Utdanningskvalitetsprisen på til sammen 1 million kroner blir i år delt mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Mikroelektronikkgruppen ved Institutt for Informatikk i Oslo får 1. prisen på 600 000 kroner, og Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Bergen får 2. prisen på 400 000 kroner.

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved overrekkelsen av Utdanningskvalitetsprisenpå NOKUT- konferansen 2006i Trondheim 3. mai.

Lenke til juryens begrunnelse

Kjære kvalitetsvenner!

Kunnskap er drivkraften i samfunnet. Det er kunnskapen som skal sikre vår fremtid. Det har blitt estimert at humankapitalen utgjør rundt 80 pst. av den norske nasjonalformuen. Jeg er derfor glad for å kunne si at investeringene i kunnskap og utdanning øker i Norge. Regjeringen satser blant annet stort på kunnskap og kvalitet gjennom Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning, Kunnskapsløftet for grunnutdanningen og Barnehageløftet for barnehagesektoren.

Det er ikke bare vi som ser at kunnskap er nøkkelen til fremtiden. Alle jakter på de ”lure løsningene”, som er innovasjons- og kunnskapsbaserte og forutsetter høy kompetanse og effektiv organisering. Vi skal ha som ambisjon å være blant eller følge de beste. Men vi skal også ha et utdanningssystem som fremmer sosial likhet og forebygger utstøting. Det er ikke bare en moralsk målsetting, men en forutsetning for å utnytte landets samlede kunnskapsressurser.

Utdanningskvalitet er nødvendig for at studentene skal få god kunnskap som de kan bruke seinere i livet. Det er derfor en glede for meg å skulle dele ut departementets utdanningskvalitetspris for 2006 om en liten stund. Gjennom innføringen av Kvalitetsreformen har vi satt et tydelig fokus på kvalitetsutviklingen av norsk høyere utdanning. Det har vært en felles dugnad, hvor alle ansatte og studenter har gjort sitt for at resultatet skal bli så bra som mulig.

Det inspirerer meg å se ut over 400 mennesker samlet på denne konferansen om kvalitetssikring. Det vitner om det bredt engasjement. Det forteller meg at vi på mange måter har lyktes i arbeidet med å fremme kvalitet gjennom søkelys på studieløpet, faglig innhold og relevans i studiet, undervisningsformer og eksamensordning.

Selvsagt er det fortsatt et forbedringspotensial. Det er nettopp derfor vi er her i Trondheim disse dagene. For vi kommer aldri i mål med kvalitetsarbeid – det er en never-ending story. Det er en kontinuerlig prosess, og som vi aktivt må styre i riktig retning. Det blir ikke kvalitet i utdanningen av seg selv. Det e´ ittno’ som kjæm tå sæ sjøl, som Vømmøl spelmannslag sang.

Studentene er viktige medarbeidere innen høyere utdanning. Gjennom kvalitetssikringssystemene er de blitt en kritisk faktor i arbeidet med kvalitetsforbedring. Uten aktive studenter, velfungerende studentdemokrati og aktiv studentrepresentasjon fungerer ikke de systemene vi har etablert.

En gang var det studentenes eget problem om de ikke var aktive og søkte innflytelse. I kvalitetsreformens tidsalder er dette også institusjonens problem og deres ansvar. Jeg vet det blir drevet mye godt arbeid både fra studentene og de ansattes side, men departementet erfarer i møte med institusjonene at studentengasjementet kunne vært større. På dette området må studenter og ansatte sammen legge strategier for å sikre at studentenes syn blir artikulert.

Mange av dere har de siste fire årene blitt sett i kortene av NOKUT. Og noen går fremdeles og gleder seg til sitt første besøk. Jeg har forstått at de aller fleste har blitt engasjerte av å få komiteen på besøk og gjør sitt beste for å fremstå som en kvalitetsfokusert organisasjon.

Noen høyskoler har ikke fått godkjent systemet sitt i første runde. Andre har ikke fått den akkrediteringen de søkte om. Det er kjedelig å oppleve, men for meg er det et tegn på at systemet fungerer. Det kunne vært urovekkende om alle ble godkjent ved første forsøk. At vi nå har etablert et nasjonalt system for evaluering og akkreditering, er jeg godt fornøyd med, og i den sammenheng ønsker jeg å berømme NOKUT for det viktige arbeidet de gjør for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning.

Vi overskuer kanskje ikke ennå fullt ut de endringer som kan følge av institusjonenes myndighet til selv å opprette studier, akkreditering i NOKUT regi og mulig avskilting av studier. Det har endret grensene mellom politikk og faglighet i høyere utdanning.

Kvalitet er et abstrakt begrep, og vanskelig å finne en god definisjon på. Det derfor ikke så rart at det er blitt stilt spørsmål om hva slags kvalitet det faktisk er vi sikrer. Dette er en viktig debatt som jeg ønsker velkommen. Jeg vet at det i NOKUT drives en stadig metodeutvikling og kvalitetssikring av egen virksomhet. Men denne utviklingen skjer ikke uten kontakt med omverdenen, og alle seriøse aktører bør derfor kaste seg med for å føre arbeidet med kvalitet fremover. Kanskje kan det være en trøst å vite at NOKUT snart skal få smake sin egen medisin: NOKUTs arbeid skal evalueres!

NOKUT har nylig satt søkelys på allmennlærer-utdanningene og sykepleierutdanningene. Det er avdekket mangler ved de utdanningene NOKUT har sett på. Noen akutte, andre ikke fullt så alvorlige. For tiden forberedes en evaluering av ingeniørutdanningene. Den vil dere med sikkerhet høre mer om ved senere anledninger.

Disse prosessene synliggjør institusjonenes eget ansvar for kvalitet. De viser omverdenen innsiden av utdanningsinstitusjonenes virke. Jeg har med glede registrert at re-akkrediteringen av sykepleierutdanningen har gitt støtet til et faglig krafttak ved institusjonene både når det gjelder kvalifisering og arbeid med studietilbudet. Institusjonene synes å ha tatt ansvar, og de faglige lederne følger opp. Studentorganisasjonene hilser evalueringsarbeidet velkommen – de ønsker en best mulig utdanning for seg og sine etterfølgere.

Vår reform er en del av den større Bologna-prosessen. Det er viktig at vi som et lite land klarer å bruke de mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid. Jeg er opptatt av at vi skal ha en utdanning i europeisk toppklasse i Norge. På den veien er resultatene som avdekkes viktige indikatorer for hvor vi må ha et særlig fokus.

Jeg har sett at de fleste institusjonene har et stort forbedringspotensial når det gjelder både student- og forskerutveksling. Internasjonalisering er viktig for god kvalitet på utdanningen vår, og det er nødvendig at vi øker fokuset ytterligere på dette området.

Det er mye positivt kvalitetsarbeid som pågår på utdanningsinstitusjoner rundt omkring i landet vårt. For å belønne og stimulere til nettopp dette, etablerte departementet for noen år siden Utdanningskvalitetsprisen. I år har det kommet inn mange forslag og det er to verdige prosjekter som er valgt ut. Før jeg leser opp juryens begrunnelse, vil jeg ønske alle to utbytterike dager her i den gamle hovedstaden vår.