Barnehagelederens ansvar og muligheter

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på Private Barnehagers Landsforbunds (PBL) lederkonferanse, 03.09.07, Bodø.

Først vil jeg takke PBL for invitasjonen til Lederkonferansen her i Bodø. Jeg skulle vært  her i fjor, men da var dessverre ikke værgudene på vårt parti og jeg ble sittende værfast på Evenes.

PBL er en viktig samarbeidspartner og samtalepartner for oss i departementet.  De private barnehagene står for 58 % av veksten vi hadde i barnehageplasser fra 2005 til 2006, og uten de private barnehagene hadde vi ikke hatt vel 235 000 barn i barnehager i dag. Uten dere klarer vi ikke å få full barnehagedekning.

Med over 1500 medlemsbarnehager organiserer PBL nesten halvparten av alle de private barnehagene i Norge. PBL gjør et godt arbeid som interesseorganisasjon for sine medlemsbarnehager og både jeg og statsråden opplever samarbeidet med PBL som konstruktivt og lærerikt. Jeg vet at mange private barnehager har fått det bedre og mer forutsigbart blant annet takket være PBL og deres arbeid.

Barnehagelederen
Jeg har blitt bedt hit i dag for å snakke om barnehagelederens ansvar og muligheter, spesielt med tanke på å utvikle og heve kompetansen i sektoren. De fleste av dere som sitter her i dag er ledere av barnehager, og dere har en nøkkelrolle når det gjelder utvikling og kvalitet i barnehagesektoren

Barnehageloven sier at hver barnehage skal ha en daglig leder som skal ha det pedagogiske og administrative ansvaret. Styreren er en sentral person i barnehagens virksomhet, og har en nøkkelrolle på flere områder. Styreren skal:

• følge opp det pedagogiske arbeidet og kvaliteten på dette
• initiere og lede utviklings- og endringsarbeid i barnehagen
• være tilgjengelig for alle foreldre
• legge til rette for et godt og utviklende arbeidsmiljø for de ansatte
• samhandle med kommunen om oppgaver knyttet til økonomi, opptak av barn, foreldrebetaling osv.
• ha gode administrative kunnskaper og evne til strategisk tenkning og langsiktig planlegging.

Med andre ord: en leder av barnehagen skal være en ”tusen-kunstner”! Mange av dere føler dere sikkert både som ”sjonglører” med tusen baller i lufta samtidig, eller som ”blekkspruter” med åtte armer som jobber samtidig. En ting er sikkert, dere gjør en kjempejobb!! Dagens Næringsliv gir dere i dag flott omtale: Barnehageledere er de beste lederne! Her gis det velfortjent anerkjennelse til barnehagelederne.

Rammeplan for barnehagen
Regjeringen har store ambisjoner for barnehagesektoren. Målene har vi samlet i det vi kaller Barnehageløftet: Full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. I dag skal jeg ikke snakke om full barnehagedekning eller lav pris, men om et barnehagetilbud av høy kvalitet.

I august 2006 fikk barnehagene ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Planen skal være med og sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet, den gir personalet en forpliktende ramme å arbeide ut fra, og informasjon til foreldrene om hva de kan forvente av barnehagetilbudet. Den nye planen er tilpasset dagens situasjon i barnehagen og skal være et verktøy for utvikling av barnehagens innhold og oppgaver.

Den nye rammeplanen bevarer barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Loven og rammeplanen gir likevel noen nye føringer og utfordringer for barnehagene og dere som ledere av barnehagen:

• Barn har fått en lovfestet rett til medvirkning i barnehagens daglige virksomhet
• Barnehagen har fått et tydeligere samfunnsmandat
• Barnehagen har fått en ny og utvidet innholdsbestemmelse
• Det legges større vekt på sammenheng mellom barnehage og skole
• Hele personalets ansvar for barna presiseres i større grad enn før

Dere har en viktig jobb å gjøre med å sette dere inn i, fortolke og omsette det nye mandatet til praksis. Dere har akkurat startet opp deres andre ”barnehageår” med den nye planen og jeg regner med at de fleste av dere begynner å få den nye planen ”godt under huden”.

En lærende organisasjon
I tråd med målsettingen om høy kvalitet i barnehagen, har regjeringen satt i gang et arbeid med et kompetanseløft i barnehagesektoren. Det er først og fremst barnehageeiers ansvar å sørge for kompetanseutvikling for de ansatte i barnehagen, med departementet ønsker å støtte og styrke kompetanseutviklingen lokalt i en periode med vesentlige endringer på barnehageområdet. Satsingen startet i fjor med en bevilgning på om lag 60 millioner kroner til kompetanseutvikling, og vi satser videre gjennom en kompetansestrategi. La det være sagt – vi skulle gjerne hatt mer penger. 60 mill er ikke mye fordelt på denne store sektoren. Men det er en start, og det er viktig at vi bruker pengene riktig.

På Barnehagedagen 20. mars la vi fram kompetansestrategien for barnehagesektoren for perioden 2007-2010. Kompetansesatsingen skal nå alle grupper ansatte i barnehagen, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Gjennom strategien skal vi sette fokus på barnehagen som en lærende organisasjon. Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer. Det stilles stadig større krav til kvaliteten på barnehagetilbudet og dette krever en stadig utvikling av kompetansen til de ansatte i barnehagen.

I rammeplan for barnehager står det i kap. 1.7.:
”Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse”

Kompetansestrategien og de statlige midlene til kompetanseutvikling må sees i sammenheng med det arbeidet som allerede gjøres ute i barnehagene. Den viktigste læringen er den som skjer hver dag i barnehagen, gjennom samtaler og refleksjon sammen med gode kollegaer og i arbeidet med barna.

Med denne strategien ønsker vi å peke ut en kurs for hvordan vi kan styrke arbeidet med implementeringen av rammeplanen, og vi har angitt noen tema som vi peker på som særlig viktige framover. Disse er:

• pedagogisk ledelse
• språkmiljø og språkstimulering
• barns medvirkning
• samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole

Områdene er valgt ut på bakgrunn av at de er sentrale områder i barnehageloven og rammeplanen og ut fra politiske prioriteringer.

Pedagogisk ledelse
For at barnehagen skal videreutvikles som en lærende organisasjon, er den avhengig av godt lederskap. Godt lederskap skaper vilkår for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. De stadige endringen i barnehagesektoren stiller særlige krav om tydelige ledere som har evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Dere som ledere har et særlig ansvar og skal støtte og følge opp den enkelte ansatte og lede barnehagens samlede kompetanseutvikling. Derfor har vi sagt at styrernes kompetanse innenfor pedagogisk ledelse prioriteres først i denne kompetansesatsingen.

Språkmiljø og språkstimulering
I desember 2006 la vi fram St.meld. nr. 16 om tidlig innsats for livslang læring. Meldingen har spesielt fokus på betydningen av tidlig innsats for å utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. I meldingen blir barnehagens rolle trukket fram som spesielt betydningsfull når det gjelder barns språkutvikling.

Barns språkutvikling er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Barna må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de må få positive erfaringer med å bruke språket. Ved å fokusere på språk i kompetansesatsingen, vil vi bidra til at de ansatte får mer kunnskap om barns språkutvikling og om hvordan de kan skape et språkstimulerende miljø for alle barn i barnehagen.

Jeg er overbevist om at om enda flere barn kan få et godt barnehagetilbud, med en bevisst satsing på språk, kan vi sette i gang gode sirkler som kan bety enormt mye. Nylig kunne vi lese at 1500 barn i Oslo starter på skolen uten å kunne norsk. Mange av dem er født og oppvokst i Norge. Tenk hvor mye som er nytt første skoledag og hvor mye tilleggsproblemer disse barna får når de ikke kan språket til lærerne og medelevene. Dette er vi nødt til å endre.

Barns medvirkning
I den nye barnehageloven fikk barn en lovfestet rett til medvirkning. Å jobbe med barns medvirkning, krever at de som jobber i barnehagen har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barns utrykk. Alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn må få oppleve at de er betydningsfulle mennesker i fellesskapet. For å få til dette, er det viktig at de ansatte i barnehagen får ta del i ny kunnskap for å få utviklet sin praksis, slik at tidligere ”vedtatte sannheter” blir vurdert og drøftet.

Sammenheng mellom barnehage og skole
Det å få til en bedre sammenheng mellom skole og barnehage var en viktig begrunnelse for å flytte ansvaret for barnehagene til Kunnskapsdepartementet. Samarbeidet mellom barnehage og skole skal bygge på et likverdig partnerskap, og både barnehagen og skolen skal bevare sin egenart.

De ansatte i barnehagen bør ha kjennskap til hvordan skolen arbeider og hva som forventes av barna ved skolestart. De bør også ha kjennskap til skolens læreplaner for første klasse og se dem i sammenheng med barnehagens innhold og fagområder. Barnehagens dokumentasjon kan gi skolen opplysninger om hva barna har opplevd, lært og gjort i barnehagen. Dette krever etisk bevissthet hos de som jobber i barnehagen, da både barn og foreldre kan reager dersom for mye av det de sier og gjør blir gjort til gjenstand for skriftlig observasjon og vurdering. Personalet må ha kunnskap om hva barnehagen bør dokumentere, hvordan dokumentasjon om enkeltbarn skal håndteres og foreldrenes rett til samtykke i hvilken informasjon skolen skal få. Departementet utarbeider nå en veileder for samarbeidet mellom barnehage og skole.

Ansvarsfordeling og partenes rolle
Barnehagesektoren er stor og mangfoldig og består av mange ulike aktører. Alle dere som sitter her er ledere i private barnehager, og flere av dere er kanskje eiere, også.

Som leder i barnehagen har dere en viktig rolle i kompetanseutviklingen. Dere skal forvalte ressurser, motivere og inspirere til kompetanseutvikling. Dere har et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagene sikres.

Barnehageeier er ansvarlig for at barnehagen innehar den nødvendige kompetansen for å drive i tråd med bestemmelsene i lover og forskrifter, og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig for kompetanseutvikling. Her vil jeg rette en honnør til PBL som interesseorganisasjon for private barnehager i Norge. Jeg vet at PBL satser mye på kurs og opplæring for ansatte, styrere og eiere av barnehager. På nettsidene til PBL kan jeg lese om fagdager om sikkerhet, HMS-kurs, førstehjelpskurs, kurs om foreldresamarbeid og årlige lederkonferanser som denne. Spesielt spennende er den nye lederutdanningen dere har startet opp i samarbeid med BI. For første gang skreddersyr Bi et kurs rettet inn mot ansatte i barnehage. Dette styrker vårt syn på PBL som en sterk og god organisasjon for sine medlemmer.

Kommunen er lokal barnehagemyndighet og har et helhetlig ansvar for både kommunale og private barnehager. For å få statlig tilskudd til kompetanseutvikling må kommunen som barnehagemyndighet utvikle og gjennomføre planer for kompetanseutvikling. Det er en helt klar forutsetning at alle kommunale og private barnehager trekkes med og i varetas i dette arbeidet. Den enkelte private barnehageeier kan i tillegg søke om statlige kompetansemidler gjennom kommunen.

PBL og andre interesseorganisasjoner for private barnehager var i utarbeidelsen av strategien opptatt av at de private barnehagene måtte sikres like stor andel av de statlige kompetansemidlene som de kommunale, og ønsket at den enkelte barnehageeier skulle kunne søke fylkesmannen om kompetansemidler. I Kunnskapsdepartementet er vi opptatt av å styrke kommunen i deres rolle som barnehagemyndighet. Vi tror at et samarbeid mellom kommunen og de private barnehagene i utarbeidelsen av kompetanseplaner kan bidra til en styrking av denne rollen. Fylkesmannen har fått et spesielt ansvar i å påse at kommunen ivaretar sitt ansvar for alle barnehager i kommunen, både kommunale og private.

Både kommunen og fylkesmannen kan initiere tiltak rettet inn mot alle barnehager i kommunen eller fylket, og jeg vil oppfordre dere til å delta på disse.

I tillegg til å bidra med egne statlige midler til lokale kompetansetiltak, finansierer også Kunnskapsdepartementet noen sentrale tiltak:

• Praksisrettet forskningsprogram for barnehagesektoren
• Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB-studiet)
• Flere temahefter som utdyper områder i rammeplanen og kompetansestrategien
• Årlige nasjonale barnehagekonferanser i strategiperioden. Årets konferanse har ”Pedagogisk ledelse” som hovedtema og arrangeres faktisk her i Bodø 28. og 29. november. Kanskje jeg ser noen av dere igjen her da..

Lokale behov og ressurser
Kompetansesatsingen skal, som jeg tidligere nevnte, nå alle grupper ansatte i barnehagen, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Rammeplanen for barnehagen stiller store krav til hele personalet i barnehagen. Noe av kompetansen kan erverves felles, og noe kan spisses inn mot den enkelte yrkesgruppe.

Tiltakene som igangsettes må bygge på en lokal vurdering og være i tråd med de faktiske kompetansebehovene i den enkelte barnehage og kommune. Jeg vet at barnehagesektoren i Norge er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Det er derfor nødvendig at hver barnehage, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet, tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov når de planlegger kompetanseutvikling.

Rekruttering
Ved å fokusere på kompetanseutvikling, vil barnehagen i større grad være en attraktiv arbeidsplass. Rett før sommeren la vi frem en strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen for perioden 2007-2011. På bakgrunn av barnehagesektorens sterke vekst de siste årene, er det behov for særskilte tiltak for å rekruttere og beholde kompetent personale i barnehagene. Tall fra SSB viser at det i 2006 var 13% av pedagogiske ledere og styrere som manglet førskolelærerutdanning. Dette er en økning på vel 2 % fra 2005.

Målene med strategien er:

• Sikre rekruttering av førskolelærere i henhold til pedagognormen i barnehageloven
• Bidra til at dagens førskolelærere blir værende i barnehagene
• Bidra til å få førskolelærere som arbeider i andre sektorer tilbake til barnehagen

Det vil kreves både kortsiktige og langsiktige tiltak for å møte utfordringene knyttet til det å rekruttere førskolelærere til barnehagene, og tiltakene må settes inn på flere områder. Det taes et særskilt nasjonalt ansvar for å øke innsatsen i pressområder og å øke rekrutteringen til og styrke kvaliteten på førskolelærerutdanningen, og det vil bli utarbeidet årlige tiltaksplaner i strategiperioden.

Når det gjelder den enkelte barnehage vil det å være en attraktiv arbeidsplass være det viktigste momentet for å sikre rekruttering av førskolelærere. Her vil dere som ledere sammen med eier av barnehagen ha en sentral rolle. Skal dere få førskolelærere til å jobbe hos dere, må dere tilby en jobb som er spennende og som gir gode utviklingsmuligheter. Med den store veksten vi har hatt de siste årene i antall barnehageplasser, er konkurransen om arbeidskraften blitt større. Det at barnehagene utvikler seg som en lærende organisasjoner og jobber for et godt og engasjerende arbeidsmiljø vil kunne bidra til at flere ønsker å bli førskolelærere, at flere blir værende i barnehagen og at flere kommer tilbake til barnehagen.

Lønn er selvfølgelig et viktig moment når det gjelder rekruttering av førskolelærere, men dette er et forhold mellom partene i arbeidslivet og vil ikke bli fulgt opp i rekrutteringsstrategien. Jeg leste i PBL-nytt i juli at førskolelærerne opplever en lønnsfest, og at kommunene ved hjelp av frynsegoder og høy lønn vinner kampen om førskolelærerne. Blant annet kunne vi lese om Kari-Anne Olerud som har fått seg jobb i Svelvik kommune og ble direkteplassert i topplønn og fikk tilbud om gratis barnehageplass i ett år. Vi mener at det foreløpig er lite som tyder på at kommunale barnehager utkonkurrerer de private barnehagene med henblikk på lønn. Vi vil imidlertid følge utviklingen og vurdere situasjonen i tiden fremover.

Jeg syns det er gledelig å lese om Kari-Anne og andre førskolelærere som i mye større grad en før blir sett på som attraktive i arbeidsmarkedet. I år har søknaden til førskolelærerstudiet økt, og stadig flere ønsker å jobbe i barnehage. I 2000 jobbet 44 % av førskolelærerne i barnehagen, mens det i 2005 hadde økt til 50 %. Dette er en positiv trend og det er mye takket være alt det positive arbeidet som skjer i barnehagene og dere som arbeider i sektoren.

Avslutning
Det er et spennende og mangfoldig program på denne konferansen, og temaene tar for seg mange av de utfordringene dere som barnehageledere står overfor i dag. Jeg vet at PBLs lederkonferanser er attraktive, og det er blant annet takket være spennende og nytenkende foredrag som gir dere som ledere inspirasjon og mot til å jobbe videre. Jeg takker for oppmerksomheten og ønsker dere lykke til videre på konferansen og lykke til med deres videre arbeid i barnehagene.