Et bærekraftig læringsfellesskap

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på konferansen "Arbeid med problematferd og sosial kompetanse" i regi av Atferdsenteret, UiO, 08.06.07, Oslo.

Godt folk! Takk for invitasjonen.

En sterk fellesskole
4. og 5. juni arrangerte OECD, i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, en konferanse i Trondheim, der ministrer, forskere og eksperter diskuterte tiltak for en mer rettferdig og inkluderende utdanning.

Ingen land har så langt klart å møte utfordringene med å skape utdanningssystemer som utjevner sosiale forskjeller fullt ut. Men noen har kommet lenger enn andre. Det finnes kunnskap om hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. En ny rapport med ti punkter for en mer rettferdig og inkluderende skole, basert på erfaringer i ti land, deriblant Norge, ble presentert på konferansen.

Rapporten gir sterke argumenter mot dem som ivrer for flere privatskoler. Konsekvensene av fritt skolevalg kan bli mer sosial segregering og ulikhet, ifølge OECD. Statistikken viser at land med stor grad av fritt skolevalg også har de største sosiale forskjellene mellom skolene.

Budskapet er klart: Sortering av elever, privatskoler og konkurransepregede testregimer gir ikke bedre læringsresultater for elevene. Det skaper tvert imot større sosiale ulikheter og et dårligere tilbud til dem med størst behov for en god opplæring. Det er med andre ord mye å tape og lite å vinne på å svekke fellesskolen dersom man ønsker et system som gir like muligheter til alle elever.

Selv om fundamentet er på plass, er ikke alt som det skal være i norske skoler. For mange elever går ut av skolen uten grunnleggende ferdigheter, for mange fullfører ikke den videregående opplæringen. Flere land lykkes bedre enn Norge med å redusere betydningen av familiebakgrunn.

Tidlig innsats for livslang læring
På mange områder er vi allerede godt i gang. I fjor jul la Kunnskapsdepartementet fram stortingsmeldingen med navnet "… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring."

Hovedbudskapet er at barnehager og skoler må gripe inn på et så tidlig tidspunkt som mulig når barn og unge opplever problemer i læringen.

Sosiale forskjeller oppstår tidlig. OECD påpeker at det er et paradoks at tiden før skolealder, som kanskje er den viktigste for det enkelte barns læring, har vært den mest neglisjerte og underfinansierte delen av utdanningssystemet. Det er særlig barn med språklige og sosiale utfordringer som har stor nytte av et godt barnehagetilbud.

Vi vet for eksempel at språkstimulering i form av lek med språket, sang, eventyrlesing, rim og regler gir resultater når barna skal lære seg å lese og skrive. Satsing på barnehagene er derfor noe av det viktigste jeg som kunnskapsminister kan gjøre for å gi alle barn like muligheter i livet.

Det er for mange elever med svake ferdigheter i norsk skole. Flere undersøkelser tyder på at norske skoler ikke alltid er like flinke til å følge opp elevenes skolearbeid, og at det finnes en «vente- og se-holdning» overfor barn og unge som strever med fagene.

Det er kanskje på dette punktet Norge har mest å lære av andre land. Erfaringer fra Finland viser at tidlig innsats når problemer avdekkes, er en nøkkel for å sikre at elever ikke kommer inn i en negativ spiral med svake ferdigheter og dalende motivasjon.

Samtidig er det klart at den norske fellesskolen har sterke sider i form av liten sosial segregering og fravær av rangering av skoler. Dette er sider ved det norske skolesystemet som bidrar til at den enkelte elevs muligheter er større i Norge enn i mange andre land.

Regjeringen vil bygge på dette og arbeide for å skape en skole som omfatter og inkluderer alle. Vi mener at god utdanning for alle vil bidra til et mer rettferdig samfunn. Utdanning er avgjørende for at mennesker skal klare seg i arbeids- og samfunnsliv. Utdanning gir økte muligheter for alle. Utdanning gir forståelse, innsikt og kompetanse for livets utfordringer. Utdanning for alle beriker samfunnet og gir et bedre demokrati og et mer produktivt næringsliv.

Derfor legger vi vekt på å utvikle en skolepolitikk ut fra idealer om likeverd, fellesskap, inkludering, humanitet og medbestemmelse. Denne politikken har bidratt til at vi i dag står med en sterk fellesskole, en høyt utdannet befolkning og et arbeidsliv som er i stand til å møte en verden i sterk endring. Alle er i dag enige om at utdanningsnivået i de brede lag av befolkningen har hatt avgjørende betydning for dagens velstand.

Et støttende læringsmiljø
Alle som er her i denne salen, vet hvor viktig læringsmiljøet er for å oppnå de målene vi har satt oss om en god skole. Det er i et slikt perspektiv jeg vurderer PALS. Ut fra programmet for konferansen ser jeg at dere har gått dypt inn i PALS: både når det gjelder teori, modell og erfaringer fra skoler som arbeider med PALS-programmet. Jeg tror det er svært nyttig å få i stand møteplasser som dette for å utveksle erfaringer og få inspirasjon.

Skolen har en sentral rolle når det gjelder å utdanne mennesker som kan mestre sine egne liv, og som kan bidra til andres mestring. Skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper, holdninger og strategier, slik at de styrer unna valg som kan gi uheldige konsekvenser for helse og livsstil på kort  og lang sikt.

For å støtte arbeidet på den enkelte skole har Utdanningsdirektoratet utarbeidet "Strategi for læringsmiljøet i grunnopplæringen 2005-08: Læringsmiljø i skole og lærebedrift." Strategien bygger på generell del av læreplanen og læringsplakaten, og skal gi hjelp til skoleeier og den enkelte skole når de skal sette seg mål, lage planer og sette i verk tiltak for å utvikle gode læringsmiljøer.

Målsettingen med strategien er at barns medfødte nysgjerrighet og motivasjon for læring må støttes og videreutvikles gjennom hele opplæringsløpet. En rekke undersøkelser har påvist en sterk sammenheng mellom elevens motivasjon, særlig interesse og holdninger og læring. Motiverte elever har lyst til å lære, er utholdende og nysgjerrige og viser evne til å arbeide målrettet.

Forebyggende innsats gir resultater
Gode læringsmiljø skapes ikke av seg selv, og ingen læringsmiljø er uten problemer. Å skape gode læringsmiljø dreier seg i stor grad om forebyggende arbeid. Som et kompetanseløft har flere forskergrupper på oppdrag fra Sosial - og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet utarbeidet i 2006 en rapport om kunnskapsstatus på dette området: Forebyggende innsatser i skolen. Rapporten gir informasjon om hvilke program og tiltak som er vurdert til å ha forventet effekt.

Jeg har merket meg at PALS-programmet, der målet er å styrke barns sosiale kompetanse og forebygge og mestre atferdsproblemer på skolen, har fått en positiv evaluering. Jeg ser også at faggruppen som har evaluert PALS, anbefaler at programmet tas i bruk på barnetrinnet i grunnskolen fordi programmet omfatter alle elever, der målet er å styrke barns sosiale kompetanse og forebygge og mestre atferdsproblemer i skolen.

Jeg tror at det er en styrke ved PALS at den enkelte skole selv opplever at det er nødvendig med en ekstra innsats i det forebyggende arbeidet, og at minst 80 % av de ansatte slutter opp om programmet før det gjennomføres. En skole som ser behovet for et slikt tiltak, er observant overfor sine elever, og tar dem på alvor. Det at en av målgruppene for programmet er elever som er i faresonen for å utvikle problematferd, viser at programmet er i samsvar med overordnede politiske målsettinger.

I Elevundersøkelsen kommer det frem at elevene trives sammen med lærerne sine. De sier videre at lærerne passer på så de ikke blir plaget eller mobbet. Men likevel svarer 73 % av de elever som blir mobbet på skolen at lærerne ikke kjenner til mobbingen og heller ikke reagerer mot den. Jeg vet at det fins ulike tall for omfanget av mobbing, men det forandrer ikke et faktum: elever blir mobbet, og det skal ikke skje!

Vi vet at elever som er "mobbeofre", har en negativ selvvurdering og depressive tanker. Elever som mobber, derimot, er generelt mer aggressive og i større grad  involvert i antisosial atferd.  Evalueringen av PALS viste at reduksjon i antisosial atferd førte til at elevenes trivsel på skolen økte. Det betyr at PALS kan bidra til å mestre atferdsproblemer på skolen og derigjennom skape et godt læringsmiljø. Slik kan PALS være en innsats mot mobbing, både direkte og indirekte.

Sterke læringsfellesskap
Å gjennomføre PALS er arbeidskrevende. Derfor foregår det nå en grundig skolering av skolens PALS-team samt et opplegg for veiledning og oppfølging.

Jeg vil gjerne se det arbeidet, som dere utfører, i lyset av hvordan prinsippet om tilpasset opplæring skal praktiseres. God undervisning skaper et godt fellesskap, det kan være en fantastisk utviklingskraft for elever og lærere. Derfor må vi satse enda mer på en kvalitativ god generell undervisning. Det er ikke alltid at den beste læringen ligger i tilrettelegging mellom en lærer og den enkelte elev. Tilpasset opplæring er ikke synonymt med én individuell plan for hver elev. Én lærer kan ikke gi individuell opplæring til hver elev hele tiden.

I klasser med hyppig bruk av individuelle arbeidsplaner ser det for eksempel ut til at opplæringen lett kan bli "privatisert" og overlatt til den enkelte elev. Vi vet at de som kommer dårligst ut her, er elever som har problemer med konsentrasjon og motivasjon og ofte har liten støtte fra hjemmet. Altså de elevene som faktisk trenger fellesskapet for å lære. Vi må ikke miste det lærende fellesskapet i vårt strev etter måter å oppnå tilpasset undervisning.

Kunnskap av denne typen går rett inn i debatten om innholdet i tilpasset opplæring, og bekrefter at tilpassing for den enkelte ikke står i motsetning til læring i fellesskapet. Tilpasset opplæring dreier seg om både individuelt arbeid, om fellesskap og om organisering. Vi må ikke glemme at gode sosiale fellesskap har en egen, iboende læringskraft. Og jo bedre den generelle undervisningen er, jo mindre vil det være behov for spesielle opplegg. Vi må ikke miste det lærende fellesskapet!

En skole med autoritet
Jeg tror at PALS kan bidra til å utvikle en kultur for å gripe inn – til elevenes beste. Til det trengs det kompetanse i vid forstand – ikke minst evne til å se og forstå elevene og vilje til å handle. Men det er også nødvendig med  tydelige voksne som setter krav til elevene.

I skoler der de voksne er usikre, og elevene får styre opplæringen, ser vi ofte at læreren har abdisert fra sin rolle. En restaurering av lærerens tydelige rolle er nødvendig for norsk skole. Det dreier seg ikke om autoritære holdninger, men en naturlig autoritet bygd på faglig tyngde og gode lederegenskaper for å støtte elevene i deres læringsarbeid og sosiale utvikling.

Forskning viser at for å forbedre læringsmiljøet og elevenes skolefaglige læringsutbytte er det ikke nok bare å utvikle lærernes faglige og metodiske kompetanse. Det dreier seg om å utvikle lærernes kompetanse i å lede klasser, strukturere undervisningen, etablere gode relasjoner til og mellom elevene, samarbeide med foreldrene og vektlegge oppmuntring. Jeg vil i denne sammenhengen særlig peke på kapitlet "Læreren som leder" i forskerrapporten Forebyggende innsatser i skolen.

Det er ikke mulig å realisere målsettingen om ro og bedre arbeidsforhold i klasserommene uten dyktige lærere. Forskningen er klar på at lærernes kompetanse er det viktigste for elevenes læring, og det er spesielt elever med svake ferdigheter som har mest å vinne.

Det betyr lærere som er dyktige fagfolk, og som er godt skodd faglig og metodisk, som er i stand til å formidle, forklare, veilede, stille krav, men også forstå, er det vi vil ha i skolen. Som har autoritet og evne til dialog. Som setter grenser, men også vet at hver elev er forskjellig. Som vet at læringspotensialet blir særlig stimulert gjennom inkludering og utfordringer som lar seg mestre.

Det skal være skoleledere som er beslutningsdyktige og handlingsorienterte. Som har klare mål for skolens arbeid og er i stand til å kommunisere disse til både lærere, elever og foreldre.

Forskjellige, men likeverdige
Alle elever er likeverdige, selv om de er forskjellige. Fordi elevene er forskjellige, må skolen kjenne til deres forutsetninger og forstå hvilke konsekvenser det har for skolens arbeid. Prinsippene og verdigrunnlaget for opplæringen er altså klart. Det er når disse skal omgjøres til aktiviteter i undervisningen og læringsarbeidet at spørsmålene dukker opp.

Regjeringen har valgt å satse offensivt på følgende tiltak:

• Det spesialpedagogiske støtteapparatet vil bli gjennomgått for å sikre at det fungerer godt for dem som trenger spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning
• Innføring av heldagsskole
• Gjennomføre tidlig språkstimulering
• Leksehjelpsordninger
• Frukt og grønt og fysisk aktivitet
• Innføring av nivåbasert læreplan i norsk for minoritetsspråklige
• Avklare og styrke samarbeidet mellom skole og hjem

Jeg vil særlig trekke fram at mens foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn, har skolen et primæransvar for opplæringen. Det betyr at skole og hjem må samarbeide. Et godt læringsmiljø omfatter samhandling mellom voksne og barn, der foreldre og lokalsamfunn bidrar med kunnskap, erfaringer og impulser. I PALS er støtte og medvirkning fra foresatte et klart kriterium for deltagelse i programmet. Det er derfor et tiltak som nettopp fremmer god og støttende samhandling mellom voksne og barn.

Norsk skole står overfor en stor utfordring når det gjelder å utvikle og forbedre elevenes læringsstrategier og styrke deres motivasjonen for å lære. Norsk skole skal stille krav til elevene ut fra deres egne forutsetninger. Norsk skole skal gi hjelp og støtte og sikre alle barn et trygt og utfordrende læringsmiljø. PALS er et godt virkemiddel!

Etter min vurdering passer PALS godt inn her, både når det gjelder grunnleggende prinsipper og konkrete områder.

Lykke til med det videre arbeid for elevenes beste!