Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på avslutningskonferansen for Kompetanseutviklingsprogrammet i regi av LO, NHO og Vox, 9.01.07, Oslo.

Godtfolk! Takk for invitasjonen til å delta her i dag, og for muligheten til å oppsummere hva vi har lært i de seks årene som er gått siden Kompetanseutviklingsprogrammet startet opp.

Kompetanseutviklingsprogrammet er et ektefødt barn av trepartssamarbeidet og trepartsforhandlingene reformen var tuftet på. Jeg er derfor glad for anledningen til å ha en dialog med partene i arbeidslivet her i dag om hvilke av disse erfaringene vi bør ta med oss i det videre samarbeidet for å styrke og videreutvikle kompetansen i arbeidslivet.

Før jeg går videre, la meg ta en kort digresjon. For litt over ett år siden hadde jeg gleden av å være med å fremforhandle regjeringserklæringen på Soria Moria. I går var jeg tilbake på Soria Moria sammen med øvrig politisk ledelse i departementet og en del medarbeidere fra Kunnskapsdepartementet.

På seminaret diskuterte vi bl.a. kompetansekrav i fremtidens Norge og vi så litt til hva danskene har gjort i så måte. I april 2005 satte den danske regjeringen ned et globaliseringsråd som skulle bistå regjeringen med å utarbeide en strategi for Danmark i den globale økonomi. I april 2006 la rådet frem sitt utkast til regjeringens globaliseringsstrategi kalt "Fremgang, fornyelse og tryghed". Strategien skal gi råd om hvordan Danmark skal være blant verdens beste land å bo i, å leve i og arbeide i – om 10 og om 20 år.

Hvorfor tok vi dette opp på seminaret? Jo, for av strategiens 14 satsingsområder har 11 av disse direkte tilknytning til kunnskapsutvikling i bred forstand. ”Oppskriften”, hvis jeg kan kalle det det, på Danmarks vekst og velstand er nettopp utdanning og forskning. Dette forteller meg noe om hvor viktig kunnskapspolitikken er blitt for utviklingen av våre samfunn.

Det var mange interessante erfaringer, refleksjoner og problemstillinger som kom fram i går. Så får vi se hvordan vi skal følge dette opp. Jeg registrer i hvert fall med tilfredshet at også LO, NHO og Tekna har tenkt i samme baner gjennom sitt initiativ til en "Kunnskapsdugnad" der de bl.a. peker på globaliseringen og de kravene det stiller til vår omstillingsdyktighet. Jeg ville nevne dette her i dag fordi globaliseringen stiller nye krav til fremtidens kompetansepolitikk. Krav vi må møte offensivt.

Hvorfor er regjeringen opptatt av å styrke kompetansen i arbeidslivet?
La meg starte med et lite tilbakeblikk. Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) hadde som mål nyskaping og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning, og utvikling av opplæringstilbud som er tilpasset behovene i arbeidslivet. I Soria Moria har regjeringen satt oss som mål å styrke kunnskapsnasjonen Norge og gjøre Norge til en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Vi har også satt som mål å gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Begge deler forutsetter et godt utbygget system for kompetanseutvikling og livslang læring, og et godt samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning. Betydningen av dette vil bare øke i årene fremover, av flere årsaker:

For det første står vi ovenfor en eldrebølge i arbeidslivet. Gjennomsnittsalderen i arbeidsstyrken vil øke betydelig. Fram mot 2030 vil hele 42% av veksten i arbeidsstyrken komme blant de som er over 60 år. Det betyr at vi må beholde seniorene i arbeidslivet. Disse har generelt lavere utdanningsnivå enn de yngre. Da er det avgjørende at ansatte i norsk arbeidsliv får nødvendig oppdatering av sin kompetanse slik at de kan holde seg i arbeidslivet så lenge som mulig.

For det andre øker kravene til kompetanse og omstilling. En mer åpen og globalisert økonomi, med økt internasjonal arbeidsdeling mellom landene, betyr at strukturendringene i næringslivet skjer raskere. For å kunne konkurrere er Norge helt avhengig av å utvikle et enda mer kunnskapsbasert og innovativt arbeidsliv.

Kravene til kompetanse øker altså samtidig som arbeidsstyrken eldes og tilgangen på nyutdannet arbeidskraft vil være begrenset. Det betyr at mer av kompetanseøkningen må skje gjennom etter- og videreutdanning og kompetanseutvikling for de som allerede er i arbeidslivet. Vår egen sektor, skolen, er et godt eksempel på akkurat det. I perioden 2004-2008 bruker vi 3,5 milliarder bare til etterutdanning av lærere. Denne satsingen er knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet.

Dette er forhold som gjør at regjeringen fortsatt er opptatt av å få til det som var et grunnleggende mål i Kompetansereformen – nemlig å dekke samfunnets, arbeidslivets og den enkeltes kompetansebehov. KUPs intensjoner om å legge til rette for at arbeid og opplæring skal kunne kombineres - uten at store deler av arbeidsstyrkes trekkes langvarig ut av arbeidslivet - er derfor en viktig utfordring også framover.

Hva har vi oppnådd gjennom KUP?
Gjennom programmet har over 700 prosjekter fått støtte. Programmet har bidratt til å iverksette mange prosjekter og utviklingstiltak som ellers ikke ville ha blitt satt i gang. Fra år 2000 er 329 millioner kroner delt ut og minst 80 000 arbeidstakere har deltatt i opplæring. Deltakerne har vært fornøyde med opplæringen de har fått. Tilbakemeldingene tyder på at opplæringen har vært godt tilpasset de faglige behovene i jobben og bidratt til at mange gjør en bedre jobb. For den enkelte betyr dette blant annet økt yrkesstolthet og arbeidslyst. Den enkelte deltaker har fått større tro på seg selv og sine evner. For bedriftene betyr det økt kvalitet og produktivitet.

Resultatene viser at virksomhetene som har vært involvert i KUP har blitt bedre i stand til å utrykke sine kompetansebehov og de arbeider mer systematisk med kompetanseutvikling. Videre har samarbeidet mellom offentlig utdanning og næringslivet ført til at offentlige utdanningsinstitusjoner i større grad leverer opplæring som er relevant i forhold til bedriftenes kompetansebehov. Likevel er det nødvendig med videre samarbeid for å styrke relevansen av opplæringen ytterligere.

Evalueringen konkluderer med at ” Måloppnåelsen for prosjektet har vært jevnt over tilfredsstillende”. (-) Det ligger imidlertid et stort MEN i denne setningen. Kompetansemarkedet fungerer ikke så godt som det bør og kan.

Jeg har merket meg noen forbedringspunkter fra hovedkonklusjonen fra evalueringen: Hovedproblemet er ikke et dårlig tilbud av utdanning og opplæring, men at de med lavest utdanning, samt de bedriftene der disse jobber, ikke i tilstrekkelig grad etterspør opplæring. Jeg har også merket meg at evalueringen anbefaler at offentlig politikk på området bør konsentrere seg om å styrke etterspørselen og samspillet mellom arbeidslivet og opplæringstilbyderne. Dette er utfordringer vi allerede har tatt tak i og gjort noe aktivt med, særlig gjennom etableringen av det nye Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Slikt sett kan en trygt si at vi lærdommene fra KUP allerede har fått konsekvenser for dagens og fremtidens kompetansepolitikk. Det er ikke bare de som har deltatt i programmet som har lært, det har også vi.

Et inkluderende kunnskapssamfunn og et arbeidsliv med rom for alle
Et viktig mål for regjeringen er å skape et inkluderende kunnskapssamfunn og et arbeidsliv med rom for alle. Program for basiskompetanse i arbeidslivet er opprettet som et tiltak for å nå de med lavest kompetanse og forhindre at de faller ut av arbeidslivet som følge av mangel på grunnleggende ferdigheter.

En OECD undersøkelse viser at over 400 000 voksne i Norge har så svake leseferdigheter, eller så dårlig tallforståelse at de har problemer med å møte kravene i et moderne samfunns- og arbeidsliv. I lys av at kravene som stilles til omstilling og kompetanse i arbeidslivet – og livet for øvrig – stadig øker, er dette svært urovekkende. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, tallforståelse og digitale ferdigheter er viktig for den enkeltes evne til å tilpasse seg endringer, og for å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet. Svake grunnleggende ferdigheter reduserer videre arbeidstakernes sjanse for å få jobb og for å få en god inntekt. De som ikke deltar i arbeidslivet svekker også muligheten til å videreutvikle sine ferdigheter.

Utformingen av Program for basiskompetanse i arbeidslivet bygger i stor grad på lærdommer fra Kompetanseutviklingsprogrammet, eller KUP som det jo også heter. For det første er programmet en målrettet satsing rettet mot de med lavest kompetanse og minst utdanning, altså de gruppene vi ikke klarte å nå gjennom KUP. For folk i alle utdanningsgrupper handler læring om å få mulighet til å utnytte sitt eget potensial og utvikle seg som menneske, men mange som har lav utdanning har av ulike grunner ikke fått denne muligheten og har gjerne et anstrengt forhold til skole og undervisning – enkelte deltakere i KUP-prosjektene og i BKA-prosjektene forteller at de ikke har noen positive minner fra skoletiden. Det er derfor ingen overraskelse at nettopp denne gruppen er de som har størst utbytte av et tilpasset opplæringstilbud som er relevant for det arbeidet de utfører i det daglige. Det er aldri for sent å lære. Jeg har lyst til å dele med dere historien til Terje Forsberg som stod i siste utgave av Utdanning. Forsberg kunne verken lese eller skrive da han gikk ut av folkeskolen – i dag arbeider han som lærervikar. Selv om Forsbergs innsats ikke er et resultat av KUP, viser at det aldri er for sent! Alle kan lære!

For det andre har vi i Program for basiskompetanse i arbeidslivet benyttet oss av erfaringene fra KUP om at det som gir best resultater er opplæring som er relatert til arbeidsoppgavene, og som gis på arbeidsplassen, sammen med kolleger i et trygt miljø. Det er anerkjent at voksne lærer best når læringen er praktisk orientert og bygger på erfaring, og når den tar utgangspunkt i den enkeltes livs- og arbeidssituasjon. Dette viser også erfaringen fra KUP.

Jeg vil gjerne nevne ett eksempel på en bedrift som deltar i programmet, som illustrerer dette, nemlig Arcus. En kartlegging bedriften gjennomførte viste at rundt en tredjedel av de som jobbet i produksjonen hadde svake lese- og skriveferdigheter. Samtidig opplever de ansatte stadig nye krav til lesing, skriving og bruk av IKT. Tidligere var det for eksempel ikke store krav til leseferdigheter for de som kjører truck på lageret. I dag sørger ny teknologi for at bestillinger på enkeltflasker til ulike restauranter kommer rett inn på dataskjerm i truckens førerhus. Da blir leseferdigheter og IKT-kompetanse en nødvendighet for å beherske arbeidet.

Med støtte fra Kunnskapsdepartementets nye program samarbeider nå ledelsen og de ansatte nært om å styrke lese- og skriveferdighetene hos de som trenger det. Opplæringen skal foregå på arbeidsplassen, og eksemplene og materialet som brukes er fra produksjonen. Alternativet til opplæring for en del av disse hadde kanskje vært utstøting fra arbeidslivet.

Det tredje vi gjør i program for basiskompetanse i arbeidslivet er at støtten tildeles virksomhetene. Dette gjør at bedriftene selv blir mer aktive støttespillere i arbeidet for å heve basiskompetansen, sammen med de lokale tillitsvalgte. I stedet for at den enkelte ansatte selv må gå til utdanningssystemet og be om opplæring tar bedriften jobben med å organisere opplæringen for de ansatte.

Erfaringen fra KUP bekrefter resultatene fra andre undersøkelser om at virksomhetene bruker mest ressurser og tilrettelegger mest for opplæring til ansatte som har høy utdanning fra før. Vi ønsker nå å snu dette bildet gjennom å gi virksomhetene incentiv til å bruke mer oppmerksomhet, og mer av sine egne ressurser, på de som har lavest kompetanse. Tilrettelegging og støtte fra overordnede er viktig for at den enkelte skal kunne kombinere jobb og opplæring på en god måte.

Vi har altså lært svært mye gjennom KUP, som vi nå bruker aktivt i utviklingen av Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Dette programmet er likevel bare en del av en større satsing fra regjeringen. Stortingsmelding 16 ..og ingen sto igjen, som kom like før jul tar blant annet for seg årsakene til at så mange voksne ikke har tilegnet seg grunnleggende ferdigheter gjennom årene i grunnskolen. Meldingen foreslår en rekke tiltak som til sammen utgjør et kunnskapsløft for voksne. Sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementets stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering utgjør denne meldingen et godt faglig og politisk grunnlag for sikre retten til grunnopplæring og skape en trygg tilknytning til arbeidslivet også for dem med lav utdanning.

Samarbeidet om kompetansepolitiske utfordringer
Men, skal vi lykkes i dette arbeidet, er det ikke nok at utdanningsmyndighetene er på banen. Helt avgjørende er at vi har partene i arbeidslivet med oss på laget! Derfor har også et viktig mål for KUP vært å videreutvikle samarbeidet mellom aktører på arbeidslivs- og utdanningssiden. Organiseringen og innretningen av KUP hvor samarbeid mellom de ulike aktørene i markedet har vært vektlagt, og KUP-styret der utdanningsmyndigheter og partene i arbeidslivet har samarbeidet, har vært en fruktbar måte å utvikle rolleforståelse og forståelse for ansvarsdelingen i kompetansepolitikken. Vi har flere andre arenaer der vi samarbeider godt med partene i arbeidslivet, blant annet samarbeidsrådet for yrkesopplæringen og det nye samarbeidet rundt regjeringens realfagsstrategi.

Det må altså være et mål å ikke bare utnytte lærdommen fra KUP-prosjektene, men også å videreføre det gode samarbeidet om kompetansepolitikken. Utviklingen av kompetansepolitikken skjer ikke på en statsråds skrivebord, men i dialog med berørte aktører i arbeidslivet.

Avslutning
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle dere som har vært sentrale i gjennomføringen av programmet: partene i arbeidslivet som har hatt hovedansvar for å styre programmet, Vox som har hatt sekretariatet og ikke minst dere i salen som har jobbet fram alle de gode prosjektene og som har sørget for at programmets mål og intensjoner er omsatt i konkrete kompetansehevende tiltak som har nådd en stor del av norsk arbeidsliv.

Takk for innsatsen – håper vi også i fremtiden kan spille på lag! Den lærdommen vi alle har fått gjennom KUP skal vi bruke aktivt til å bli enda bedre på å gi enda flere en mulighet til å lykkes i sine liv! Takk for meg.