Tale ved Simulas 5-års jubileum

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg i forbindelse med markeringen av Simulas 5-års jubileum, Simula Research Laboratory, Fornebu, 14.12.06.

Kjære venner av Simula senteret; medarbeidere, ledere og samarbeidspartnere.

Gratulerer med fem års jubileet! Og takk for invitasjonen til å feire denne begivenheten med dere.

"By thinking constantly about it". Mange av dere her kjenner godt til Isac Newtons svar på spørsmålet om hvordan han kom på gravitasjonsloven. "By thinking constantly about it".

I Simula har dere tatt konsekvensen av dette utsagnet. Det tror jeg også er noe av grunnen til at dere har lyktes så godt som dere faktisk har gjort i disse 5 årene. Jeg var med da stortinget diskuterte etableringen av IT Fornebu og kan nå slå fast at Simula virkelig har blitt noe av den intensjonen Stortinget la vekt på.

Dere har nemlig rendyrket dette med å tenke og fundere mye på noen spesifikke områder. "Vi skal ha høye ambisjoner på noen få utvalgte områder" sier dere selv. Den argumentasjonen dere har for dette er ganske finurlig, men likevel veldig enkel. Hør bare her: "Ambisjonsnivåarealet er lik bredden multiplisert med høyden. Under ellers like vilkår, er ambisjonsnivået konstant; vi kan ha vide ambisjoner som ikke er særlig høye – eller vi kan ha smale ambisjoner som er meget høye; men vi må aldri tro at vi kan ha høye ambisjoner på en rekke områder". Slik kan vel bare en forsker uttrykke det?!

Grunnen til at jeg trekker frem Newtons sitat, som også er en del av Simulas virksomhet, er at det illustrerer to viktige forhold for forskningspolitikken. For det første – det viser forskningens egenart som en kreativ aktivitet. Forskeridealet er en person som er dedikert, konsentrert og inspirert. For det andre illustrerer sitatet en forskningspolitisk utfordring. Vi ønsker en politikk som har respekt for dette forskeridealet. Men jeg kan ikke love at alle som sysler med forskning skal kunne bruke all tid på forskningen. I tillegg til forskningen skal de forelese, veilede og bidra til andre formål. Dere skal likevel vite at dette forskeridealet er viktig for oss når vi utformer forskningspolitikken.

Jeg vet at dere i Simula arbeider aktivt for å skjerme deres dyktige forskere – og jeg tror flere kan lære av dere. Jeg har sansen for det dere skriver i deres visjon for hvilken kultur Simula skal ha;

• "Vi skal ha en effektiv organisasjon,
• vi skal være ubyråkratiske,
• vi skal gi raske og klare svar,
• vi skal ha korte møter,
• vi skal ha små og få komiteer,
• vi skal ikke skrive rapporter som ingen leser,
• vi skal ikke be om informasjon som ingen trenger,
• vi skal vite hva vi vil og hvor vi skal – og arbeide målrettet mot dette."

Og, her hoppet jeg bevisst over et punkt…

• "vi skal ikke søke midler der det er liten sjanse til å få gjennomslag."

Vel, dette siste punktet skal vi komme tilbake til.

Som dere sikkert vet, legger Regjeringen i morgen frem en stortingsmelding om IKT. Dette blir den første i sitt slag, som tar opp IKT i sin fulle bredde. Forskning er et sentralt tema i meldingen. I tråd med føringene fra forskningsmeldingen, går Regjeringen inn for å prioritere og styrke IKT-forskningen gjennom de generelle forskningsbevilgningene. Dette vil skje gjennom et bredt sett av virkemiddel under bl.a. Norges forskningsråd. Økt rekruttering til IKT og IKT-relevante fag er et annet viktig punkt.

Satsingen på Simula er et godt eksempel på hvordan en kan dyrke fram fremragende forskningsmiljøer på enkelte områder. Men Norge som nasjon må også opprettholde en bred kunnskapsbase. En breddesatsing er ikke en defensiv strategi, men en nødvendighet for at et lite land skal kunne innhente og ta i bruk kunnskap utenfra. Jeg tror sentre som Simula har virket inspirerende på andre, gjennom tett kontakt med for eksempel universitetene, og således bidratt til å heve det samlede nivået på norsk IKT-forskning. Til den måten dere er organisert på og de resultater dere har oppnådd er det bare en ting å si: fortsett med det!

Så litt historie; Da Stortinget i 1999 vedtok at det skulle etableres et senter for fremragende forskning innenfor et større IT- og kunnskapssenter på Fornebu, var det knyttet store forventninger til det nye senteret. Senteret skulle nemlig bidra til:

• å øke kvaliteten i norsk forskning gjennom fremragende forskning
• internasjonalisering av norsk forskning, både ved å hevde seg internasjonalt, og ved å bygge opp et internasjonalt fagmiljø
• en sterk faglig forskningsledelse
• og ikke minst samarbeid med øvrige forskningsinstitusjoner og næringslivet.

For å kunne innfri disse forventningene, fikk senteret en unik organisasjons- og finansieringsmodell som skulle legge til rette for å omfatte alt fra utdanning av kandidater til kommersialisering. Det bør vel også legges til at den rause finansieringen fra staten har bidratt til de gode resultatene dere har frembrakt.

Ved at staten har gått inn med en romslig langsiktig basisfinansiering, slipper senteret å være på permanent jakt etter ekstern finansiering på samme måte som øvrige norske forskningsinstitutter. Dere er heller ikke bundet opp av undervisningsplikt på samme måte som universitetene. Dette legger til rette for at Simula kan fokusere på faglig kvalitet og produksjon innenfor enkelte områder.

Fem år er som kjent en lang tidshorisont i politikken, men en kort i forskningen. Det er desto mer gledelig å kunne konstatere at disse forventningene i stor grad er innfridd. For Simula holder høy faglig kvalitet. Det ble ved åpningen sagt at Simula skulle være fremragende på alle de tre fagområdene ved senteret. Dit er det et enda et stykke å gå, men midtveisevalueringen viste at dere har opplevd en fin faglig progresjon. Jeg er trygg på at målet vil været nådd ved neste evaluering.

Det er heller ingen tvil om at Simula har hevdet seg internasjonalt. Jeg merket meg naturligvis også at en av forskerne ved senteret, Magne Jørgensen, i 2005 ble rangert av ”Journal of Systems and Software” som nr. 1 i sitt felt i Europa, og nr. 3 i verden. I samme undersøkelse ble Software and Engeneering-avdelingen ved Simula rangert som tre i Europa og nr. 14. i verden. Dette er gode resultater for norsk IKT-forskning, og det viser at vi kan lykkes selv om vi har små miljøer. I tillegg har Simula lyktes i å tiltrekke seg gode forskere og stipendiater fra utlandet, noe som viser at vi kan være attraktive hvis vi kan tilby spennende fagmiljøer med gode arbeidsvilkår.

Simula har også bygget opp en sterk faglig ledelse, og samarbeider godt med øvrige forskingsinstitusjoner og næringsliv. Opprettelsen as Simula Innovation er etter min mening et godt eksempel hvordan man kan organisere seg for å omsette resultatene av forskningen til lønnsomme produkter og tjenester. Innenfor IKT er det som kjent ofte kort vei fra grunnforskning til kommersialisering, og Simula har klart å ta opp i seg dette både organisatorisk og forskningsmessig.

Før jeg avslutter min lille hilsningstale her i dag, la meg returnere til planene deres om å opprette en egen forskerskole.

Spørsmålet om å opprette nasjonale forskerskoler og å etablere en ordning med såkalte nærings PhD’er ble som kjent omtalt i Forskningsmeldingen. Norges forskningsråd har i samarbeid med Universitets- og høgskolerådet utarbeidet utredninger på begge disse områdene. Utredningene er nå til behandling i departementet. Simulas modell går ut på å organisere dette som et AS. Samtidig ser man for seg at næringslivet vil spille en viktig rolle, bl.a. søker dere samarbeid med UiO, SINTEF, Hydro, Telenor, Det Norske Veritas, IKT-Norge, Abelia og Bærum kommune.

Det er en interessant modell dere skisserer og jeg er imponert over den selvtilliten dere viser. Nå hadde dere kanskje håpet at jeg ville ha med meg en julegave i form av en ekstrabevilging til dette prosjektet. Og dere, selvtilliten deres er det som sagt ikke noe i veien med! Ja, jeg har faktisk med meg en liten førjulsgave til dere. For vi vil bidra til at Simulas forskerskole kan komme i gang. Simulas forskerskole vil være et pilotprosjekt som kan gi oss nyttige erfaringer. Det vil i første omgang bli bevilget 5 mill kroner. Størrelsen på videre finansiering kan jeg ikke gå inn på nå, men jeg kan i hvert fall si så mye som at dere er sikret videre finansiering.

Kjære venner,
historien om Simula er en suksesshistorie som lover godt for fremtiden for norsk forskning generelt og norsk IKT-forskning spesielt.

Potensialet for norsk IKT –forskning er stort. Ikke minst ettersom IKT er det desidert største forskningsområdet i næringslivet, og står for nesten 40% av norske bedrifters FoU-utgifter. Her har dere flere muligheter og et betydelige potensiale å tenke og fundere videre på!

Det er imponerende å se hva Simula har fått til på sine drøye fem år. Jeg vil derfor gratulere alle medarbeidere, ledere, og samarbeidspartnere, og ønske lykke til med de neste årene.