Forskning og høyere utdanning, nok en gang

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg om satsing på forsknnig og utvikling i Bergens Tidende 9. juni 2007.

Av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Jeg viser til den senere tids debattinnlegg i denne avis, både fra Sigmund Grønnmo (UiB), Jarle Aarbakke (UiTø), Torbjørn Digernes (NTNU), Geir Ellingsrud (UiO), og senest fra Abelia. Jeg setter pris på oppmerksomhet og debatt rundt forskning og høyere utdanning! 

Realvekst for forskning. Rektorenes budskap om at forskning er viktig og gir god samfunnsmessig avkastning er et budskap både jeg og regjeringen deler. Jeg stiller meg imidlertid noe undrende til at Ellingsrud mener at denne regjeringen ikke tenker ekspansivt for fremtiden. Denne regjeringen har et uttalt mål i Soria Moria-erklæringen om at det skal satses på forskning; både på grunnforskning og forskerrekruttering. Det har vi også vist i praktisk politikk ved at det har vært en realvekst for forskning i de to budsjettene vi har levert til nå. Vi har så langt satset 2,4 milliard i løpet av 2 budsjett. Til sammenligning satset den forrige regjering 3,2 mrd i hele sin periode.  

BNP-målet. Både Aarbakke og Digernes tar opp målet om å øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP, og ønsker å endre fordelingen mellom offentlig og privat finansiering slik at det offentlige på sikt skal øke forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP. Regjeringen vil videreføre ambisjonen om at forskningsinnsatsen skal økes til 3 pst. av BNP, hvorav det offentlige skal stå for 1 pst. Dette er et svært ambisiøst og krevende mål. Det har sammenheng med et relativt svakt utgangspunkt og høy vekst i BNP.  Norsk næringsliv forsker mindre enn næringslivet i andre land. Hovedårsaken til dette er at Norge har et næringsliv som er relativt lite forskningsintensivt. Når det korrigeres for næringsstruktur er norsk næringsliv mer forskningsintensivt enn gjennomsnittet blant OECD og EU land. Hvis en ser på andre mål for forskningsinnsats, for eksempel offentlig  FoU-innsats per innbygger, ligger Norge over OECD-snittet, og er blant de 4 beste i OECD område.  

Vekst i antall stipendiatstillinger. Digernes skriver i sitt innlegg at det er meningsløst å ha ambisiøse mål om opptrapping av forskning dersom samfunnet ikke tar seg råd til å utdanne forskere. Jeg mener vi allerede tar oss råd til dette. Det har vært en betydelig vekst i antall stipendiatstillinger siden 2001, og det er i dag en rimelig god dekning med unntak av noen fagområder, for eksempel innen visse realfag. NIFU STEP offentliggjorde for få dager siden en rapport bestilt av Kunnskapsdepartementet som viser at opptrappingsplanen av stipendiater nesten er nådd,. Men rapporten sier også at vi vil ha bruk for flere stipendiater hvis vi skal ha noen som helst mulighet til å realisere målene. Jeg tar rekrutteringsbehovet alvorlig, og dette er en hovedprioritet fra min side. En satsing på forskning må starte med rekruttering og på bakgrunn av dette tar jeg sikte på å legge frem en egen stortingsmelding om forskerrekruttering i løpet av våren 2008. 

Kvalitetsreformen gav budsjettvekst. Universitets- og høyskolesektoren er tilført betydelige midler gjennom Kvalitetsreformen. Reformen ble i sin tid fullfinansiert med 1 114 mill. kroner. Disse midlene er lagt inn i institusjonenes basisbevilgning og kommer også forskningen til gode. 2007- budsjettet for universiteter og høyskoler ble redusert med i gjennomsnitt 1 pst. i forhold til nivået året før. Samtidig har det imidlertid vært en vekst i forskningsbudsjettene. Rektorene er opptatt av budsjettreduksjonen i universitets- og høyskolesektoren, og jeg ser at Ellingsrud mener det er et paradoks at institusjonene som skal levere kandidater til arbeidslivet får 1% reduksjon av bevilgningene. Budsjettreduksjonen i 2007 var imidlertid ikke et aktivitetskutt, men et effektivitetskutt. Det ble ikke fjernet noen studieplasser i budsjettet for 2007. Tvert imot har denne regjeringen tilført nye studieplasser innenfor prioriterte utdanninger ved at vi i budsjettet for 2006 opprettet hele 500 nye studieplasser innen allmen- og førskolelærerutdanningene.  

En samlet økonomisk politikk. Alle fagstatsråder ønsker selvfølgelig mer penger til de områdene de har ansvar for; også jeg. Den reelle politiske hverdagen innebærer imidlertid at en må ta helhetlige vurderinger til beste for alle samfunnsområder og den samlede økonomiske politikken. Jeg kan forsikre de fire rektorene og alle andre som jobber i universitets- og høyskolesektoren om at jeg, og hele regjeringen med meg, jobber for å realisere målene fra Soria Moria som vi har satt for dette feltet. Men man skal være varsom med å framstille universiteter og høyskoler som en sektor i krise. Sannheten er at våre høyere utdanningsinstitusjoner er sterke, offensive og ambisiøse. Kunnskapen og kompetansen de forvalter er til glede for samfunn og enkeltmennesker. Dette er årsaken til at regjeringen har satset og vil fortsette å satse på akademia.