En aktiv forskningspolitikk

Av kunnskapsminister Øystein Djupedal. Innlegget er publisert i Aftenposten 26.09.07.

En gjennomgang av tiltak og bevilgninger de siste årene viser at den rødgrønne regjeringen satser sterkt på forskningskvalitet. Jeg er derfor overrasket over at Forskerforbundets leder Bjarne Hodne ikke har fått med seg dette når han i et innlegg 11.september stiller spørsmål ved regjeringens forskningspolitikk.  

Regjeringen har gjort svært mye for heve kvaliteten i norsk forskning. La meg bare nevne noe:
- det er opprettet åtte nye Sentre for fremragende forskning. Ordningen med Sentre for fremragende forskning startet opp i 2003 med 13 sentre. Disse sentrene mottar mellom 6 og 20 millioner kroner i årlig støtte. Med de nye sentrene vil det bli brukt over 235 millioner kroner hvert år på tiltaket.

- Det er etablert 14 Sentre for forskningsdrevet innovasjon. Det brukes til sammen en milliard kroner de neste åtte årene til toppet samarbeid mellom forskning og næringsliv innenfor fagfelt av stor betydning for Norges fremtidige næringsliv..

- Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning trådte i kraft 1. juli i år. Kunnskapsdepartementet har som oppfølging av loven oppnevnt et nasjonalt utvalg som skal granske uredelig forskning.

- Jeg har foreslått for Stortinget å lovfeste den individuelle akademiske friheten. Lovfesting vil klargjøre roller, rettigheter og plikter for aktører på alle nivåer og slik styrke virksomheten ved universiteter og høyskoler.

- Det er under arbeid et nytt finansieringssystem for instituttsektoren som vil legge vekt på incentiver for kvalitet og relevans. Prinsippene for det nye finansieringssystemet  vil bli presentert i forbindelse med statsbudsjettet for 2008

- Norge deler årlig ut to internasjonale forskningspriser for matematikk og samfunnsforskning/humaniora på høyde med Nobel-prisene. I 2008 vil vi bidra til at det også blir internasjonale priser innenfor områdene astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap

- Regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om forskerutdanning og rekruttering i 2008. 

Videre har den rød-grønne regjeringen i løpet av sine to første år nominelt økt bevilgningene til forskning med 2,4 mrd kroner og opprettet til sammen 350 nye stipendiatstillinger.  

Soria Moria-erklæringen setter som mål at forskningsinnsatsen skal økes til tre prosent av BNP. De totale FoU-utgiftene som andel av BNP falt fra 1,7 prosent i 2003 til 1,5 prosent i 2005, en nedgang som blant annet skyldes at Norge er så heldig å ha høy BNP-vekst. Det er en utfordring å øke de offentlige bevilgningene, men den virkelige utfordringen i Norge er å heve næringslivets forskningsinnsats. Det er på dette området vi sakker akterut i forhold til andre land. Således er det tankevekkende at forskningen i næringslivet har gått ned samtidig som bedriftene har gått med store overskudd og ordningen med skattefradrag for forskningsutgifter har virket for fullt. Jeg tror at det både er behov for å analysere denne utviklingen og komme med nye tiltak som kan snu trenden. Jeg vil ta initiativ til en dialog med næringslivet om dette.