Samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på nasjonal konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv i regi av NHO, 21. 03.06, Lillestrøm.

Takk for invitasjonen.

Norges nasjonalformue ligger ikke på havets bunn utenfor norskekysten. Den fins i norske klasserom, verksteder, lærebedrifter og forelesningsrom. Det er dagens elever, lærlinger og studenter som skal skape framtidens arbeidsplasser. Det er gjennom dette vi skal sikre velferd for den enkelte og for samfunnet.

De enorme omstillinger vi står overfor innen arbeids- og samfunnslivet i den globaliserte verden, stiller oss overfor mange utfordringer. Vi må være effektive, vi må ha høy kvalitet i arbeidet og vi må kunne skape nye produkter og nye tjenester. Mange land er opptatt av dette, og prøver å finne ut hvordan utdanningssystemet kan bidra.

Våren 2000 vedtok EU Lisboa-strategien, der også Norge deltar gjennom EØS-avtalen. Strategien går ut på at EU innen år 2010 skal bli ”den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial tilhørighet.”

Som en oppfølging satser EU sterkt på entreprenørskap i opplæringen, og de har definert entreprenørskap som en grunnleggende kompetanse.

Regjeringen ønsker at Norge skal være i første rekke på dette området. Vi har gode muligheter fordi det viser seg at det er noen trekk ved vårt samfunn og vår kultur som gir oss noen fortrinn:

• Vi stoler på hverandre

• Det er liten avstand til dem som har makt i samfunnet

• Ingen overdreven respekt for autoriteter – demokrati

• Mange ønsker å være med og bidra

• Stor vilje til å prøve noe nytt, for eksempel når det gjelder teknologi

• Vi har tradisjoner for et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og skoleverket når det gjelder fagopplæringen

Dette er et godt utgangspunkt for Strategi for entreprenørskap i utdanningen 2004-2008 - Se mulighetene og gjør noe med dem! Strategien er utarbeidet i et samarbeid mellom NHD, KRD og UFD og ble lansert i mai 2004.

Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi. Videre ønsker vi å motivere og inspirere opplæringsinstitusjoner, kommuner og fylkeskommuner til å planlegge og forankre opplæring i entreprenørskap i samarbeid med arbeidslivet. Strategien omfatter tiltak for alle nivå fra barneskole til universitet og høyskoler.

Visjonen for arbeidet er at det norske utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Utdanningssystemet skal bidra til verdiskaping, nyetableringer og innovasjon i Norge ved å stimulere holdninger, kunnskap og ferdigheter hos elever, studenter og lærere på alle nivåer og utvikle en kultur for entreprenørskap.

Elevbedrift, ungdomsbedrift og studentbedrift er viktige aktiviteter i entreprenørskapsarbeidet. Antallet slike bedrifter er i stadig vekst, og den største aktøren er nå Ungt Entreprenørskap (UE). UE får økonomisk støtte fra staten, fylkeskommunene og sentralt og regionalt næringsliv.

Strategi for entreprenørskap legger vekt på å samarbeide og samhandle med ulike aktører på entreprenørskapsfeltet. En undersøkelse viser at ungdom som har deltatt i ungdomsbedrift i videregående opplæring, i langt større grad enn andre etablerer egen virksomhet i voksen alder.

Men strategien legger en langt bredere definisjon av begrepet entreprenørskap til grunn enn deltakelse i bedrift. Entreprenørskapskompetanse omfatter personlige egenskaper og holdninger som evne og vilje til å ta initiativ, nytenkning og kreativitet, risikovilje og selvtillit og kunnskap og ferdigheter om hva og hvordan. Planen skal revideres våren 2006.

Dette samsvarer med det synet på opplæring som vår regjering har. Vi vil ha en skole som bygger på kunnskap, ferdigheter, arbeidsglede, mestring, selvstendighet og fellesskap. Vi har et bredt kunnskapssyn til grunn for vårt arbeid framover, fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:

• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon

• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse

• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Regjeringen vil støtte det utstrakte samarbeid mellom skoler og lokalt arbeids- og næringsliv, som skjer, blant annet gjennom NHOs partnerskapsavtaler.

Kunnskapsdepartementet støtter det arbeidet Ungt Entreprenørskap gjør for å etablere ungdomsbedrifter på skoler over hele landet. Målsettingen for programmet er å utvikle nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjonene i lokalmiljøet.

Men entreprenørskap er ikke bare viktig for å fremme innovasjon og nyskaping i arbeidslivet. Entreprenørskap er også et viktig virkemiddel for å fornye arbeidsmetodene i skolen og skaper større elevdeltakelse.

Elev- og lærlingundersøkelsen
Et svært viktig perspektiv når det gjelder tilstanden i opplæringen, er selvsagt hvordan elevene og lærlingene selv ser på sin egen situasjon. Derfor vil jeg her dvele litt ved deres egen opplevelse av læringssitasjonen.

Analyserapporten av Elevundersøkelsen 2005 Som eleven ser det gir svært interessante opplysninger om situasjonen i skolen. Rapporten ligger på hjemmesiden til Utdanningsdirektoratet og jeg vil anbefale alle å bli kjent med det som blir sagt der. I sammenheng med dagens tema vil jeg trekke fram følgende opplysninger basert på elevenes egne tilbakemeldinger:

• Mange elever opplever at undervisningen i liten grad er tilpasset deres nivå. Det gjelder særlig de som har problemer på skolen. Noen elever får ikke utfordringer, mens andre sliter med arbeidsstoff og oppgaver. Dette kan føre til avsporinger fra det faglige arbeidet, til uro og mangel på konsentrasjon. To av tre rapporterer om uro og bråk.

• Omkring hver tredje elev i både grunnskolen og videregående skole føler at de ikke får den hjelp og støtte fra lærerne, som de trenger.

• Elevenes kjennskap til målene i de ulike fagene er så mangelfull at det gir grunn til bekymring

• Kriteriene for å få ulike karakterer i fagene er lite klargjort

• Det er en klar forskjell på faglig og sosial trivsel. Ca. 50 % aksepterer det faglige arbeidet uten større entusiasme. 20 % av elevene nevner eksplisitt at de mistrives faglig.

• 95 % av elevene føler seg sosialt inkludert og trives, mens 5 % av elevene opplyser at de ikke trives og at de ikke føler seg sosialt inkludert.

Lærlingundersøkelsen viser at lærlingene trives i bedriftene og dessuten er langt mer motiverte for læring på arbeidsplass enn i skole. Samtidig har lærlingene behov for å utvikle større grad av bevissthet rundt egen læring, og det er behov for at bedriften tilpasser læringsmålene til situasjonen på arbeidsplassen.

Poenget mitt med å ta fram dette er at vi må gjennomføre en innsats på både kort og lang sikt for å utvikle norsk skole slik at sosial trivsel og faglig trivsel går hand i hand. Det er så helt tydelig at vi har et potensial her som ikke er utnyttet. Vi kan ikke slå oss til ro med at elever trives sosialt. Skolens primæroppgave er utvikling av kunnskap gjennom å legge til rette for læring hos hver enkelt.

Motivasjon
Problemet for mange elever er at de ikke ser hvorfor det er relevant å arbeide med de ulike fagene i skolen. Regjeringen har derfor gått inn for at en bred basiskompetanse skal legges til grunn for arbeidet i skolen. I denne basiskompetansen er motivasjon inkludert, fordi det er en helt nødvendig forutsetning for læring.

Vår motivasjon virker inn på vår adferd, hva vi gjør, om vi satser sterkt på noe eller ikke. Motivasjon springer ut av ulike kilder:

• interesse for en oppgave,

• ønske om å markere seg selv,

• ønske om kontakt og samarbeid med andre,

• det kan komme til nytte en gang i framtida

Uansett utgangspunkt; læring skjer uendelig mye lettere dersom vi er motivert, og derfor mener vi at det er viktig at en tar hensyn til dette i skolens arbeid. Jeg tror at partnerskapsarbeidet kan bidra til at elever lærer, og ikke minst forstår hvorfor det er viktig å lære det eller det.

Erfaringene og utfordringene med å gjennomføre partnerskap og elevbedrifter kan være avgjørende for motivasjonen til mange elever. Jeg er helt sikker på at det er mange i denne salen som kan skrive under på det! Ikke sant?

Stortingsmelding om sosial utjevning
For å sette innsatsen til dere som er her i dag inn i en større sammenheng, vil jeg ta fram en av "hjertesakene" til kunnskapsministeren. Vi planlegger nå å lage en kommende stortingsmelding om hvordan utdanning kan brukes for å skape sosial utjevning. Regjeringen er opptatt av at alle skal få like muligheter i livet – og det er også bakgrunn for at vi har startet arbeidet med en slik stortingsmelding.

Hvorfor vil vi ha en slik melding? Jo, forskingen viser at det norske utdanningssystemet ikke bidrar til sosial utjevning i den grad vi forventer og ønsker. Vi vet at bakgrunnen til elevene i stor grad bestemmer hvilken utdanning de tar, og om det fullfører utdanningen. I dag er det slik at 20 prosent av alle som begynner i videregående opplæring, ikke fullfører. Slik arbeidslivet er blitt, stiller disse siste i køen når de skal søke jobb.

Dette er svært uheldig fordi utdanning er veien inn i arbeidslivet, med muligheten til trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet.

Departementet har nå nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere fra mange organisasjoner får å se hva som kan få flere til å fullføre videregående skole. Allerede nå ser vi at det som skjer i barne- og ungdomsskolen, er med på å bestemme hvordan det vil gå i videregående.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en stortingsmelding om samme tema. Meldingen vil omfatte arbeid, velferd og inkludering. Disse arbeidene vil sees i sammenheng, og kan sammen gi synergieffekter. Det er viktig med en helhetlig satsning.

Alle skal ha de samme muligheter! Det skal ikke bety noe hvor du kommer fra, hva du heter, hvilket morsmål du har eller hva slags hudfarge du har. Skolen skal ikke reprodusere ulikhet – den skal redusere ulikheten! Å bidra til dette vil være en av Regjeringens viktigste kampsaker.

Mye kreativitet og pågangsmot ligger bak det som skal presenteres på denne konferansen. Jeg er helt sikker på at de erfaringene dere har høstet, har gitt mange et godt grunnlag for å velge videre utdanning – enten det gjelder videregående opplæring eller høyere utdanning. Jeg er sikker på at mange av dere har bidratt til å gjøre skoledagen mer interessant og givende både for dere selv og for andre.

Lykke til med konferansen! Lykke til med framtiden!