Historisk arkiv

En konstruktiv forskningsdebatt

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Ressurser og ressursmål har fått for mye oppmerksomhet i forhold til konkrete forskningspolitiske spørsmål. Mitt inntrykk er at dette har preget debatten mer enn selve forskningspolitikken.

Av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, innlegg i Aftenposten 21.11.07.

I Aftenposten 8. november trekker professor Hans Skoie fram ti saker som fortjener økt oppmerksomhet i forskningspolitikken. Jeg er enig med Skoie i at ressurser og ressursmål har fått for mye oppmerksomhet i forhold til konkrete forskningspolitiske spørsmål. Mitt inntrykk er at dette har preget debatten mer enn selve forskningspolitikken. 

Regjeringen har satset på prioriterte områder i tråd med Soria Moria-erklæringen og det har vært gjennomført betydelige organisatoriske endringer for å sette institusjonene i stand til å drive god forskning og undervisning. Det har også blitt utformet nye virkemidler for å fremme grunnforskningen, blant annet Sentre for fremragende forskning, og for økt forskningsinnsats i næringslivet gjennom Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon. 

I tiden framover ønsker jeg meg debatt om de konkrete sakene, behovene og mulighetene. Hvilke dilemmaer krever politiske valg og handling? Skoies ti punkter er et konstruktivt bidrag. La meg reflektere rundt noen av dem: 

1.    Prioritering: Skoie spør om ”det sosialdemokratiske Norge fortsatt [skal] forbli en sinke på næringslivsområdet?”. Jeg har vanskelig for å se at vi er en sinke i dag: Norske bedrifter går godt. Nærmere analyser viser at både innovasjonsevnen og forskningsvirksomheten er bedre enn sitt rykte. Og OECD vurderer det offentlige virkemiddelapparatet som godt utbygd. Hva er så utfordringen? Jeg tror den ligger i den langsiktige omstillingen til et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Den kunnskapen som skal danne grunnlaget for norske bedrifter om 20-30 år må bygges opp i dag, både av det offentlige og næringslivet selv. Det er krevende når ordrebøkene er fulle og det er mangel på arbeidskraft. Men det er nettopp i slike gode tider man må legge grunnlaget for framtiden.

2.    Miljø og klima: Klimautfordringen står øverst på den internasjonale politiske dagsorden, og på dette området trengs forskning både for å forstå og møte problemet. Og vi trenger strategier for hvordan man går fra forskning til handling. Forskning innen energi og miljø er høyt prioritert både i forskningsmeldingen og Soria Moria-erklæringen. Det er åpenbart at dette vil være en hovedprioritering i forskningspolitikken i årene fremover.

3.    Nye universiteter: Det stilles i dag strenge faglige krav til en eventuell omdanning fra høyskole til universitet. Det er ikke lenger nok med en politisk beslutning. Utfordringen er todelt: Hvordan stimulere til økt kvalitet i universitetene og samtidig opprettholde motivasjonen for de gode og relevante profesjonsutdanningene.

4.    Forskningskvalitet: Avveiningen mellom spiss og bredde er et viktig forskningspolitisk spørsmål. Det moderne arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsintensivt. Da er det en logisk konsekvens at vi må ha et forsknings- og utdanningssystem som favner bredden, i norsk næringsliv, og i tråd med de mange utfordringene vi står overfor. Kvalitetsreformen er ment å styrke denne siden av forskningssystemet. Samtidig er det en rekke utfordringer som bare kan løses ved at vi fremskaffer forskningsresultater og grunnleggende forståelse av aller fremste slag. Spisstiltak som Sentre for fremragende forskning bidrar i denne retning. Regjeringen mener toppforskning skal inngå i en helhet. Toppforskningen er avhengig av et godt ”omland” for å kunne rekruttere og få impulser.

5.    EUs forskningsrolle: Skoie hevder at ”Norge følger etter og nøyer seg med å betale en skyhøy kontingent”. Mitt inntrykk er det motsatte: Norsk forskning hevder seg gjennomgående godt i EU-sammenheng, og vi henter hjem om lag det samme som vi betaler i kontingent. I tillegg kommer den virkelige gevinsten som er det faglige utbyttet av å delta i europeisk forskningssamarbeid. I det sjuende rammeprogrammet vil det være en utfordring å fortsatt hevde oss der vi gjør det godt i dag og styrke deltakelsen der vi er mindre synlige. Kunnskapsdepartementet har derfor på trappene en strategi for norsk deltakelse i EUs sjuende rammeprogram.

 Hans Skoie reiser mange viktige spørsmål. Mange av dem vil bli gjenstand for grundige vurderingen i det nærmeste året. Regjeringen har varslet fremleggelse av stortingsmeldinger om evaluering av Kvalitetsreformen, om internasjonalisering og om rekruttering. Når også Stjernø-utvalget legger fram sin innstilling ligger det an til mange viktige debatter det neste året.