Åpningstale ved statsråd Øystein Djupedal på Landslaget for norskundervisningen (LNU) – landskonferanse 10.03-06.

Først vil jeg få lov til å takke for invitasjonen til å åpne denne landskonferansen som har som tema ny læreplan i et helt sentralt fag, nemlig norskfaget. Dette er et fag som i høyeste grad står på dagsordenen - i skolenorge, i media - og i Regjeringskvartalet. Det er ingen tvil om at en av skolens hovedutfordringer er å lære elevene godt norsk!

På nyåret leste jeg med interesse en kronikk av to forskere om de nye læreplanene i norsk. Forskerne skriver bl.a. at de håper at debatten om innholdet i norskfaget vil dreie seg om mer enn en debatt for eller imot Ibsen. Det er jeg helt enig i, og regner med at denne konferansen vil bidra til det!

Regjeringens syn på kunnskap, utdanning og danning
Soria Moria-erklæringen slår fast regjeringens syn på kunnskap, utdanning og danning. La meg kort sitere fra denne:

”En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Regjeringen vil arbeide for en mangfoldig fellesskole. Hver menneske er unikt og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt. Vi vil bidra til en enda bedre skole og fagopplæring, hvor alle barn og unge lykkes. De fremste kjennetegnene skal være kunnskap og ferdigheter, arbeidsglede og mestring, selvstendighet og fellesskap.”

Regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn.

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
• Og, ikke minst, kunnskap er evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.”

Den nye læreplanen i norsk gjenspeiler etter mitt syn nettopp dette brede synet på kunnskap. Fordi den ivaretar hensyn til både kunnskap, ferdigheter og dannelse. Slik blir faget en felles arena for både individuell læring og fellesskapsopplevelser.

Og en konsekvens er at norsklæreren får en svært viktige oppgave både som språklærer og kulturbærer.

Jeg ønsker at nettopp dette brede kunnskapssynet skal komme tydelig fram i læreplanverket. Derfor er bl.a. sosial og kulturell kompetanse beskrevet i den nye Del II av læreplanverket – Prinsipper for opplæringen - som nå er sendt på høring. Jeg oppfordrer dere til å komme med innspill, slik at denne viktige delen av læreplanverket blir så god som mulig.

En av føringene i Soria Moria-erklæringen er at vi ønsker å styrke opplæringen i fagene norsk, matematikk og engelsk. Sammenliknet med andre europeiske land har Norge et lavt samlet timetall i grunnskolen og vi vil derfor gradvis å utvide timetallet på barnetrinnet til gjennomsnittlig 28 uketimer for å styrke elevenes læring.

Forskning peker på betydningen av tidlig språkstimulering for leseferdighet og sammenhengen mellom språk og sosial deltakelse. Gode leseferdigheter er nøkkelen til videre utdanning, deltakelse i yrkesliv, demokrati og samfunnet for øvrig og kan derfor bidra til sosial utjevning. Dette vil jeg se nærmere på både i forbindelse med en generell timetallsutvidelse og i en Stortingsmelding om sosial utjevning som vil bli lagt fram i løpet av året.

Språkopplæringen er viktig i barnehagen
Barn og unge er framtidas språkbrukere. Regjeringen satser sterkt på utbygging av barnehager – og ansvaret for barnehagepolitikken er som kjent flyttet inn i Kunnskapsdepartementet. Dette har vi gjort ikke minst fordi vi ønsker et bredt utdanningssystem som inkluderer og gir støtte til alle samfunnsgrupper.

En fersk studie gjennomført ved Senter for atferdsforskning i Stavanger peker på at det er sterke sammenhenger mellom et barns språklige og sosiale kompetanse. Evnen til å kommunisere gjennom språk påvirker sosial mestring hos små barn. En annen fersk rapport fra Pedagogisk forskningsinstitutt i Oslo setter søkelyset på sammenhengen mellom tidlig språkstimulering og livslang læring. Den spør: Hvilke språklige erfaringer i førskolealder forbereder barn for å lese og lære av komplekse tekster på høyere klassetrinn?

Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som jeg for øvrig er veldig stolt av, beskriver arbeidet med å utvikle språklig kompetanse hos barn med ulik bakgrunn. Den beskriver også fem konkrete kompetansemål for kommunikasjon og tekst. Aktiviteter knyttet til dette arbeidet skal bidra til at barna for eksempel skal få utvikle begrepsforståelse og ordforrådet sitt.

I skolen skal elevene erobre lese- og skrivekunsten. Undersøkelser viser at urovekkende mange elever går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Det er bekymringsfullt, og i Soria-Moria erklæringen peker Regjeringen på betydningen av tilpasset lese- og skriveopplæring fra første klasse. Jeg har allerede nevnt at vi vurderer om en timetallsutvidelse på barnetrinnet skal inkludere tiltak for å bedre leseopplæringen.

Ulike tiltak for å stimulere lesing har hatt positiv virkning, men fortsatt er flere gutter enn jenter under bekymringsgrensen, og det er betydelige forskjeller mellom gode og dårlige lesere i en klasse.

Særlig er det viktig å få flere gutter til å lese mer. Strategien ”Gi rom for lesing!”, som mange av dere kjenner, inneholder en rekke tiltak som skal bidra til å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for mer lesing og stimulere til formidling av litteratur.

Jeg hadde et møte med lederen i foreningen !Les i januar, og ble imponert over det arbeidet som gjøres. Han fortalte om bl.a. ”Ungdommens kritikerpris” og jeg synes det er morsomt å registrere at årets pilotprosjekt har blitt en suksess. 1. mars kåret norske elever i videregående Roy Jacobsens ”Hoggerne” til 2005s beste bok. ”Elegante, virkelighetsnære og strålende skildringer som gir oss bakoversveis og frysninger nedover ryggsøylen”, sa jurymedlemmene fra Stavanger Katedralskole om boka under prisutdelingen.

Hva er det elevene ser på som nyttig og interessant? Rapporter tyder på at gutter har en annen leseadferd enn jenter, de er mer faktaorientert og leser gjerne på skjerm. Et eksempel som jeg har merket meg er at gutter kan lese som gale når det gjelder fluefiske, hvis de er opptatt av det. Men de definerer ikke det som å lese. Lesing på skjerm oppfattes heller ikke som ”lesing”.

Spørsmålet er hvorfor? Er det fordi skolen legger vekt på andre måter å lese på? Eller annet lesestoff?

Kanskje må vi se nærmere på leseopplæringen etter at elevene har knekt lesekoden.

Å lese, skrive og uttrykke seg muntlig er grunnleggende ferdigheter i alle fag i læreplanene i Kunnskapsløftet. Kommunikativ kompetanse står helt klart i fokus. Elevene skal bruke språket, og det blir større fokus på ferdigheter i språk enn kunnskaper om.

Dette betyr at det i alle fag skal legges vekt på at elevene skal kunne bruke norsk som verktøy for å gjøre nødvendig arbeid. De må kunne finne aktuell informasjon fra ulike kilder. De må kunne resonnere, drøfte, argumentere, begrunne og gi uttrykk for både sitt eget og andres meninger. Dessuten må de kunne bruke de nye teknologiske mediene for å samarbeide og presentere.

Og det betyr at en elev som sliter med å lese og skrive, sannsynligvis vil slite med mange fag. Her har norsklæreren en svært viktig oppgave, i nært samarbeid med faglæreren. Dette gjelder ikke minst i yrkesopplæringen, hvor gode ferdigheter i norsk er grunnleggende for at elevene skal lære. Vi er opptatt av å hindre frafall i videregående opplæring, og vil se nøye på om det er en sammenheng mellom språkferdigheter og frafall.

Mangfold og inkludering
Språklig og kulturelt mangfold har alltid vært en del av det norske samfunnet, og er det mer enn noensinne i dag når rundt 150 språk er representert i norsk skole. Både i nasjonal og internasjonal sammenheng legges det betydelig vekt på verdien av flerspråklighet – både for nasjoner og individer. I en globalisert verden er flerspråklighet en ressurs!

Et viktig mål for grunnopplæringen er inkludering. Dette fører til en mer mangfoldig og krevende elevgruppe, som stiller nye krav. Utdanningen er blitt en møteplass for individer med ulik bakgrunn sosialt, kulturelt og økonomisk, og en viktig oppgave er å lære mennesker å leve sammen.

Jeg vil særlig understreke hvor viktig det er at vi greier å skape en reelt inkluderende utdanning. I en slik skole er språklig og kulturelt mangfold det normale og en naturlig del av et sosialt fellesskap. Vi vil arbeide for en slik inkluderende skole. Dette innebærer en særlig innsats for barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn.

Det er behov for større kunnskap om innholdet, omfanget og effekten av både opplæringen i norsk for elever med minoritetsbakgrunn og morsmålsopplæringen, slik at vi kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning.

Ungdomsspråket og ungdommens flittige bruk av nye kommunikasjonskanaler, som SMS, stiller oss overfor nye utfordringer. Samfunnet er i sterk forandring, og vi må drøfte hvordan norskfaget på best mulig måte kan være et samlende fag for alle elevgrupper.

Jeg synes det er verdifullt at elever har valg når det gjelder språk. Det er også verdifullt at elevene i løpet av grunnopplæringen får innsikt i og erfaring med den målformen andre har. Men vi vet at opplæringen i sidemålet, særlig skriftlig nynorsk, representerer utfordringer for norskfaget.

Vi vet også at mange elever, særlig de som har bokmål som hovedmål, er lite motivert for nynorsk. Dette ser først og fremst ut til å gjelde skriftlig nynorsk, hvor det tradisjonelt har vært lagt stor vekt på å skrive korrekt. Elevene synes å ha en mer positiv innstilling til litteratur på nynorsk. Hvorfor?

Det er også viktig å fokusere på nynorsk som hovedmål. Mange som får opplæring i nynorsk som hovedmål i grunnskolen, går over til bokmål senere. Hvorfor? Hva skal til for at nynorskbrukere skal fortsette å bruke hovedmålet sitt i videregående opplæring, studier og arbeid?

Vi trenger mer kunnskap om dette. Hvordan foregår egentlig opplæringen i nynorsk? Hva synes elevene er vanskelig, og hvorfor synes de det? Hva blir de motivert av, og hvorfor blir de det?

Jeg regner med at det nye nynorsksenteret i Volda vil finne svar på mange av disse spørsmålene. Senteret har fått en stor og viktig oppgave med å utvikle metoder og arbeidsmåter som gjør at elevene får utvikle sin språkkompetanse og blir mer motivert for å arbeide med nynorsk.

I januar fikk jeg overlevert en rapport om helheten i framtidens norskfag fra en arbeidsgruppe ledet av Fylkesmannen i Rogaland, Tora Aasland. Rapporten inneholder hele 27 anbefalinger. En av anbefalingene er at det bør lages en nasjonal strategiplan for nynorskopplæringen. Det synes jeg er en god ide, og jeg tar sikte på at en nynorsk-strategi skal foreligge i løpet av året.

Avslutning
Norge er i dag et flerkulturelt og flerspråklig samfunn. Vi er også i høy grad en del av det internasjonale samfunnet. Har vi en solid forankring i eget språk og kultur, har vi et bedre grunnlag for forståelse og respekt for mennesker fra andre kulturer.

En ekspertgruppe fra Europarådet har påpekt at Norge er et flerspråklig land, og at nordmenn flest er flerspråklige: vi har to nasjonalspråk, to sidestilte skriftformer, minoritetsspråk, vi forstår godt ulike dialekter og grannelandenes språk. Men ekspertene undra seg over at det ikke ser ut til at vi er særlig stolte av denne store språklige kapitalen.

De påpekte også at som en liten språkgruppe i et internasjonalt samfunn er vi satt under press, spesielt fra engelsk.

Regjeringen mener at det nå er på tide med en bred debatt og en samlet vurdering av ulike språkpolitiske spørsmål både når det gjelder nasjonalspråk, morsmål og fremmedspråk.

En norsklærer er både kulturbærer og språklærer.

Språkpolitikk er både kulturpolitikk og utdanningspolitikk.

Jeg er glad for å kunne fortelle dere at Kunnskapsdepartementet vil samarbeide tett med Kulturdepartementet om en ny stortingsmelding om norsk språkpolitikk. Det er første gang på over tretti år at en regjering kommer med en egen stortingsmelding om språkpolitikk i Norge!

Arbeidet er på planleggingsstadiet, og derfor kan jeg ikke si noe om innholdet nå. Men jeg tar gjerne imot innspill om hva meldingen bør inneholde fra det verdifulle fagmiljøet som dere representerer.

Og jeg er helt sikker på at når meldingen kommer, vil dere være blant de mest motiverte og kompetente leserne!

Lykke til med konferansen!