Snart i mål!

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på nasjonal utbyggingskonferanse for barnehager i regi av Kunnskapsdepartementet og KS, 23. oktober 2006, Gardermoen.

Ærede kommunerepresentanter, godtfolk!

Det er en stor glede for meg å møte så mange av landets ordførere og rådmenn.

Kommunene har gjort en formidabel innsats det siste året for å øke barnehagedekningen. Det bygges barnehager som aldri før – og kreativiteten er stor for å komme i mål. Det ansvaret kommunene nå viser, gir meg stor tro på at vi endelig, etter snart 20 år, skal krysse målstreken.

Barnehage-Norge går så det suser. Et raskt "snapshot-bilde" viser en barnehagevirkelighet vi ikke trodde var mulig for få år siden:

• Et Barnehageløft for hele sektoren: Full dekning, høy kvalitet og lav pris, i løpet av 2007.
• Rekordhøy utbygging av nye barnehageplasser i 2005 : vel 13 500 heltidsplasser og 10 400 nye barn med plass i barnehage. 10 400 familier som fikk et trygt og godt omsorgstilbud.
• 228 145 barn har plass i barnehage, det er snart 80 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år.
• Foreldrebetalingen er redusert kraftig. Bare for få år siden var det ikke unormalt å betale over 4000 kroner for plassen.
• Vi opplever rekordhøy søkning til førskolelærerutdanningen i høst.
• Samtidig med utbygging og lav pris: offensiv satsing på kvalitet, ny rammeplan og kompetansesatsing i alle ledd.
• Det er lagt fram et rekordbudsjett på 18 milliarder kroner til sektoren – i tillegg kommer milliardene kommunene legger inn.

Aldri har vi vært så nære målet som nå!
I statsbudsjettet for 2007 er det lagt til rette for den høyeste utbyggingen av barnehageplasser noen sinne. Bevilgningene til barnehagene foreslås økt med 3,2 milliarder kroner. Av dette er 1, 24 milliarder til utbygging av nye plasser. Milliardene skal forhåpentligvis gi oss 19 300 nye plasser og 15 800 NYE barn.

For å sikre kommunene og private barnehageeiere forutsigbare rammevilkår , blir alle statstilskudd videreført i 2007. Det innebærer at satsene for driftstilskudd prisjusteres, maksimalsatsene for investeringstilskuddet videreføres på samme nominelle nivå som i 2006 og skjønnsmidlene blir videreført.

I dialog med landets kommuner, og særlig med storbyene, har vi sett at faste plasser i midlertidige lokaler er en god løsning for å få på plass den siste utbyggingen. Mange steder, og særlig i sentrale strøk, vil det ta tid å etablere lokaler til permanente barnehageplasser. Vi foreslår å opprette en ny tilskuddsordning til faste plasser i midlertidige lokaler. Kravet til kvaliteten på og innholdet i disse plassene er det samme som for plasser i permanente barnehagelokaler. Det kan være et alternativ å fire noe på kravet til utearealet, men kravet til sikkerhet på utearealene må være tilstrekkelige.

Tildeling av tilskudd forutsetter at det er konkrete planer om å etablere en permanent barnehage. Satsen for tilskuddet er satt til 8400 kroner per barn for en heltidsplass og 4200 kroner per barn for en deltidsplass. Vi foreslår at ordningen trer i kraft fra 1. januar 2007, og det vil komme et eget rundskriv om reglene.

Nye tall fra Asplan Viak om utbygging og ventelister er nylig offentliggjort. Asplan vil kommentere disse nærmere i neste innlegg, MEN, jeg må knytte noen ord til tallene: For det første er det veldig gledelige tall. Foreløpige tall viser at det fra januar til september i år ble etablert 9 137 nye heltidsplasser. Kommunene forventer at om lag 5 300 nye plasser vil tas i bruk resten av året. Det gir en vekst i kapasiteten for hele 2006 på nær 14 5000 plasser. Det er over anslaget i budsjettet for 2006, som legger opp til 13 500 nye plasser.

De nye tallene viser at om lag 18 000 barn står på venteliste, men vi tror at dette kan synke til om lag 12 100 barn ved årsskiftet. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2007 lagt inn at 15 800 barn skal få plass i løpet av 2007. Holder disse prognosene stikk, er vi der!

Regjeringens Barnehageløft er ambisiøst: Full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris, i løpet av 2007. Framdriften for Barnehageløftet er slik:

• Regjeringens mål er at alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptaket våren 2007, vil få plass i løpet av 2007. Dette er også regjeringen definisjon på full barnehagedekning. Definisjonen er Regjeringens måleverktøy og ingen permanent definisjon, verken for stat eller kommune. Kommunene har allerede en plikt i barnehageloven til å skaffe et tilstrekkelig antall plasser. Barnehagetilbudet skal utvikles i tråd med lokale forhold og prioriteringer, men samtidig ta hensyn til nasjonale føringer.
• Det tas sikte på at de statlige tilskuddene innlemmes i rammefinansieringen til kommunene fra 1. januar 2009, forutsatt at målet om full barnehagedekning er nådd. Det bør være sammenheng mellom det finansielle ansvaret og det framtidige ansvaret til kommunene for å oppfylle retten til barnehageplasser.
• Det tas sikte på at lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft 1. januar 2009. Dette vil være en rett til plass for den enkelte som skal korrespondere med den plikten kommunene i dag har i barnehageloven til å sørge for et tilstrekkelig antall plasser.

Kreativitet i barnehageutbyggingen
Full barnehagedekning innen utgangen av 2007 vil trolig kreve enda høyere og raskere utbygging av nye plasser enn den som fant sted i 2005. Til tross for stor innsats, opplever mange kommuner at ventelistene vokser.

Lavere pris, ønske om heltidsplass og flyttestrømmer i befolkningen er noen av faktorene som påvirker behovet for barnehageplasser. Det er en utfordring for mange kommuner, noen av dere har vært i mål – og opplever igjen økende ventelister. Andre trodde målet var nært, så tar det lenger tid enn forutsatt. Her vil jeg benytte anledningen til å rose dere som har vært i mål, som har vært frontsoldater, og som mange kommuner har mye å lære av.

Hammerfest hadde full dekning, ja, sågar overdekning. Barnehager ble midlertidig lagt ned. Så kommer Snøhviteventyret, og kommunen opplever babyboom og stor tilflytning. Politikerne og administrasjon snur seg på hælen, gjenåpner barnehager, bygger på: og kan skryte av et solid barnehagetilbud. Det har vært et viktig salgsargument for kommunen.

Kristiansand var den første storbykommunen som passerte målstreken. Systematisk arbeid gjennom flere år ga resultater. Som ordføreren sier: "Det ligger mye meningsfylt nærings-, integrerings- og likestillingspolitikk i å satse på barnehager."

Oslo på sin side har hatt en sterk økning i fødselstallene og ligger an til å få så mye som 1000 flere fødsler enn først anslått i SSBs middel-prognose. Hele 26,3 pst av alle fødsler kommer i Oslo og Akershus, det er en økning på mer enn 40 pst på drøyt 20 år. I tillegg har vi mer flytting fra land til by enn omvendt, og en større andel bor og vokser opp i storbyregionene.

Regjeringen har gitt seg selv stramme tidsfrister i så henseende. Som ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø sa på toppmøtet om barnehager: "Vi er nødt til å lage oss stor fallhøyde hvis vi skal komme i mål. Det er i seg selv en motivasjon for handling."

Herman Kristoffersen har også sagt at hvis ikke kommunen klarer å skaffe nok barnehageplasser, så får ungene komme på kjøkkenet hans.

Og apropos fallhøyde; en ordfører som virkelig har skapt stor fallhøyde for seg og sine er ordfører Rita Ottervik i Trondheim. Kommunen har vedtatt tydelige definisjoner på hva det vil si å ha full dekning:

Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2006, skal få tilbud om en plass innen utgangen av 2006. OG: Alle som søker om barnehageplass innen fristen 1. mars 2007, skal få tilbud om plass innen 1. august 2007.

Klare datoer og stramme frister har presset kommunen til å ta et krafttak. En annen suksess-faktor i Trondheim er det gode samarbeidet tverrpolitisk og på tvers av etatene. Rådet fra ord-fører Ottervik er klart: "Vær tydelig politisk på at dette skal vi få til. Ta "fighten" med å finne arealer til barnehagene."

Jeg er veldig imponert over den kreativiteten norske kommuner legger for dagen: Sørum kommune starter midlertidig barnehage i andreetasjen i et alderspensjonat. Når det var pleie- og omsorgssjefen som stod bak, sier det mye om tverrfaglig samarbeid. Oslos byråd for barn og utdanning, Torger Ødegaards utålmodighet har resultert i en rekke spennende prosjekt. En av hans suksessfaktorer er: "Akkurat som man bygger boliger i nedlagte fabrikklokaler, kan man skape trygge og gode barnehager i disse byggene." Og både Oslo og Bergen er nå i kontakt med større eiendomsbesittere for å finne ledig kapasitet.

Vi har et konstruktivt og framtidsrettet samarbeid med KS. Nylig ble det undertegnet en forpliktende samarbeidsavtale om barnehageløftet mellom Regjeringen og KS. Avtalen gir oss et felles verktøy som bidrar til etablering av tilstrekkelig antall barnehageplasser med høy kvalitet til lav pris.

Statsministeren har manet til dugnadsånd: rigide regler og byråkratiske prosesser som trekker unødvendig ut, skal opp i lyset. For eksempel er vi nødt til å se fleksibelt og kreativt på utearealet. Jeg minner om at det går an å søke om midlertidig bruksendring fra plan- og bygningsloven. Barnehageloven gir en veiledende norm for utearealet, og kommunen må vurdere hva som er best for barna og barnehagen. I tette bystrøk kan det være vanskelig å finne egnede lekeareal rett utenfor døra. Parker, skogholt osv. kan være gode alternativ.

Et godt eksempel er fra Frostaveien barnehage på Lademoen i Trondheim: En midlertidig barnehage uten umiddelbar tilknytning til lekeplass, men der deler av tilliggende fotballbane-, grønt- og friareal ble gjort om til uteareal for barnehagen. Når jeg ber dere vurdere disse mulighetene, er det ikke for at det skal gå på bekostning av kvaliteten – men det er lov å tenke kreativt. Som Trondheim kommune sier: "Bryt med administrative rutiner, men følg lover og regler."

Så har vi det paradokset som mange av dere opplever: Småbarnsfamiliene vil ha barnehagene i tøffelavstand, samtidig vil ikke nærmiljøet ha barnehager i sin midte på grunn av støy, trafikk osv. Her er nøkkelen igjen god samordning og dialog. Og få opparbeidet gode areal til barnehageformål, kan også øke bomiljøets verdi. Jeg tror det er mye å hente i "salgsargumenter:" Kan man bygge en fleksibel barnehage som kan være et forsamlingslokale eller ungdomsklubb på kveldstid? Hva med et uteområde som appellerer til fantasien for småbarnsforeldre på søndagstur?

Hvorfor barnehager
Vi kan pøse på med milliarder til barnehageutbygging, men skal vi lykkes med Barnehageløftet, er høy kvalitet selve nøkkelen til suksess. Barnehagepersonalet, med førskolelærerne i spissen, skal sikre barn og foreldre, nærmiljø og storsamfunn barnehager som kan legge grunnlaget for livslang læring.

I år har vi fått en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver som jeg har stor tro på. Det er et godt verktøy som skal sikre fortsatt høy kvalitet i barnehagene våre.

Men en plan er ikke nok i seg selv, vi må også satse systematisk på kompetanseoppbygging, på utdanning og på forskning. Styrkingen av midler til kompetanseutvikling med om lag 50 millioner kroner i 2006, vil bli videreført på samme nivå i 2007. I høst starter vi arbeidet med en strategi for kompetanseheving i alle ledd i sektoren. Kunnskap og kompetanse er bærebjelken for gode barnehager, og her skal vi ha fullt fokus i årene som kommer.

"Regjeringens løfter om full barnehagedekning vil føre til færre førskolelærere per barn, og dermed dårligere kvalitet på barnehagene." Dette argumentet har jeg blitt møtt med i det siste.

Personaltettheten målt i antall barn per årsverk er relativt stabil. Antall førskolelærere har økt med nærmere 1 500 personer fra 2004 til utgangen av 2005. SSB har gjort en framskriving av tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet for lærere. Denne tilsier at det i perioden fram mot 2015 ikke vil bli mangel på førskolelærere.

Men: Vi må ha kompetente og engasjerte førskolelærere. Det har vi i dag, men vi må sørge for at vi har mange nok i framtida og at de får faglig påfyll i den uhyre viktige jobben de gjør. Vi er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Regjeringen vil derfor innhente mer kunnskap om rekruttering til og frafall fra førskolelæreryrket og behovet for førskolelærere i en fullt utbygd sektor. Den jobben har vi startet opp, og vi skal utarbeide en todelt tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere. Målet vårt er at andelen pedagoger i barnehagen opprettholdes og er i tråd med dagens krav og at andelen deretter kan økes reelt.

Tall fra samordna opptak viser at søkere som hadde førskolelærerutdanning som første valg, økte med 32 pst i 2006. Det er rekordhøyt! Jeg er temmelig sikker på at all fokuset på barnehager har gjort førskolelæreryrket mer attraktivt. Førskolelæreryrket er et yrke for framtida.
Det er opprettet 80 nye studieplasser i 2006, og det desentraliserte studietilbudet er styrket. I tråd med det nye utdanningskravet i barnehageloven, er det satt av midler til nye studieplasser for videreutdanning i barnehagepedagogikk for personer med annen treårig pedagogisk utdanning som ønsker arbeid i barnehage som pedagogisk leder. Utdanningen er nettbasert. Vi håper at det på sikt vil være med på å bedre pedagogsituasjonen i barnehagene. Jeg håper også at satsingen vil gi viktige utviklingsmuligheter for høyskolene i regionene.

I budsjettet for 2007 videreføres barnehage-forskningen i regi av Velferdsprogrammet og praksisrettet forskning i regi av Norges Forskningsråd. Det er forbausende hvor lite vi vet om sektoren. Blant annet må vi få mer kunnskap om det som skjer i barnehagene. En av de store endringene som skjedde da vi flyttet barnehagesektoren til Kunnskapsdepartementet, var at barnehagene ble mer synlige som arena for læring. Det forplikter oss i årene som kommer. Forplikter oss til å sette i verk forskning, forsøks- og utviklingsarbeid som kan dokumentere barnehagevirksomheten. Dette er en nødvendig del av arbeidet med å bygge opp kunnskap om sektoren for å sette inn nødvendige tiltak og virkemidler. Vi må vite mer om hva som fungerer, hva som er bra og hva vi bør gjøre mer av.

Uten barnehagene stopper Norge
Jeg har hittil sagt mye om virkemidlene. Om milliarder til utbygging og kraftig satsing på kvalitet – kunnskap og kompetanse. En kan fort bli blendet av tiltakene og miste fokuset på det egentlige målet. For å holde tempoet oppe i utbygging og utvikling av sektoren, tror jeg det er nødvendig å løfte blikket. For: Barnehagen har et langt videre samfunns-perspektiv enn et trygt omsorgs- og pedagogisk tilbud for barn. Vi vet hvor viktig barnehagetilbud er for sosial utjevning, for barns utvikling og det å lykkes i skolen. Og vi vet hvor viktig det er å sette inn eventuelle tiltak tidlig.

Jeg tror vi har vært for tålmodige og lent oss tilbake med en "vente- å- se- holdning." Vi har håpet og trodd at tilpasningsvansker, dårlig læringsutbytte og så videre "går over". Men det går ikke over! Det viser utallige statistikker om barn og unge som har kommet skjevt ut fra starten av. Ny forskning viser at tidlige erfaringer og relasjoner har stor betydning for et ungt menneskes læringsmuligheter. Kommer man skjevt ut som liten, øker det sannsynligheten for å bli hengende etter i ungdomsårene, for å stille svakt i arbeidslivet og sannsynligheten for å bli en økonomisk belastning for samfunnet øker.

Regjeringen skal denne høsten legge fram en stortingsmelding om sosial utjevning. Her tar vi et helhetlig grep fra barnehage til universitet. Utdanning er nøkkelen til like muligheter.

Det er et paradoks at barnehagens samfunnsøkonomiske betydning sjelden blir fokusert i debatten om barnehagepris og barnehagekostnader. Det er nemlig ikke slik at barnehager bare er en ren utgiftspost. En undersøkelse som NTNU nylig har foretatt, viser at for hver krone fellesskapet bruker på barnehager, får vi mellom 1,4 og 4,5 kroner tilbake, altså en avkastning på mellom 40 og 350 prosent. Og for å sitere Drammensordfører Tore Opdal Hansen: " Den dagen vi kan si at alle barn i Drammen får barnehageplass, vil vi få et konkurransefortrinn til andre byer!"

Både samfunnet og enkeltindividet tjener på at vi satser på barnehager. Barnehagene bidrar til et godt og variert arbeidsliv, til levedyktige distrikt og til en god eldreomsorg og et godt helsevesen i kommunene. For å bruke et gammelt slagord: ”Uten barnehagene stopper Norge.”

Norge får god omtale i en ny OECD-rapport som har sett på alle aspekter ved vår barnehagepolitikk. God dekning, en helhetlig tilnærming til læring og omsorg og god kvalitet for alle aldersgrupper blir spesielt trukket frem. Norge fremheves sammen med de nordiske landene fordi vi har helhet og sammenheng når det gjelder omsorg og læring. I tillegg utmerker Norge seg med at det offentlige gir store økonomiske bidrag til barnehageområdet.

Avslutning
Den rekordhøye utbyggingen hadde ikke vært mulig uten et tett og godt samarbeid mellom stat og kommuner og en felles forståelse av betydningen av barnehager.

Men: Jobben med barnehagene avsluttes ikke i 2007. Vi må fortsatt holde høyt fokus på utbygging og utvikling i årene som kommer. Full barnehagedekning er ikke et statisk mål. Utfordringen for dere er å dimensjonere sektoren slik at dere står rustet til å møte endringer.

Nå står vi foran den siste sluttspurten. Vi har klart tre ting som få trodde var mulig: Både høy utbyggingstakt, høy kvalitet og lavere pris.

Barnehageutbygging følger ikke partipolitiske skillelinjer. Det er tverrpolitisk enighet om at vi skal ha full dekning. Det gir meg stor tro på at vi skal klare å innfri et av politikkens eldste løfter. Om ett år skal dere si til hverandre: We got the job done.

Derfor: takk for oppmerksomhetene og "let's do it!"