Utdannings som verktøy for sosial utjevning – barnehagens betydning

KunnskapsministerØysteinDjupedals innlegg på regional konferanse om ny stortingsmelding i Tønsberg 16. mai 2006.

Velkommen alle sammen!

Kunnskap er kjernen i en god samfunnsutvikling, og som kunnskapsminister har jeg flere ganger presisert at jeg har et bredt syn på hva kunnskap er: Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning – men det er også dannelse, kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon, kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål og det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet.

Utdanning bidrar til inkludering i arbeidsmarkedet, trygg inntekt, bedre helse, større samfunnsdeltakelse og lavere kriminalitet.

Jeg ser derfor med bekymring på at utdanning og kunnskap er goder som i dag er skjevt fordelt i samfunnet. Det framgår av flere internasjonale undersøkelser at Norge er et av landene med størst forskjeller mellom elevene, og at Norge har en overraskende stor andel elever med svake grunnleggende ferdigheter. Hver femte ungdom forlater utdanningssystemet uten å ha kvalifisert seg for et yrke eller for videre studier.

Det som er alarmerende, er at elevenes familiebakgrunn betyr mye i det norske utdanningssystemet sammenlignet med andre land. Elever som har foreldre med høy utdanning, har langt større sannsynlighet for å oppnå gode resultater enn andre elever. De har dermed større sjanser for å kvalifisere seg videre for studier og arbeid. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å utjevne de forskjellene elevene tar med seg inn i skolen.

Til tross for den utdanningseksplosjonen som vi har hatt i Norge de siste 20 årene, er foreldrenes utdanningsnivå i dag like avgjørende for om man velger høyere utdanning eller ikke, som for 20 år siden. Ikke misforstå: Målet er ikke at alle skal ha høyere utdanning, men at alle barn og unge skal få like muligheter til arbeid og utdanning.

Men det er ikke bare barn og unge som trenger opplæring. I Norge i dag er det over 400 000 voksne som har for svake leseferdigheter eller for dårlig tallforståelse til å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Dette er 400 000 voksne som enten er utenfor eller står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet. Det er alt for mange – og det vil regjeringen gjøre noe med!

Før jul legger regjeringen fram en stortingsmelding om utdanning og sosial utjevning. Mitt mål, og forhåpentligvis vårt felles mål, og da henvender jeg meg til dere, er å videreutvikle vårt utdanningssystem slik at alle gis samme sjanse til å lykkes. "Vårt mål er å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sin evner og leve gode og meningsfulle liv", heter det i Soria Moria-erklæringen.

Jeg har lyst til å komme med enda et sitat fra erklæringen, et sitat jeg har en spesiell forkjærlighet til; "Sterke fellesskap er den beste grunnmur enkeltmenneskene kan bygge sine individuelle livsprosjekter på". Jeg gjentar; "Sterke fellesskap er den beste grunnmur enkeltmenneskene kan bygge sine individuelle livsprosjekter på". Er ikke det vakkert? Det er dette vi nå skal følge opp i praktisk politikk – og det starter med kunnskapspolitikken. Uten kunnskap ingen mulighet til å bygge og leve meningsfulle liv.

Hvis vi lykkes med å skape et utdanningssystem som virker utjevnende, dvs. et system der den enkeltes mulighet ikke bestemmes av familiebakgrunn, vil det gi våre kommende generasjoner mulighet til å lykkes i sine liv og bidra til samfunnets velferd. For å få til dette må vi imidlertid løse noen grunnleggende problemer i det norske utdanningssystemet. Skolen og barnehagen skal ikke reprodusere ulikhet – den skal redusere ulikheten!

Regjeringen er opptatt av at vi tar helhetlige grep, og jeg mener det er viktig å se foreldrenes situasjon i sammenheng med det som skjer i skolen. Vi vet for eksempel at fars tilknytning til arbeidsmarkedet har innvirkning på hvor godt elever med minoritetsspråklig bakgrunn gjør det i skolen. Da er det viktig at vi ikke bare gjør noe med innsatsen i skolen, men at vi også forsøker å hjelpe far slik at han får jobb.

Regjeringen, med Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i spissen, vil derfor legge frem enda en stortingsmelding til høsten. Denne omhandler arbeid, velferd og inkludering. I tillegg utarbeider Helse- og sosialdepartementet en strategiplan mot ulikhet i helse. Regjeringen vil på den måten presentere helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering.

Som kunnskapsminister har jeg fått ansvaret for hele det livslange læringsløpet - fra barnehage til universitet og senere læring i arbeidslivet. Dette representerer et veiskille i den norske utdanningspolitikken, og gir en unik mulighet til å sikre god sammenheng i utdannings- og kompetansepolitikken overfor barn og unge. Men det er i seg selv ikke nok å inkludere barnehagen i et nytt departement. Den enkelte barnehage må også finne sin plass i utdanningssystemet på det lokale plan; spesielt gjelder dette i forhold til grunnopplæringen.

Vi vet at en smidig overgang mellom barnehage og skole er viktig for å gi barn en best mulig start på skolegangen. Det er viktig for meg å arbeide for en nær kobling mellom en videreutvikling av barnehagen og foredlingen av Kunnskapsløftet som starter til høsten. En slik videreutvikling skal bygge på barnehagens egenart og betyr ikke at vi skal flytte skolen inn i barnehagen.

De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen, og barnehagens betydning som pedagogisk institusjon er derfor større enn noen gang. Vi vet fra forskningen at perioden før skolestart er vesentlig for barns sosiale mestring og læring i skolen, og at forskjeller i for eksempel språkutvikling, oppstår tidlig.

"Den skal tidleg krøkjast, som god krok skal bli" heter det, og det litt slitte ordtaket blir bekreftet av forskningen. Forskning viser nemlig at tidlig oppfølging av det enkelte barn i form av et kvalitativt godt barnehage- og skoletilbud har stor effekt. Dette har jeg lyst til å understreke. Vi vet for eksempel at barn fra sårbare grupper som får et godt tilrettelagt tilbud i barnehage, klarer seg bedre i skolen enn barn som ikke har fått et slikt tilbud. Dette befester barnehagens betydning for å sikre at flest mulig lykkes i utdanningssystemet. Ved å sette inn tiltak tidlig kan man altså bidra til at flere lykkes i utdanningssystemet.

Hva gjør vi så med dette?

Barnehagen er, og skal fortsatt være, en arena for lek, læring og utvikling. Regjeringens mål er at alle som vil det, skal få adgang til den stimulansen ligger i en god barnehage. Regjeringen legger lista høyt for barnehagepolitikken: plass til alle, høy kvalitet i tilbudet og lav pris.

Lista skal også legges høyt for innholdet i barnehagen og i skolen. "Ein skal ikkje hoppe høgare enn staven rekk" er et annet ordtak. Det har også visdom i seg, men jeg tror vi i for lang tid har utstyrt mange av våre barn og unge med for korte staver. Med en litt høyere stav – i form av veiledning, støtte og stimulans – tror jeg vi trygt kan legge lista litt høyere enn den ligger i dag. Dette gjelder kanskje særlig skolen, men jeg tror også det er mye å hente gjennom økt innsats og større oppmerksomhet om tidlig språkstimulering.

Barn og unge er fremtidens språkbærere. Evnen til å kommunisere gjennom språk påvirker sosial mestring hos små barn – og viktigheten av å beherske språk bare øker i skolen. Det burde ikke spille noen rolle hvor du kommer fra – gjennom barnehagen og skolen må vi sette barn og unge i stand til å kommunisere på norsk og på andre fremmedspråk. Uten språkkompetanse har vår neste generasjon svært liten mulighet til å lykkes!

Et annet virkemiddel for å sikre økt sosial utjevning som vi kanskje også bør diskutere, er om rett til barnehageplass for alle er nok, eller om for eksempel gratis kjernetid kan gi oss en utvikling i ønsket retning? Svarene er foreløpig et stykke unna, men det jeg kan love, er at slike problemstillinger vil bli diskutert i den kommende stortingsmeldingen. Vi når heller ikke alle barn gjennom barnehagen – vi må derfor også ha et tilbud til dem som ikke går i barnehage!

Dette er derfor et passende tidspunkt å møte dere på. Det er nå det er viktig for oss å få synspunkter, innspill og kommentarer til problemstillinger dere mener bør vies plass i den kommende stortingsmeldingen.

Avslutningsvis: Målet vårt er altså å bidra til å utjevne sosiale forskjeller i hele utdanningssystemet, og sikre at alle, uansett sosial bakgrunn, skal gis muligheter til, og stimuleres til mest mulig og best mulig læring. Jeg har stor tro på at vi skal klare å få til en slik barnehage og skole. Ved å se på andre land vet jeg at vi har et stort potensial for å gjøre norsk skole langt bedre på sosial utjevning, og at det ikke er en motsetning mellom å få gode resultater og være god på sosial utjevning.

Finland er et av de landene som gjør det best i internasjonale undersøkelser som måler grunnleggende ferdigheter. PISA-undersøkelsene fra 2000 og 2003 viser at finske femtenåringer er i verdenstoppen både i matematikk, naturfag og leseferdigheter. Samtidig er forskjellen mellom de sterkeste og de svakeste elevene liten i den finske skolen. I tillegg er betydningen av hjemmebakgrunn betydelig mindre i Finland enn i de fleste andre land, og mye mindre enn i Norge. Finland er også et land der man setter inn tiltak tidlig; man venter ikke og ser, slik det dessverre ofte har vært gjort i norsk skole.

Vi verken kan eller skal kopiere andre land, men jeg er stor tilhenger av en politikk som er fundert på kunnskap og innsikt. For å kunne fatte de rette beslutningene trenger jeg innspill fra mange hold – også fra Finland som jeg snart skal besøke. Det finnes også mange gode eksempler i vårt eget land som vi skal trekke veksler på i arbeidet med stortingsmeldingen.

Men i dag ønsker jeg tilbakemeldinger både fra dere som arbeider i sektoren og fra forskere som har dette området som sitt spesialfelt. Alle innspill fra møtet i dag tar jeg med meg tilbake til det videre arbeidet i departementet.

Vi skal lykkes i dette arbeidet! Det er et langt lerret å bleke og vi må skynde oss langsomt. Jeg har i dag referert til et par gamle norske ordtak, men jeg tror jeg vil avslutte med et ordtak fra andre siden av kloden. I Østen sier man: "Sår du en gang, høster du en gang. Planter du et tre, høster du ti ganger. Underviser du menneskene, høster du hundre ganger."

Takk for oppmerksomheten, og lykke til med denne viktige konferansen!