Åpningen av Forskningsdagene 2007

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved åpningen av Forskningsdagene 2007 i regi av Norges forskningsråd. Universitetets aula, Oslo 21.09.07.

Deres kongelige høyhet, mine damer og herrer!

Når en tar ordet ved åpningen av Forskningsdagene, er det naturlig å starte med en hjertelig gratulasjon. Problemet er at man lett bruker opp sin tilmålte tid ved å gjøre nettopp det. Saken er jo den at vi har en så lang liste av institusjoner, bidragsytere og arrangører som fortjener en gratulasjon at det ville ta altfor lang tid å ta for seg hver enkelt. Ikke mindre enn to hundre arrangører står bak rundt regnet tusen spennende arrangementer -  land og strand rundt - noe som gjør dette til en gigantisk forskningsfest! Forskningsdagene er det klart største formidlingstiltaket vi har innen forskning i Norge, men også internasjonalt gjør disse dagene seg bemerket.

Likevel, jeg er fristet til spesielt å trekke frem Norges forskningsråd som huser et utmerket nasjonalt sekretariat for Forskningsdagene. Hvis ikke noen hadde samlet trådene og fått forskningstorg, foredrag, teater og ekskursjoner dyttet inn under én, stor paraply, ville mye av gjennomslagskraften blitt borte. Ved å stå samlet blir forskningen og forskerne mer synlige på gater og torg – og ikke minst i media.

Årets forskningsdager har to spennende hovedtemaer: Polaråret og globalisering. Det gjenspeiler seg i at mange av arrangementene er knyttet til ett av disse to temaene, blant annet det vi er tilstede på i dette øyeblikk. På forskningstorget utenfor har jeg også hørt at det finnes en rekke polare og globale innslag det er vel verdt å besøke.

Jeg er svært glad for at nettopp Polaråret er et av de profilerte temaene under årets Forskningsdager. Det er med på å gi Polaråret høyst fortjent oppmerksomhet. Polaråret bringer over 50 000 forskere fra mer enn 60 land sammen i en ekstraordinær innsats for å øke kunnskapen om polarområdene. Dette gjør det mulig å gjennomføre en lang rekke prosjekter som ganske enkelt ikke lar seg gjennomføre uten at mange land går sammen.

Som forskningsminister er det selvsagt hyggelig å vite at Norge – med en bevilgning på 320 millioner kroner over fire år – er blant de største bidragsyterne. Det er også norsk deltakelse i vel halvparten av prosjektene, noe som er et kvalitetsstempel for norsk forskning.

Polaråret spenner faglig svært vidt. Ikke minst står klimaspørsmålene sentralt. Innen klimaforskning er det utfordringer som ingen enkelt nasjon kan løse, og klimaforskningen trenger derfor den felles innsatsen som vi nå ser i Polaråret. Varselklokkene på dette området lyder så klare og sterke, at ingen kan overse dem. Det er derfor tvingende nødvendig med økt forståelse når det gjelder endringer og utvikling knyttet til pol-isen og pol-havet.

Videre er meteorologi et sentralt forskningsfelt i det lange Polaråret som varer fra i år og til 2009. Andre spennende problemstillinger er knyttet til urbefolkninger og minoritetsspråk.

Samlet sett vil dette kunne gi forskningsresultater som kan komme til å få avgjørende betydning for vår fremtid – intet mindre. Men i tillegg er det rett og slett mye spennende forskning som bør nå ut til folk flest,  her og nå!

Polaråret gjør selv en god innsats når det gjelder formidling. Ikke minst gjøres det mye for å involvere barn og unge. Og når denne innsatsen kobles til et tungt formidlingslokomotiv som Forskningsdagene, da kan vi forvente oss resultater. Vi kan med god grunn anta at svært mange – i alle aldre – vil få øynene opp for det spennende som skjer lengst i nord og lengst i sør.  

Men selv om både Polarår-sekretariatet og Forskningsdag-sekretariatet, sammen med hæren av andre involverte, gjør en fantastisk jobb, er det en annen ”hær” vi er helt avhengige av – nemlig lærerne. Det er de som har mulighet og kompetanse til å ta forskningsformidlingen inn i klasserommet og inn i hverdagen til barn og unge.

I de nye læreplanene har skolen fått et godt verktøy for å skape forståelse og interesse for forskning, nemlig forskerspiren. Dette er nå et hovedområde i hele grunnopplæringen, og hensikten er at elevene skal møte naturfag på en utforskende måte. De skal få en mer systematisk innsikt i naturvitenskapelige arbeidsmåter – selvsagt tilpasset sitt nivå – gjennom å lage hypoteser, ved å eksperimentere, observere, diskutere, vurdere og argumentere. Den grunnleggende opplevelsen jeg håper elevene sitter igjen med, er at naturvitenskapelig kunnskap er kunnskap i utvikling.

I tillegg håper jeg selvsagt at dette vil gjøre forskeryrket til et åpenbart og fristende valg når barn og unge fabulerer over hva de vil bli når de blir store.

I august så jeg at en gruppe lærere var så heldige at de fikk seg en øgle-tur til Janus-fjellet på Svalbard med professor Jørn Hurum som veileder. Jeg sier ”heldige”, for jeg har selv vært på samme stedet med Hurum og vet hvor utrolig fascinerende det er å se skjelettet til et av verdens største rovdyr gjennom alle tider, ligge der i fjellsiden. Slike opplevelser kan få enhver til å ønske at man var forsker. Når svaret på spørsmålet om hvordan det var på jobben i dag, er at man fant skjelettet av et dyr som er like langt som en buss – ja, da har man valgt riktig yrke. Men selvsagt finner ikke professor Hurum en pliosaurus hver dag, og lærere er heller ikke konstant på lærerkurs på Svalbard.

Men Forskningsdagene er med på å gi et løft i undervisningen og i motivasjonen, år etter år. Det er derfor det er så flott at Forskningsdagene har utviklet seg til å bli et arrangement som virkelig er landsdekkende. For de aller fleste i Norges land vil det de nærmeste 10 dagene være aktiviteter og arrangementer innen rekkevidde. Det innebærer også at lokale forskere får vist frem sin forskning i nærmiljøet, noe som kan bryte ned de aller siste forestillinger om lukkede elfenbenstårn.

Siden vi nå befinner oss på det som Forskningsdagene så treffende har kalt et ”softis-møte med Polaråret”, har det vært naturlig å rette søkelyset mot det polare. Samtidig har jeg lyst til å reklamere for resten av menyen som Forskningsdagene presenterer. For det første er det svært mye spennende å finne under overskriften ”Globalisering”, som jo er årets andre hovedtema. På Forskningstorget rett utenfor døren er det mulig å besøke et nomadetelt – visstnok med kamel, og det er mulig å lære mer om global helse. Handelshøyskolen BI ber til og med folk å prøve seg i jobben til utviklingsminister Erik Solheim, for å bekjempe verdens fattigdom. Det å prøve seg i rollen som minister – vel, det er en utfordring jeg anbefaler for de tøffeste!

Etter disse globale eksemplene, ønsker jeg likevel et kort øyeblikk å vende tilbake til det polare. Jeg vil nemlig gjerne bruke anledningen til å komme med en svært gledelig nyhet. Det internasjonale polarårets overordnede styringsorgan, Joint Committee, har valgt Norge til å være vertskap for avslutningskonferansen for Det internasjonale polaråret. Denne store begivenheten vil finne sted i Oslo i juni 2010, og Forskningsrådet har påtatt seg en ny stor oppgave ved inntil videre å være sekretariat for konferansen.

At dette vil bli en stor begivenhet, er det ikke tvil om. Det er selvsagt ikke lett å forutsi deltakerantallet, men at det vil dreie seg om flere tusen, er sikkert.

De faglige ambisjonene for konferansen er også høye. Den skal sammenbinde og oppsummere de mange internasjonale polarår-prosjektene – med den målsetting at dette skal føre til videre internasjonalt forskningssamarbeid på området. Slik sett kan konferansen komme til å bli like mye en startkonferanse som en avslutningskonferanse! Mulige temaer for konferansen vil blant annet være endringer i snø- og isforhold, koblingen mellom polarområdene og det globale miljøet, og polare økosystemer og biodiversitet. Og som et apropos til det jeg har vært inne på tidligere, utdanning kommer til å stå sentralt under konferansen.

Polaråret er én kilde til spennende og viktige forskningsresultater. Men det utvikles samtidig ny kunnskap ved alle våre forskningsinstitusjoner, hvert eneste år. Det vil derfor være behov for omfattende og godt arrangerte Forskningsdager i mange, mange år fremover.

Det er derfor en stor glede for meg å kunne ønske Norges forskningsråd og alle arrangørene hjertelig til lykke, og med dette erklære Forskningsdagene 2007 for åpnet!