Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg ved åpningen av Birkeland Publications AS ved UiO, Blindern 18.01.07

Kjære alle forskere, forskningsformidlere! Kjære alle sammen!

Forskningsformidling er vanskelig! Det er påstand fra min side som jeg vet mange stiller seg bak. Det er ikke en enkel sak å formidle innfløkte funn og sammenhenger bygget på diverse forbehold innen for eksempel klimaforskingen eller genteknologi til "mannen i gata".

Men dere tenker annerledes. Det er jeg glad for! Birkeland Publications har nemlig som mål å

• Videreformidle kunnskap fra forskningen ut til allmennheten i en slik form at den skal komme enkeltmennesket til gode.
• Videre sier dere at deres bøker skal hjelpe den enkelte med praktisk råd som kan brukes i hverdagen
• Og dere har som ambisjon at deres forfattere skal være nr 1 innen sine forskingsfelt.

Det er en tilnærming jeg både personlig og som kunnskapsminister liker. For hvorfor er det egentlig vi forsker? Jo, det er jo for at det skal komme "mannen i gata" til nytte – dog på en rekke ulike og ofte indirekte måter. Og det er et poeng at resultatene alt det som foregår på universitetene og i næringslivet av forskning skal nå flere. For Norge som kunnskapsnasjon er det et mål at resultater av forskningen blir formidlet og forstått av mange.

Så er vi altså samlet her i dag for å overvære åpningen av Birkeland Publications. Det er sikkert flere forlagsfolk her også – og det er vel ingen hemmelighet at deler av norsk forlagsbransje sliter.

Derfor er det fristende, helt innledningsvis, å stille det inkvisitoriske spørsmålet: Har vi bruk for et forlag til?

Jeg hadde ikke stilt dette spørsmålet, og heller ikke vært her i dag, om jeg ikke mente at svaret er JA. Kanskje vi ikke har bruk for hvilket som helst forlag, men Birkeland Publications kan vi få god bruk for!

Jeg svarer derfor med en utfordring: Birkeland Publications har en helt særegen posisjon i forhold til forskersamfunnet. Gjennom moderselskapet Birkeland vil forlaget ha en direkte kontakt og dialog med både forskermiljøer og miljøer som arbeider med å få fram nye virksomheter. Dette er unikt.

I den grad Birkeland Publications kan utnytte denne posisjonen, og gjøre veien mellom viktige forskningsresultater og formidling kortere, så har forlaget oppfylt en viktig funksjon i et moderne kunnskapssamfunn.

Idéen om å bringe forskning og kunnskap til et allment publikum, ikke bare gjennom bøker, men også lydbøker, dvd og internettportaler, er tegn på at Birkeland Publications tenker nytt og prøver å gå nye veier gjennom forskningsformidlingens labyrint.

Jeg vil også føye til at den nærheten som Birkeland Publications har til forskermiljøene gir forlaget en særlig utfordring når det gjelder utvikling av norsk språk knyttet til forskning. Jeg er opptatt av å bevare og videreutvikle norsk fagspråk. I forlengelsen av dette ligger utfordringen med å utvikle fagspråket til godt forståelig norsk språk. Dette er en viktig utfordring for et forlag med forskningsformidling som ambisjon. Å bidra til dette vil, etter min vurdering, være en viktig suksessfaktor for forlaget.

Spesielt interessant, synes jeg det er, er at det nettopp er universitetets teknologioverføringsselskap som har tatt dette initiativet. Morselskapet, Birkeland Innovation AS, har som sin hovedoppgave å gjøre forskningsresultater om til ”klingende mynt” og få fram bærekraftige nyetableringer - noe som er viktigere i dag enn noen gang.

Regjeringen har som kjent som mål at "Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn".

Skal vi realisere denne visjonen, må vi sørge for at innovasjon og verdiskaping ivaretas innenfor utdanning, forskning, arbeidsmarkedet, regionalutvikling og infrastruktur – bare for å nevne noen områder. Da holder det ikke at forskningens resultater beveger seg innenfor forskernes nettverk alene. Da må vi, i tillegg til å styrke innovasjonsprosessene, også tenke formidling. Få kunnskapen ut! La folk ta del i den på sin egen måte og på sine egne forutsetninger! Bare slik kan formidlingen av kunnskap fungere samfunnsbyggende og skape noe nytt.

Formidling og populærvitenskapelige framstillinger kan i seg selv være et bidrag til innovasjons og nyskaping.

Myndighetene har også ta et ansvar og legge til rette for formidling av forskningsresultater. Vi har hatt spørsmålet om en egen formidlingskomponent i finansieringssystemet til høring. Tilbakemeldingene er blandet, og vi vil studere dem nøye. Jeg vil imidlertid ha sagt at vi har et ønske om at også formidling skal være attraktivt for forskere.

”Fruktbar kunnskap – for mannens edlere deler” er tittelen på Birkeland Publications første bok. En morsom tittel selv om temaet er alvorlig. De av oss som anser hjernen for å være det edleste av mannens edlere deler, vil ønske Birkeland Publications velkommen som en viktig stimulering av denne edle delen. Som kunnskapsministerer legger jeg stor vekt på stimuleringen av den humane kapitalen, dvs. hjernen. Stimulering av andre edlere deler er imidlertid utenfor mitt ansvarsområde!

Helt til slutt; forskningsformidling er viktigere enn noen gang, og jeg vil følge utviklingen av aktivitetene ved Birkeland Publications med spenning. La meg derfor avslutte med å ønske Birkeland Publications lykke til med å realisere et viktig samfunnsoppdrag – og erklære senteret for åpnet!