Skrive for nåtid og framtid

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på nordisk konferanse om samfunnets behov for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv i regi av Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU, 09.10.06, Trondheim.

Godfolk! Aller først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen til å åpne denne nordiske konferansen om samfunnets behov for ny kunnskap om skriving i utdanning og yrkesliv.

Å uttrykke seg muntlig og skriftlig er to av de grunnleggende ferdighetene i alle læreplanene i Kunnskapsløftet. Når det gjelder å uttrykke seg muntlig, har det blitt sagt at konkurransen er knivskarp mellom forgjenger Kristin Clemet og meg om hvem som snakker fortest på Stortinget. Trønderne er kjappe og stenografene på Stortinget har en tøff jobb, men de som er "verst" er vel Dørum og Giske. Selv om jeg knatrer ganske raskt med to fingre på tastaturet, må jeg sette ned farta når jeg skriver. Og verdien av skriving som en langsom og erkjennelsesprosess er et naturlig tema på denne konferansen.

Denne konferansen samler deltakere med spisskompetanse og spesialinteresser innen feltet skriving. Og konferansens program inneholder mange spennende innslag fra folk som er spesialister innen sitt felt. En politikers privilegium er å kunne uttale seg som generalist. Og jeg er opptatt av at vi må se bredden i et fag samtidig som vi fordyper oss i deler av faget.

I skolen er norskfaget det faget som skal ivareta opplæring i alle språkferdighetene, både de muntlige og de skriftlige. I skolen skal elevene erobre to så sentrale ferdigheter at vi faktisk i dagligtale kaller dem kunster: lesekunsten og skrivekunsten.

Undersøkelser viser at urovekkende mange elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Det er bekymringsfullt, og i Soria-Moria erklæringen peker regjeringen på betydningen av tilpasset lese- og skriveopplæring fra første klasse. En av føringene i Soria Moria-erklæringen er at vi ønsker å styrke opplæringen i fagene norsk, matematikk og engelsk. Sammenliknet med andre europeiske land har Norge et lavt samlet timetall i grunnskolen. Derfor vil vi arbeide for å utvide timetallet på barnetrinnet for å styrke elevenes læring i disse viktige fagene.

Tidlig innstats er viktig. Finland er et av de landene som gjør det best i internasjonale undersøkelser som måler grunnleggende ferdigheter. PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 viser at finske femtenåringer er i verdenstoppen både i matematikk, naturfag og leseferdigheter. Samtidig er forskjellen mellom de sterkeste og de svakeste elevene liten i den finske skolen. Og hva er det finnene gjør? Det er flere ting, men noe av det de gjør er å sette inn tiltak tidlig for elever som sliter. Dessverre har i for stor grad vært, og er, en "vente og se"-holdning i Norge. Men dette er det fullt mulig å gjøre noe med. Og det vi skal gjøre noe med. Vi skal bl.a. følge dette opp i stortingsmeldingen vi legger frem før jul om utdanning som verktøy for sosial utjevning.

På Soria Moria skrev regjeringen mye fornuftig. Våre visjoner og våre mål – og vårt syn på kunnskap, utdanning og danning. Ja, selvsagt var det kompromisser, men det som ble skrevet var tuftet på et bredt kunnskapssyn.

Dette brede kunnskapssynet kommer tydelig fram i læreplanverket for Kunnskapsløftet, som norske elever og lærere har startet arbeidet med nå i høst. For kunnskap er mer enn det man lærer på skolen, kunnskap er mer enn fakta. Det er også derfor vi har fått innført sosial og kulturell kompetanse som en del av det nye Del II av læreplanverket – Prinsipper for opplæringen.

Norskfaget er et helt grunnleggende fag – på alle årstrinn fra 1. klasse og gjennom videregående opplæring får elevene mulighet til å utvikle grunnleggende ferdigheter som digital kompetanse, å uttrykke seg muntlig, å lese og – å skrive. Den nye, gjennomgående læreplanen i norsk ivaretar hensyn til både kunnskap, ferdigheter og dannelse. Slik blir faget en felles arena for både individuell læring og fellesskapsopplevelser. Og skriving er helt sentralt. La meg gi et par eksempler fra læreplanen i norsk:

• Etter 4. årstrinn skal eleven kunne ”skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst”
• Og etter Vg1 skal alle elever kunne ”mestre ulike skriveroller som finnes i skolens offentlighet og i samfunns- og arbeidsliv”

Å mestre de grunnleggende ferdighetene er en forutsetning for læring i alle fag. Dette illustrerer at skolen har et samlet, tverrfaglig ansvar for å utvikle også skriveferdigheten.

La meg sitere fra læreplanen i naturfag : ”I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale”. Og i læreplanen i matematikk står det: ”Å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk innebærer å løse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer”.

Denne innføringen av et sterkt tverrfaglig fokus på grunnleggende ferdigheter i skolen utfordrer den tradisjonelle fagbås-tenkingen. For tradisjonelt har lesing, skriving og muntlige ferdigheter vært norskfagets kjerneområde, et ansvar som nå norsklæreren skal dele med andre faglærere. Det fører til at vi må forsøke å avklare hva som er det spesifikt norskfaglige ansvaret.

En studie gjennomført ved Senter for atferdsforskning i Stavanger peker på at det er sterke sammenhenger mellom et barns språklige og sosiale kompetanse. Evnen til å kommunisere gjennom språk påvirker sosial mestring hos små barn. En annen rapport fra Pedagogisk forskningsinstitutt i Oslo setter søkelyset på sammenhengen mellom tidlig språkstimulering og livslang læring. Den spør: Hvilke språklige erfaringer i førskolealder forbereder barn for å lese og lære av komplekse tekster på høyere klassetrinn? Forskning peker på betydningen av tidlig språkstimulering for leseferdighet og sammenhengen mellom språk og sosial deltakelse.

Ulike tiltak for å stimulere lesing har hatt positiv virkning, men fortsatt er flere gutter enn jenter under bekymringsgrensen, og det er betydelige forskjeller mellom gode og dårlige lesere i en klasse. Særlig er det viktig å få flere gutter til å lese mer. Den nasjonale strategien ”Gi rom for lesing!”, som mange av dere kjenner, inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for mer lesing og stimulere til formidling av litteratur. Evaluering av strategien viser at denne satsingen har hatt positiv virkning, og vi ønsker å videreføre effektive tiltak fra denne strategien.

Barn og unge er framtidas språkbrukere. Regjeringen satser sterkt på utbygging av barnehager – og ansvaret for barnehagepolitikken er som kjent flyttet inn i Kunnskapsdepartementet. Dette har vi gjort ikke minst fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle samfunnsgrupper. Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver beskriver arbeidet med å utvikle språklig kompetanse hos barn med ulik bakgrunn. Den beskriver også konkrete kompetansemål for kommunikasjon og tekst. Aktiviteter knyttet til dette arbeidet skal bidra til at barna for eksempel skal få utvikle begrepsforståelse og ordforrådet sitt.

Gode basisferdigheter opparbeidet i barne- og ungdomsårene legger et godt grunnlag for videre læring, for livslang læring. Språkferdigheter er nøkkelen til videre utdanning, deltakelse i yrkesliv, demokrati og samfunnet for øvrig og kan derfor bidra til sosial utjevning. Imidlertid viser ALL-undersøkelsen fra OECD at det i Norge er over 400 000 voksne som har så dårlige ferdigheter innenfor lesing og regning at de har problemer med å møte kravene i arbeidslivet. Disse står i reell fare for å bli ekskludert og mange vil ha problemer med å komme seg inn i arbeidslivet igjen dersom de faller utenfor.

Dette er et samfunnsproblem som regjeringen er svært opptatt av. I statsbudsjettet for 2007 har vi derfor foreslått å bevilge 35 millioner til Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Programmet ble satt i gang i våres og skal bidra til at flere voksne får de nødvendige ferdighetene i regning, lesing, skriving og bruk av IKT. Det langsiktige målet er at ingen voksne skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende grunnleggende ferdigheter. Budsjettforslaget for 2007 innebærer en økning på 10 millioner som skal gå til styrking og utvidelse av programmet.

Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet ble satt i gang i mai i år, og responsen viser at det er stort behov for denne typen tiltak. Jeg hadde gleden av å være med å lansere programmet på Arcus, det tidligere Vinmonopolets produksjonsbedrift i Oslo.

Her viste en kartlegging som bedriften gjennomførte at rundt en tredjedel av de som jobbet i produksjonen hadde svake lese- og skriveferdigheter. Samtidig opplever de ansatte stadig nye krav til lesing, skriving og bruk av IKT. Tidligere var det for eksempel ikke store krav til leseferdigheter for de som kjører truck på lageret. I dag sørger ny teknologi for at bestillinger på enkeltflasker til ulike restauranter kommer rett inn på dataskjerm i truckens førerhus. Da blir leseferdigheter en nødvendighet for å beherske arbeidet.

Mange sliter med lese- og skrivevansker. Til tross for all kunnskapen vi har fått gjennom de siste årene om dette, er området fortsatt tabubelagt, og mange har utviket strategier for å skjule lese- og skrivevanskene sine. Det er vanskelig å motivere dem som har behov for det til å delta i opplæring. Mange har dårlige erfaringer fra skolebenken og ønsker ikke tradisjonell undervisning.

Vi må derfor legge til rette for tilpasset opplæring slik vi har gjort gjennom Program for basiskompetanse. Her skal opplæringen, så langt det lar seg gjøre, skje på arbeidsplassen og være relatert til det daglige arbeidet. Den enkelte skal se nytten av opplæringen. Mer kunnskap om lesing og skriving i arbeidslivet vil bidra til å utvikle bedre tilpasset opplæringstilbud. Dette temaet vil bli drøftet nærmere i forbindelse med stortingsmeldingen om sosial utjevning.

Som alle her er vel kjent med, er arbeids- og samfunnslivet mer skriftdominert en noen gang tidligere, og stadig nye samfunnsområder blir skriftliggjort, først og fremst på grunn av IKT. Behovet for allsidige lese- og skrivekompetanser øker dermed kraftig.

Innenfor stadig flere yrker og sektorer opplever vi større krav til rapportering og bruk av skjema. Økt bruk av IKT generelt i alle sektorer gjør at det stilles høyere krav til lese- og skriveferdigheter. Innføringen av nytt og moderne produksjonsutstyr i en bedrift krever evne til å lese og formidle manualer og instruksjoner knyttet til bruken av utstyret, men også knyttet til instruksjoner som er avgjørende for arbeidstakerens sikkerhet og helse.

I tillegg er det en økende andel yrker og karriereveier som krever skriveferdigheter langt utover et grunnleggende nivå. Hvis norsk forskning, eller for den saks skyld konsulentbransjen i Norge, skal kunne hevde seg i en stadig mer internasjonal konkurranse, må kunnskapsarbeiderne våre ha svært gode skriveferdigheter.

I skolen fører digitaliseringen til at det blir skrevet mer enn før i mange fag, og den uformelle kommunikasjonen er mer skriftlig enn tidligere, ikke minst blant ungdom. I alle fag er det et mål å kunne presentere et emne godt, uansett hvilket emne det dreier seg om, muntlig eller skriftlig. Samtidig fører økt bruk av IKT til endringer i lese- og skrivevaner, noe som vil bli forsterket gjennom Kunnskapsløftets innføring av å kunne bruke digitale verktøy som egen grunnleggende ferdighet.

La meg også si noen ord om lærerutdanningen og norskfaget. Nettopp fordi norskfaget er så grunnleggende for tenking, forståelse, opplevelse og kommunikasjon – og dermed også danning og demokrati - har det alltid stått sentralt i allmennlærerutdanningen. I den siste lærerutdanningsreformen i 2002 ble norsk videreført med et obligatorisk fag med omfang på 30 studiepoeng. Rammeplanen for norsk vektlegger at studentene skal kunne legge til rette for at elever utvikler gode skrivestrategier og skriveglede. Studentene skal også kunne arbeide systematisk med varierte opplæringsstrategier for skriveopplæring, og kjenne til hvordan man kan forebygge skrivevansker. I tillegg kan studentene velge å bygge videre på norskfaget i den valgfrie delen.

Begynneropplæringen er styrket ved innføring av en ny obligatorisk studieenhet i grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring på 10 studiepoeng i allmennlærerutdanningen. Gjennom denne studieenheten skal studentene videreutvikle evnen til å vurdere kvaliteten i skriveopplæringen. Også i førskolelærerutdanningen er norsk obligatorisk med 15 studiepoeng. Førskolelærere som skal arbeide i skolen, må ta et års videreutdanning. Her er 30 studiepoeng øremerket grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring.

I lærerutdanningen utvikles det nå en rekke fagdidaktiske mastergrader, blant annet i grunnskolens norskfag (blant annet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag). Slike nye profesjonsrettet mastertilbud vil øke fagpersoners muligheter til FoU-arbeid. Både Utdanningsdirektoratet og Norsk forskningsråd har etablert program som gir lærerutdanning og skole/barnehage muligheter til tettere samarbeid om FoU. Mastertilbudene vil også gi oss en arena for drøfting, spredning og formidling av ny nasjonal og internasjonal kunnskap på feltet.

Det er grunn til å tro at akademisk skriving har fått økt oppmerksomhet i høyere utdanning etter innføringen av Kvalitetsreformen. Dette skyldes både vektleggingen av tett oppfølging av studentene, bruk av mappevurdering og økt skriftlig kommunikasjon ved hjelp av IKT.

En komité nedsatt av Universitets- og høgskolerådet har avlagt rapporten ”Framlegg til ein språkpolitikk for universitet og høgskolar i Norge”. I rapporten viser komiteen til den omtalte kvalitetsprisen som UiB vant for akademisk skiving. Det blir tilrådd at høyere utdanningsinstitusjoner bør etablere kurs for å utvikle språk- og tekstkompetanse til studentene, for eksempel etter modell av prosjektet ved UiB. Med tanke på hvilken betydning nettopp uttrykksferdighetene til studenten betyr både for den enkelte og for et levende demokrati, er det viktig at institusjonene griper tak i denne utfordringen. En slik oppmerksomhet bør også medføre økt forståelse for betydningen av FoU på dette feltet.

Jeg tror som jeg sa innledningsvis at det er viktig å se helheten i norskopplæringen. I dag har vi ulike støttetiltak som strategier og nasjonale sentre som bidrar til viktig kompetanseutvikling innen norskfaget i grunnopplæringen. Flere nasjonale sentre forvalter fagområder som hører inn under norskfaget. Vi har en lesestrategi og senter for leseforskning. Vi har nynorsksenter og under utvikling en strategi for nynorsk i opplæringen. Vi har også et senter og en strategi for fremmedspråklige elever, hvor språkopplæring er et viktige område. Høyskoler og universiteter har vært representert i arbeidsgruppene som har utarbeidet strategiene, og de er sentrale aktører i gjennomføringen av ulike tiltak, også innenfor forskning på ulike områder der vi har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag.

I januar fikk jeg overlevert en rapport om helheten i framtidas norskfag fra en arbeidsgruppe ledet av Fylkesmannen i Rogaland – og ny styreleder i Språkrådet - Tora Aasland. Rapporten inneholder hele 27 anbefalinger. En av anbefalingene er at det foretas en gjennomgang og evt. justering av mandatene og utviklingsoppgavene til sentrene, slik at vi sikrer god kommunikasjon, samarbeid og koordinert innsats. Det tror jeg er viktig.

Regjeringen mener at det er på tide med en bred debatt og en samlet vurdering av ulike språkpolitiske spørsmål både når det gjelder nasjonalspråk, morsmål og fremmedspråk. Og Kunnskapsdepartementet samarbeider nå med Kulturdepartementet om en ny stortingsmelding om norsk språk og språkpolitikk. Den skal legges fram til våren. Det er første gang på over tretti år at en regjering kommer med en egen stortingsmelding om språkpolitikk i Norge!

Rapporten om framtidens norskfag vil bli fulgt opp i denne meldingen. Ett forslag fra arbeidsgruppen bak rapporten er at det opprettes et eget norskfaglig kompetansenettverk med ansvar for løpende informasjonsutveksling og etterutdanning og en årlig konferanse om norskfag fra barnehage til universitet. I ettertenksom skriving av stortingsmeldingen lover vi å reflektere over dette.

Ett annet forslag er opprettelse av et nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning for å styrke og samordne arbeidet med allsidig norskfaglig og tverrfaglig skriving i skolen. Vi har fått innspill fra fagmiljøer om behovet for et slikt skrivesenter. I skrivingen av stortingsmeldingen om språk og språkpolitikk kan vi love at vi skal vurdere dette forslaget nøye.

I vurderingen av et nytt skrivesenter hører også spørsmålet om en evt. ny nasjonal strategi som knytter konkrete tiltak til et slikt senters ansvarsområde. Men jeg gjentar at det er viktig at vi nå tar oss tid til å vurdere helhet og sammenheng i norskfaget. Og vi må ta oss tid til å drøfte hvilke tiltak som er best egnet til å styrke grunnleggende skriftlige så vel som muntlige ferdigheter både i norskfaget og i alle fag.

Dette vil vi også vurdere i språkmeldingen, som jeg regner med denne forsamlingen vil være interesserte lesere av……og kanskje skrive noe om!

Lykke til med konferansen!