Internasjonalisering i høyere utdanning og bruk av studenter med flyktningbakgrunn som ressurs

Internasjonalisering i høyere utdanning og bruk av studenter med flyktningbakgrunn som ressurs
Takk for invitasjonen til dette seminaret!  Det er en glede for meg å stå nettopp her fordi det dere diskuterer her ved dette seminaret kjenner jeg en del til – jeg har  jobbet flere år som leder for Senter for Miljø og Utviklingsstudier ved Universitetet i Tromsø.

Det er alltid en inspirasjon å møte ulike studentgrupper – det minner oss om mangfoldet vi har i norsk høyere utdanning! Og det er et spennende og utfordrende tema dere har satt på dagsorden. Jeg synes det jeg hørte her nå tidligere fra flere av dere; erfaringer fra feltarbeid i Afghanistan og Nord-Irak var særdeles interessant.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning som ble innført fra 2003, hadde som tydelig mål:  at norsk utdanning og forskning skal være på et høyt internasjonalt nivå.

Økt internasjonalt aktivitetsnivå er nødvendig for å få nye impulser i universitets- og høyskolesektoren og for å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning.

Selv om internasjonaliseringsmålene i Kvalitetsreformen fortsatt er viktige og relevante, viser en evaluering av Kvalitetsreformen at universitetene og høyskolene fortsatt har utfordringer, særlig med hensyn til å få til en helhetlig tilnærming til internasjonalisering som virkemiddel for økt kvalitet i utdanningen.

Internasjonalisering assosieres ofte med studentmobilitet, men internasjonalisering er langt mer enn dette: Det er også
- internasjonalisering hjemme (av institusjoner og studietilbudene),
- utenlandsopphold som meritterende i en akademisk karriere,
- språkopplæring for faglige ansatte,
- mangfoldsproblematikk og flerkulturell dialog,
- solidaritet og samarbeid med individer, miljøer og institusjoner i andre land, etc.

Regjeringens målsetting er at internasjonaliseringen skal foregå både ute og hjemme, og gjennom hele utdanningsløpet og langs flest mulige dimensjoner; fra undervisning og institusjonssamarbeid til studentutveksling og forskningssamarbeid. Internasjonalisering skal også være et gode for flest mulige, både institusjoner og folk. Vi ivaretar på denne måten både et institusjonelt og et individuelt perspektiv.

Internasjonal utveksling og internasjonal deltakelse på kunnskapsfronten er et viktig speil, et kritisk korrektiv, til norsk kunnskapspolitikk. Det er bare i samhandling og i sammenlikning med andre at vi vet hva vi selv står for, av kvalitet, konkurranseevne og fortrinn.

Fordi internasjonalisering i utdanningen er så viktig for norsk utdanning, vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om dette høsten 2008.

Stortingsmeldingen vil gi en helhetlig vurdering av dagens rammer, ordninger og ressursbruk i internasjonalisering av videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. I stortingsmeldingen vil departementet gjennomgå hele det internasjonale feltet for å vurdere både vektleggingen av de ulike elementene i internasjonaliseringen, samsvar mellom nasjonale mål og virkemidler, samt resultatene av arbeidet som gjøres. Departementet tar gjerne imot innspill i denne prosessen, dersom det er spesielle forhold som bør vurderes i denne sammenhengen.

Med økt internasjonalt aktivitetsnivå i norsk høyere utdanning etter Kvalitetsreformen, har studentutvekslingen økt. Antallet utenlandske studenter ved norske læresteder har økt, og det har vært en økning i antallet studenter som tar deler av sin norske utdanning i utlandet.

Utenlandske studenter ved norske læresteder bidrar til det vi kaller ”internasjonalisering hjemme”, det vil si at studenter og ansatte i norsk høyere utdanning opplever at internasjonale impulser inkluderes i og påvirker norsk utdanning. Utenlandske studenter kan bringe inn nye perspektiver i utdanningen, og det er viktig at institusjonene vurderer hvordan de kan være en ressurs for kvalitetsutviklingsarbeid.

For den enkelte student er det viktig at de kvalifikasjoner og den utdanning de har med hjemmefra, blir verdsatt og godkjent som del av høyere utdanning. Det er erkjent at systemene kan bedres, og departementet mottok tidligere i år tilrådinger fra Brautaset-utvalget om forbedringer i godkjenningsarbeidet. Det følges nå opp.

Flyktninger kommer ofte uten eksamenspapirer og har problemer med å få dokumentasjon fra sine hjemland. Lov om universiteter og høyskoler tar høyde for at godkjenning i spesielle tilfelle kan gis helt eller delvis på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen måte enn eksamen. NOKUT har utarbeidet en metodikk som institusjonene kan nytte i dette arbeidet.

Selv om studenter med flyktningbakgrunn ikke har kommet til Norge primært for å ta utdanning, vil deres bakgrunn og erfaringer kunne gi viktige bidrag inn mot norsk utdanningssystem.

Det er et bærende prinsipp i norsk utdanningspolitikk at utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.

Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner. Et samfunn preget av fellesskap og likeverd gir de beste rammene for enkeltmenneskenes muligheter til å realisere sine individuelle livsprosjekter. Samfunn med små økonomiske og sosiale forskjeller er også blant de mest produktive i økonomisk forstand. Regjeringens visjon om å redusere klasseskillene i samfunnet krever en helhetlig politikk der ulikhet bekjempes på flere områder.

Å skape likhet og likeverd i samfunnet er en hovedutfordring også i et globalt perspektiv. I FNs tusenårsmål om å halvere ekstrem fattigdom i verden innen 2015 er utdanning et sentralt virkemiddel. FN har som mål å forbedre omsorgen for barn før skolealder, sikre gratis, obligatorisk og god grunnutdanning for alle og imøtekomme læringsbehovene hos unge og voksne. Det er en særlig utfordring og et prioritert område å forbedre kvaliteten på utdanningen slik at alle tilegner seg grunnleggende ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Jf. her diskusjonene i dagens media om alle målingene som gjøres ang norske og andre lands prestasjoner mht. lesing og realfag.

FNs Tusenårsmål er viktige retningsgivere for norsk utviklingspolitikk.

Norge har lange tradisjoner for å bruke utdanningssamarbeid som virkemiddel i bistands- og utviklingssamarbeid.

Høyere utdanning og forskning har avgjørende betydning for økonomisk bærekraftig vekst, økt velferd og demokratisering, og ikke minst for statsbygging og kapasitetsutvikling i våre samarbeidsland innenfor utviklingspolitikken. Dette innebærer for eksempel:
• at forskning må ligge til grunn for norsk bistandspolitikk,
• at norske utdannings- og forskningsinstitusjoner må trekkes systematisk med i norsk bistand,
• at det må legges økt vekt på å styrke institusjoner for høyere utdanning og forskning i samarbeidslandene, og
• at forskning må utgjøre en større andel av virksomheten i multilaterale organisasjoner.

Vi har en rekke ordninger som støtter opp om målene for norske institusjoners samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjoner i utviklings- og bistandsland.

Dette gjelder for eksempel Norads program for masterstudier (NOMA) som nå flyttes ut. Videre har vi det såkalte NUFU-programmet (The Norwegian Programme for Development, Research and Education), et ypperlig samarbeidsprogram mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og universitet i med partner land i sør.  Vi har også kvoteordningen, som tilbyr utenlandske studenter fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia utdanning i Norge, for å tilføre hjemlandet relevant kompetanse som kan komme hjemlandet til gode når de reiser hjem etter endt utdanning.

Ordningene har som formål å bidra til kapasitetsbygging i samarbeidslandene, det vil si å bidra til at samarbeidslandene får bygget opp egne, velfungerende utdanningssystemer.

Jeg tenker at studenter i Norge med flyktningbakgrunn, som senere ønsker og har mulighet til, å reise tilbake til hjemlandet, kan bidra på samme måte som personer som deltar i disse ordningene.

Derfor er det viktig at norsk høyere utdanning er tilgjengelig for personer som kommer til Norge som flyktninger. Flyktninger i Norge har tilgang til høyere utdanning på linje med norske statsborgere. Og fellesløsningene våre i utdanningssystemet er tilgjengelig også for personer med flyktningbakgrunn:
• norsk offentlig høyere utdanning er gratis
• vi har en rekke tiltak og velferdsordninger for studenter – for eksempel tilskudd til studentsamskipnader, studentboliger og studentbarnehager, og
• støtteordninger gjennom Lånekassen, som er tilgjengelige for studenter som har asyl, beskyttelse eller opphold i Norge av humanitære årsaker.

Støtteordningene gjennom Lånekassen for såkalte delstudier i utlandet – støtte til studieopphold i utlandet av inntil ett års varighet som del av den norske utdanningen vedkommende er i gang med – er  også tilgjengelige for utenlandske studenter som har rett til støtte til utdanning i Norge.

Dette betyr at disse studentene kan delta i de norske lærestedenes studentutvekslingstilbud på lik linje med norske studenter.

Norske institusjoner samarbeider med et stort antall læresteder i utlandet, fordelt på mange land. Avtaler om studentutveksling inngår i samarbeidet.

I studieåret 2006-2007 fikk over 6 500 studenter støtte gjennom Lånekassen til å ta deler av sin norske utdanning i utlandet, enten i form av et studieopphold ved et utenlandsk lærested, eller andre former for utenlandsopphold, for eksempel praksisopphold.

Hvorvidt lærestedenes tilbud innebærer mulighet til å ha studieopphold i hjemlandet for studenter med flyktningbakgrunn er avhengig av flere forhold:
- lærestedene foretar egne prioriteringer med hensyn til hvilke land og institusjoner de samarbeider med – det er ikke sikkert institusjoner i studentenes hjemland inngår i de norske lærestedenes samarbeidsportefølje
- studentene kan også selv finne aktuelle studiesteder – men det norske lærestedet må godkjenne det faglige opplegget studenten vil følge dersom de skal få støtte gjennom Lånekassen

Hvorvidt studenten kan reise på studieopphold i hjemlandet, er også avhengig av vilkårene i studentenes oppholdstillatelse – det er ikke alle oppholdsårsaker som gir rom for reiser til hjemlandet. Utlendingsregelverket er imidlertid komplekst og ligger ikke til Kunnskapsdepartementets område. Jeg vil derfor ikke gå nærmere inn på dette her.

Jeg har nå presentert noen overordnete tanker om internasjonaliseringsstrategiene for norsk utdanning. Men som sagt skal Regjeringen gå dypere inn i disse problemstillingene i en egen stortingsmelding om internasjonalisering i utdanningen.

Departementet ønsker en inkluderende prosess i arbeidet med stortingsmeldingen, og ønsker innspill fra berørte miljøer om utfordringer som finnes i dagens systemer. Dersom dere ser utfordringer, oppfordrer jeg dere til å spille inn disse til departementet.

Vi ønsker en norsk høyere utdanning som er tilgjengelig for og som inkluderer, alle samfunnsgrupper. Å ha en mangfoldig studentgruppe er en verdi i seg selv. Samtidig representerer det en ressurs for utdanningsinstitusjonene våre, i deres internasjonaliseringsarbeid. Studenter med flyktningbakgrunn er derfor verdifulle for oss – og vi vil gjerne høre deres stemme når vi utvikler våre systemer!

Dersom dere i tillegg ønsker å bruke den utdanningen dere tar i Norge, til å bidra til gjenoppbyggingsarbeid i ”deres” land, er dette bra – og gir en positiv tilleggseffekt.

Tusen takk for meg!