Barnehagens mangfold

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på IKO barnehagekontors landsdekkende konferanse for barnehagestyrere, 18.01.07, Gardermoen.

Gode tilhørere!

Takk for invitasjonen! Det er alltid hyggelig å delta der barnehagefolk er samlet. Dere har et variert program som gir et godt utgangspunkt for å reflektere rundt lederrollen i barnehagen, barnehagens egenart og menighets- og organisasjonsbarnehagenes rolle i en tid med full barnehagedekning. Det er viktig å løfte blikket og fokusere på grunnlaget for arbeidet med barnehagen. Og det er viktig å bringe dette grunnlaget med seg som inspirasjonskilde tilbake til det daglige virket i barnehagen. Jeg tenker da både på det generelle grunnlaget i barnehageloven og rammeplanen og deres klare, kristne profil, slik barnehagelovens formålsbestemmelse gir grunnlag for. Når jeg først er her, vil jeg også si litt om alt som hører til Barnehageløftet: Full barnehagedekning, lav pris og god kvalitet.

Barnehagen i endring
Barnehagen er bra for barn! Det er derfor vi satser på barnehager. Barnehager er viktig for utearbeidende foreldre. Det er bra for likestilling og for sysselsetting, men hadde ikke barnehager vært bra for barn ville vi ikke satset på barnehager. Samtidig er vi nødt til å legge til at barnehagene må holde en viss kvalitet for å være bra. All kunnskap om, og forskning på, feltet viser at gode barnehager er bra for barn.

Det har skjedd store endringer i sektoren de senere årene – og disse har påvirket alle som jobber der sterkt. For vel tre år siden inngikk Stortinget barnehageforliket som satte fart både på utbygging og utvikling av sektoren. I dag går i underkant av 230 000 barn i barnehage, i tillegg kommer myndigheter, eiere, foreldre og over 60 000 ansatte. Det betyr at sektoren direkte berører godt over en halv million mennesker. I tillegg kommer alle som er under utdanning, sysselsatt i utdanningsinstitusjoner, forskning osv.

2006 var et merkeår i barnehagenes historie:

• Ny barnehagelov med forskrifter trådte i kraft 1. januar.
• Maksimalprisen ble senket til 2 250 kroner fra 1. januar.
• Revidert rammeplan for barnehagen trådte i kraft 1. august.
• Foreløpige tall viser at ca 11000 nye barn fikk plass i barnehage i fjor
• Barnehager ble flyttet til Kunnskapsdepartementet og definert inn som en frivillig del av utdanningssystemet
• 15. desember la vi fram stortingsmeldingen ”… o g ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring” (St.meld. 16 (2006-2007)), der barnehagene spiller en viktig rolle.

2007 vil få flere viktige saker på barnehageområdet eller områder som berører barnehagene:

• Barnehageområdet skal bli en egen avdeling i departementet
• Spørsmålet om rett til barnehageplass skal utredes og sendes på høring
• Barnehagenes finansiering, med overgang til inntektssystemet for kommunene, medfører en vurdering av finansieringen av private barnehager
• Vi skal legge fram en kompetansestrategi for barnehagepersonalet og en plan for rekruttering av førskolelærere
• Bostadutvalget, som utreder spørsmålet om formålet for barnehage og skole, skal komme med sin innstilling 1. juni
• Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om forholdet mellom stat og kirke, dette kan også få betydning for formålsbestemmelsene i barnehage og skole.

Jeg er i dag bedt om å si noe om det vil være rom for barnehager med en klar kristen profil i en tid med full barnehagedekning. Jeg går ut fra at noe det dere da har i tankene er hva som vil komme ut av Bostadutvalget og stortingsmeldingen om forholdet mellom stat og kirke. Videre er jeg klar over at noen av dere sliter økonomisk etter at vi har fått forskrifter om maksimalpris for foreldrebetaling og om økonomisk likeverdig behandling av offentlige og private barnehager. La meg ta det siste først:

De økonomiske konsekvensene av barnehagereformen
Det historiske barnehageforliket som ble inngått på Stortinget i juni 2003 la grunnen for et felles løft for barnehagesektoren – et løft på tvers av partigrenser og i samarbeid mellom stat og kommuner. Siden den gangen har utbyggingen av nye barnehageplasser skutt fart, prisene har sunket betraktelig og tusenvis av nye barn har fått anledning til å gå i en god barnehage. Staten har gått inn med høyere beløp både til drift og investering. Aldri har staten bevilget så mye til barnehager som nå. I årets statsbudsjett er de totale bevilgningene til barnehager 18 mrd kroner.

Barnehageundersøkelsen til KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon) og IKO viser situasjonen for de private barnehagene er svært sammensatt, og at barnehagereformen gir økonomisk usikkerhet for mange private barnehager, særlig de små. Kommunal stordrift presser kostnadene og dermed tilskuddene til de private barnehagene, blir det sagt.

Enhver omlegging av tilskuddsordninger vil ha noen ”bivirkninger”. Jeg håper dere forstår at jeg ikke kan gå inn på detaljer om enkeltbarnehager. Vi har forskrifter om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd og forskrifter om maksimalsatser for foreldrebetaling. Det er eksplisitt adgang til å øke foreldrebetalingen ut over maksimalgrensen dersom barnehagen står i fare for å bli nedlagt. Dette krever samtykke fra foreldrerådet.

Når barnehagesektoren er fullt utbygget, og rett til barnehage er innført, vil barnehager kunne komme til å konkurrere på kvalitet og etterspørsel. Det er ikke noe mål i seg selv at barnehager skal være små. Det vil være et kommunalt ansvar at alle får plass, de private vil ha en sentral rolle for at kommunene skal kunne oppfylle sine forpliktelser. Kommunene skal legge vekt på innbyggernes ønsker og behov.

Bostadutvalget
Utvalget har 15 medlemmer og ledes av viserektor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo. Utvalget har som oppdrag å gjennomgå formålet for barnehagen og opplæringen. Utvalget skal innhente aktuelle synspunkter på formålet med barnehagene og opplæringen. Utvalget skal analysere og vurdere de ulike delene av formålet med særlig vekt på samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold, formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget og endringene i utdanningssystemet. Aktuelle problemstillinger er f. eks hvordan formålsparagrafen kan virke inkluderende i et flerkulturelt samfunn, hvordan forholdet mellom hjem og barnehage kan komme til uttrykk, hvordan kan barnehagen bidra til å utvikle kompetanse for et fremtidig samfunn og hvilken innflytelse har formålsparagrafen på det daglige arbeidet i barnehagen? Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juni. Innstillingen vil på vanlig måte bli sendt på bred høring.

De spesifikt kristne barnehagenes rolle
Som dere vet, har private barnehager og barnehager eiet eller av menigheter i Den norske kirke hatt anledning til å fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål i vedtektene. Dette har vært tilfelle siden den kristne formålsbestemmelsen i barnehageloven trådte i kraft i 1984. Der slike bestemmelser har et kristent innhold, betraktes de som et supplement til formålsbestemmelsens kristne grunnverdier og gir grunnlag for en utvidet praktisering i forhold til det formålsbestemmelsen og rammeplanen alene gir grunnlag for. Jeg skal verken foregripe hva Bostadutvalget vil foreslå på dette området eller hva Regjeringen senere vil gå inn for. Men jeg vil si noe generelt om vårt forhold til menneskerettighetene og det synet vi har på de kristne friskolenes rolle, da det er mulig å se en parallell her.

Regjeringen mener det er viktig for barn å gå i en barnehage i sitt nærmiljø, offentlig eller privat, sammen med barn med ulik sosial bakgrunn, etnisk tilhørighet eller livssyn. Vi satser på kvalitet og mangfold i en barnehage som inkluderer alle. De fleste foreldre ønsker at barna skal gå i barnehage og skole som omfatter ulike grupper av barn. Et mindretall av dagens foreldre ønsker en barnehage eller skole med et særskilt tros- eller livssynsgrunnlag. Utdanningssystemet har lenge åpnet for private skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ til den offentlige skolen, omtrent som dagens formålsbestemmelse for barnehagen gir muligheter for et spesifikt religiøst grunnlag.

Regjeringen er opptatt av å overholde våre folkerettslige forpliktelser. Vi er både opptatt av barnas og foreldrenes rettigheter. Norge er ikke bare forpliktet til å respektere foreldrenes valg, med også å sikre at barnets rettigheter blir oppfylt. Staten har et ansvar for å påse at alle barnehager respekterer barnets rettigheter. Barn har et særlig behov for vern i og med at barn er prisgitt voksnes beslutninger, enten de voksne er foreldrene, barnehagen eller staten. På enkelte områder kan det oppstå situasjoner der voksenverdenes oppfatninger går på bekostning av barnets interesser.

Religionsfriheten er en grunnleggende rettighet som er vernet av flere konvensjoner og som også følger av Grunnloven § 2 om religionsfrihet. Barnets rett til selv å bestemme øker med alder og utvikling. Likevel, selv et lite barns klart formulerte overbevisning kan ikke overkjøres av voksne. UNESCO-konvensjonen slår fast i artikkel 5 1.b at ” Ingen person eller gruppe skal tvinges til å motta religiøs opplæring som ikke er i samsvar med deres overbevisning.”

Som tidligere sagt, jeg vil ikke forskuttere hva Regjeringen vil mene om de spesifikt kristne barnehagene, men jeg har redegjort for noen av de vurderingene vi vil måtte foreta for at Norges folkerettslige forpliktelser ska ivaretas.

Like muligheter – Tidlig innsats for livslang læring
Jo mer vi lykkes i å skape barnehager med høy kvalitet, jo mer forpliktet er vi til å sørge for at det er et tilbud som kan gis til alle. Vi vil gi alle barn like muligheter i livet. Like før jul la vi fram stortingsmeldingen om sosial utjevning ”--- og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Stortingsmeldingen har spesielt fokus på at man vil utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet, og tar for seg alle opplæringsfaser fra førskolealder til voksne. Et hovedperspektiv i meldingen er at vi må gi barn et godt utgangspunkt, en god start.

Gode barnehagetilbud er særlig fordelaktige for barn som har en forhøyet risiko for å oppleve mestringsproblemer i skolen, herunder barn av familier med lite støtte hjemme og barn som har et annet morsmål enn majoritetsspråket. Barnehagen kan oppnå gode resultater for barns språkutvikling ved å benytte metoder som lar seg forene med barnehagens tradisjoner for lek. Flere undersøkelser viser at godt tilrettelagte tiltak for minoritetsspråklige barn i barnehagen har positiv innvirkning på barnas skolestart og hvordan de klarer seg videre i skolen. For at en skole skal kunne tilrettelegge opplæringen på best mulig måte fra første dag, er det viktig med god kommunikasjon mellom hjem, barnehage og skole. En god overgang fra barnehagen til 1. klasse kan være bestemmende for skolegangen, for selvbildet og senere kompetanse.

Det er mange ulike faggrupper som sier det samme: helsesøstre, førskolelærere, lærere kan plukke ut de barna som vil få det vanskelig. Vi vet at av de som faller ut av videregående er det mange som har vært observert gjennom hele oppveksten og utviklingen har vært forutsett. Derfor er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig for barn som trenger særskilt støtte og oppfølging.

Gode barnehager med et kompetent personale kan bidra til å forhindre at barn faller igjennom i skolen og senere i livet. Alt dette understreker betydningen av barnehagens betydning for utdanningsløpet.

Vi ønsker å se barnehage og skole mer i sammenheng fordi vi tror barnehagen kan bidra mye forberede barna for en god overgang til skolen. Men jeg vil gjerne ile til å si at barnehagen er viktig for de små barna også fordi barnehagen betyr lek og læring i det daglige, trygge omsorgspersoner og venner. Barnehagen og barnehagetiden har en verdi i seg selv. Dette uttrykker rammeplanen veldig klart: ”Barndommen er en livsfase med egenverdi i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp.” (s12).

Rammeplanen – et verktøy for framtiden
Vår nye rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er et viktig styrings- og kvalitetsverktøy. Den er viktig fordi den skal være med å sikre barn et likeverdig tilbud av god kvalitet. Den gir personale, eiere og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme å arbeide ut fra og informasjon til foreldre om hva de kan forvente av barnehagetilbudet.

Rammeplanen opprettholder barnehagens egenart som arena for omsorg, oppdragelse, lek og læring. Departementet har i arbeidet med ferdigstilling av planen vært opptatt av å se sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner. Det er syv fagområder i rammeplanen. Disse er i stor grad de samme områder som barn senere vil møte igjen som fag i skolen. På den måten sikrer vi kontinuitet og sammenheng i utdanningssystemet. Fagområdene skal være en integrert del av barnehagens hverdag.

Barnehageloven og rammeplanen gir vide rammer for barnehagens virksomhet. Dette gir rom for variasjon og mangfold. Barnehageeiere kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Dette åpner for forankring i nærmiljø og lokalsamfunn. Mange barnehager velger også satsingsområder, som for eksempel å legge særskilt vekt på uteliv, arbeid med sosial kompetanse, kreativitet etc. Her er det mange muligheter innenfor vide rammer. Men ingen barnehage kan velge bort rammene.

For å støtte barnehagens arbeid med innføring av ny lov og rammeplan, har vi fått fagfolk på feltet til å utarbeide temahefter. Åtte hefter er nå sendt ut, og i år vil vi få to eller tre nye, det arbeider vi med nå. Det arrangeres nasjonale og regionale konferanser i regi av bl.a. fylkesmennene og høgskolene. Hovedmålet er å inspirere sektoren og spre gode erfaringer.

Rammeplanen legger stor vekt på samarbeid med hjemmet og barns medvirkning. Barnehagen og foreldrene må samarbeide om å gi barn en god oppvekst, og foreldrene skal være godt informert om hva de kan forvente av barnehagen.

Planen understreker barns rett til medvirkning, som er nedfelt i den nye barnehageloven. Dette vekker internasjonal oppsikt. Planen vektlegger barnehagens plikt til å ta hensyn til hvert enkelt barns forutsetninger og behov. Det er formulert tydelige krav til personalet i barnehagen.

Et kompetent personale – forutsetning for høy kvalitet
Barnehagepersonalet besitter en unik kompetanse. Kompetente og engasjerte ansatte i barnehagen er en forutsetning for god kvalitet. Barnehagen er og skal alltid være i utvikling. Morgendagens barnehagebrukere vil være annerledes enn dagens og gårsdagens. Dette stiller nye krav til hele barnehagepersonalet, og da særlig til barnehagens ledelse.

Som en del av Barnehageløftet ligger en egen satsing på kompetanseheving i sektoren. Stortinget bevilget 50 mill. til kompetansetiltak i barnehage både i 2006 og 2007. Kompetansesatsingen omfatter opplæringstiltak, utviklingsarbeid, forskning, informasjonstiltak og erfaringsspredning.

Førskolelærerne er den beste garanti for kvalitet og profesjonalitet i barnehagene. Vi må ha nok førskolelærere til en fullt utbygd sektor. Men Regjeringen har høyere mål: Vi vil øke antallet førskolelærere og andre pedagoger i barnehagene. Vi er ikke tilfreds med at vi har den laveste pedagogandelen i Norden. Regjeringen ønsker en tiltaksplan for å øke antallet førskolelærere. Det er en utfordring, og det vil ta tid. Men vi er i gang med tiltak som skal påvirke rekrutteringen.

Fra høsten 2006 ble det opprettet 80 nye studieplasser ved førskolelærerutdanningen. Flere studenter ble tatt opp i 2005 enn tidligere år - 2 064, mot rundt 1 900 årlig de siste fem år. Fullføringsgraden i førskolelærerutdanningen er god.

Vi må også arbeide for å beholde førskolelærerne i barnehagene. Det handler om å gjøre barnehageyrkene attraktive. Vi kan ikke, som kjent, love høyere lønn, men vi skal arbeide for at barnehageansatte har gode arbeidsforhold og mulighet til kompetanseutvikling. Vi har usedvanlig flinke og engasjerte ansatte i barnehagene. Men det er alltid viktig med påfyll og anerkjennelse.

Likestilling i barnehagen – til beste for barna
Vi har betydelig kjønnsforskjeller i adferdsproblemer, skoleprestasjoner og utbytte av utdanningen. Vi har store kjønnsforskjeller i utdannings- og yrkesvalg. Siden kjønnsrollemønstret legges i tidlige barneår, er det viktig at nettopp barnehagesektoren arbeider med likestilling. Jeg vil oppfordre dere alle til å følge opp Handlingsplan for likestilling i barnehagen 2004- 2007.

Mange er skeptiske til om vi når målet om 20 prosent menn. Nei, vi gjør nok ikke det innen 2007. Men vi kan vise til positive resultater. Fra år til år har antallet menn i barnehagene økt. Andelen menn i førskolelærerutdanningen er også økende, i 2005 var over 15 prosent av de nye studentene menn.

Avslutning
Barnehageløftet er et viktig oppvekst- og utdanningspolitisk løft.

Det er på høy tid vi når målet om full barnehagedekning. Det er en stor jobb igjen å gjøre. Vi forventer og betaler for at kommunene jobber på spreng for å nå målet. Men vi kan ikke slakke av på grunnleggende kvalitetskrav i innspurten, selv om vi oppfordrer til kreativitet og fleksibilitet.

Barnehagesektoren er mangfoldig. Små og store barnehager. Gamle og nye. Familiebarnehager. Private og kommunale. Barnehager med en særskilt pedagogisk eller livssynsmessig profil. Vi er mange som deler ansvar for at barnehagen er og blir bra for barn. For det er ikke til å komme bort fra at det er forutsetninger som må være på plass for at vi skal kunne slå fast at barnehager er bra for barn. Disse forutsetningene er nedfelt i lov og forskrift, slik som rammeplanen. Dette igjen bygger på blant annet FNs barnekonvensjon som Norge har sluttet seg til.

GODE barnehager er bra for det enkelte barnet. Hva som er gode barnehager bør være en kontinuerlig debatt i hele sektoren. Jeg er derfor glad for at konferanser som denne arrangeres.

Takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen og videre arbeid for og i barnehagen!