Kultur for vurdering

Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på Dialogkonferansen 2007 – "Sammen om en bedre vurderingskultur" i regi av Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet, 05.09.07, Gardermoen.   

Godtfolk!

Først av alt: Takk for at jeg er invitert til å åpne Elevorganisasjonens og Utdanningsforbundets konferanse hvor kultur for vurdering og dialog er hovedtema.

Hva kan være et bedre utgangspunkt for dialog og utvikling av god vurderingspraksis enn en slik konferanse hvor elever, skoleledere og lærere møtes som likeverdige deltakere?

Vi er i starten på et nytt skoleår. Det andre skoleåret etter at det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet ble innført. Skolene er ikke lenger i overgangsmodus fra ett læreplanverk til et annet. Jeg har stor tro på at det er både evne og vilje i skolene til å realisere intensjonene i Kunnskapsløftet. 

Vurdering og dialog er avgjørende verktøy for å få dokumentert om vi nærmer oss et av de viktigste målene for Kunnskapsløftet om mer og bedre læring for alle elever og lærlinger.

Faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærere, instruktører og medelever er en viktig del av læringsprosessen, og elever og lærlinger har både behov for og krav på informasjon om hvor de står i forhold til faglige mål. Ikke minst er det viktig at elever og lærlinger er i stand til å reflektere og vurdere sitt eget utbytte av opplæringen.

I Soria-Moria erklæringen sa vi at vi ville ta tak i utfordringer knyttet til elev- og lærlingvurdering. Dette er et arbeid vi nå er godt i gang med.  

Det er dokumentert i flere forskningsrapporter at norsk skole er preget av en kultur hvor elevene ikke får tilstrekkelige og høye nok faglige utfordringer, at elevene i liten grad kjenner til målene for opplæringen og at elevene ikke vet hva som skal vektlegges i vurderingen.

Elevene og lærlingene har altså manglende kunnskaper og informasjon om hva som kjennetegner en god faglig prestasjon; og de får heller ikke tilstrekkelige tilbakemeldinger som gir dem godt grunnlag og retning for videre arbeid.

Dette er alvorlig, og vi må derfor snarest gjøre noe med det!

Forskere har dokumentert at vurderingstradisjoner og vurderingskultur på barne- og ungdomstrinnet er svært ulike. Særlig på barnetrinnet er det ofte manglende systematikk i tilbakemeldingene og for lite vekt på vurdering av elevenes kompetanse i forhold til faglige mål. Svært  mange elever og foresatte har møtt både uklare og manglende forventninger til faglige prestasjoner. For å ha sagt det: Jeg ønsker ikke karakterer på barnetrinnet. Imidlertid vil jeg ha et system som skal sikre at også barn på barnetrinnet og deres foreldre får faglige, realistiske og motiverende tilbakemeldinger, slik at overgangen til ungdomstrinnet blir best mulig.

OECD har for eksempel påpekt at det er et fravær av vurdering og dokumentasjon som utgangspunkt for forbedring i norsk skole – Systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte må være det viktigste grunnlaget for forbedring; både for å veilede den enkelte elev- og lærling og som grunnlag for hele skolenes utviklingsarbeid.

Vi må erkjenne at norsk skole over lang tid har viet for lite oppmerksomhet mot elevenes og lærlingenes utbytte av opplæringen. Når 400.000 voksne har så  dårlige grunnleggende ferdigheter at de har problemer med å klare seg i arbeids- og samfunnslivet, understreker det alvoret i situasjonen.

Jeg vil at elev- og lærlingvurderingen i Norge skal forbedres. Dette gjelder både måten det arbeides med vurdering i skolen på, og hvordan resultater fra vurderinger blir fulgt opp på systemnivå. Det er et stort utviklingspotensial på alle nivåer i utdanningssystemet når det gjelder læringsfremmende, likeverdig og rettferdig vurdering.

Regjeringen har pekt at det på fire hovedutfordringer på vurderingsfeltet:

• regelverket for individvurdering oppfattes ikke som klart nok
• både lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i vurdering
• det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen, og
• det er forsket lite på individvurdering i Norge

Stortinget sluttet seg til disse utfordringene da Stortingsmelding nr. 16 … og ingen sto igjen… ble behandlet nå i vår.

Vi har derfor som oppfølging av denne meldingen gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å iverksette en tiltakspakke som samlet sett skal bidra til å møte disse utfordringene.

En del av tiltakspakken omfatter bestemmelser i regelverket. Det er behov for et klart og entydig regelverk som brukere forstår og som synliggjør en god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Vi har allerede gjort to viktige endringer i forskrift til opplæringsloven;

Det er blant annet fastsatt felles karakterbeskrivelser for grunnskole og videregående opplæring. Det er dessuten  fastsatt et tydelig skille mellom vurdering av elevenes faglige prestasjoner og den vurderingen som er knyttet til elevens utvikling i lys av generell del av læreplanverket og prinsipper for opplæringen. Dialog om annen utvikling enn den rent faglige - er en viktig bestemmelse som altså er innført fra og med dette skoleåret.

Arbeidet med å gjennomgå bestemmelsene i lov- og regelverket knyttet til elev- og lærlingvurdering vil fortsette, og flere endringer vil komme i løpet av 2008/2009.

For å utvikle en bedre vurderingspraksis er direktoratet i gang med å organisere en større utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag.

Hensikten med kjennetegn på måloppnåelse er å oppnå en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes og lærlingenes kompetanse. Disse kjennetegnene på måloppnåelse skal sammen med læreplanmål bidra til en felles nasjonal retning for vurdering av elever og lærlinger. De skal være en støtte i det lokale arbeidet med læreplaner og bidra til økt forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurderingen. Vurdering av elevers kompetanse handler selvsagt også om å bruke skjønn. God vurdering handler imidlertid om profesjonelt skjønn.

Jeg har tatt ut noen av kompetansemålene for samfunnsfaget i videregående opplæring:

• gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer
• gjere greie for organisasjonane sin plass i arbeidslivet og drøfte faktorar som bestemmer lønn og arbeidsvilkår
• definere omgrepet kultur og gje døme på at kultur varierer frå stad til stad og endrar seg over tid

Hvordan arbeides det med disse målene på skolen? Hvordan tolkes målene og hvordan kan de best realiseres?

Hva er det som kjennetegner en god prestasjon i dette faget? Hvordan vurderer lærere måloppnåelse, hva slags faglig tilbakemelding får elever om hvor de står i forhold til mål og ikke minst  - hvordan følges vurderingen opp?

Dette er spørsmål som vil stå sentralt i Utdanningsdirektoratets utprøving. I løpet av høsten skal utprøvingene være godt i gang på ca 70 skoler over hele landet. Utprøvingene skal omfatte både barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring, inkludert fag- og yrkesopplæringen. Det er viktig å merke seg at alle skoler som ønsker det vil ha tilgang til og vil kunne benytte store deler av det materialet som prøves ut.

Først etter at utprøvingene er gjennomført og evaluering av utprøvingene foreligger, vil jeg ta stilling om disse kjennetegnene for måloppnåelse skal bli en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet. Et dilemma er det hvis kjennetegnene for måloppnåelse kommer til å styre mer enn de kompetansemålene som er fastsatt i læreplanene for fag. Det er en situasjon jeg vil unngå.

God vurderingspraksis forutsetter god vurderingskompetanse hos lærere og instruktører. Mange lærere og skoleledere har uttrykt behov for bedre kompetanse i å vurdere. For å møte dette behovet sørger vi for kompetansebygging i vurdering. Samarbeid mellom lærerutdanning, kommuner og fylkeskommuner, skoler og lærebedrifter blir en del av den nasjonale utprøvingen.

Flere av universitetene og høyskolene arbeider nå for å kunne bidra i utprøvingene, og en viktig side ved dette er at lærerstudentene skal få  mer og bedre opplæring i det å kunne vurdere.

Det finnes begrenset med dokumenterte erfaringer i bruk av kjennetegn på måloppnåelse i Norge. Utprøvingene skal derfor følges av forskere. Formålet med forskningen er å skaffe dokumentasjon om bruk av felles kjennetegn for måloppnåelse i vurderingsarbeidet bidrar til en mer rettferdig og forutsigbar vurdering. Samtidig vil denne kunnskapen bli et godt grunnlag for beslutninger på nasjonalt nivå.

I prosessene med de ulike tiltakene skal Utdanningsdirektoratet ha lagt til rette for at skoleeiere, lærer- og elevorganisasjoner og partene i arbeidslivet er involvert, slik at både utprøvinger og evt. kommende endringer er godt forankret.

Jeg vet at mange skoleeiere og skoler har arbeidet godt med vurdering over flere år, og at det allerede i dag finnes mange gode opplegg for vurdering. Jeg har derfor bedt direktoratet om å kartlegge en rekke av disse oppleggene, slik at vi kan trekke lærdom av hva som motiverer og støtter utvikling av en god vurderingspraksis.

Tiltakene jeg har nevnt innebærer store nasjonale utviklingsoppgaver på vurderingsfeltet de nærmeste årene.

Som dere også helt sikkert kjenner til innføres det nye nasjonale prøver og nye obligatoriske kartleggingsprøver i høst. Jeg er opptatt av at nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal være to vurderingsverktøy som supplerer hverandre, og som sammen gir et mer dekkende bilde enn hver enkelt prøve gjør alene.

Men - evaluering og vurdering er mer enn å utvikle og bruke måleverktøy, kartleggingsverktøy, karaktersystemer og skalaer. Ikke minst handler det om å utvikle en kultur for vurdering.  Det viktigste for elevenes læring og utvikling er det vurderingsarbeidet som skjer i det daglige møtet mellom lærer og elev eller instruktør og lærling. Det er kvaliteten og systematikken i dette arbeidet som er grunnlaget for en god vurderingskultur. En faglig relevant vurdering underveis er det beste grunnlag for motivasjon, utvikling og et godt læringsutbytte for den enkelte. 

Vi vet at kontinuerlig vurdering og tilbakemelding gir gode resultater i form av økt læringsutbytte og økt motivasjon. Gode kunnskaper om elevenes læringsutbytte fra tidlig i opplæringsløpet vil både kunne bidra til en god tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev og ikke minst en bedre gjennomføring.

Det er derfor helt avgjørende at lærere og instruktører har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle denne vurderingskulturen. God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas.

Elever lærer mer når de har tydelige og realistiske mål å strekke seg mot, og når de får faglige og relevante tilbakemeldinger som motiverer dem til å komme videre i egen læringsprosess.

Tilbakemeldinger og dialog omkring elevens læringsutbytte skal være sentralt i skolens  arbeid med vurdering. Likeledes må vurderingspraksisen være slik at den sikrer størst mulig likebehandling av elevene.

Alle tiltak vi har iverksatt er gjort fordi vi vil ha en skole med en kultur som legger til rette for at alle barn og unge faktisk lærer mest mulig og best mulig, men også: Vi vil sørge for at vi i Norge oppnår en felles nasjonal retning for det vurderingsarbeidet som foregår, både underveis og tilslutt, og at vi nå kan nærme oss en mer rettferdig og likeverdig vurdering for alle elever og lærlinger.

Et godt system for vurdering er grunnlaget for en kulturendring i skolen, og jeg håper at det nå skal utvikles en praksis som gir mer forståelse, forutsigbarhet og åpenhet.

Til slutt vil jeg gi Elevorganisasjonen honnør for det arbeidet de gjør. Organisasjonen er en seriøs og nyansert deltaker i skoledebatten og jeg er opptatt av at vi skal ha en god dialog og et godt samarbeid. Jeg kan forsikre alle om at vi lytter til Elevorganisasjonens innspill. Jeg har et felles ønske med dem om aktive og engasjerte elever.

Derfor er jeg spesielt glad for at jeg i dag kan fortelle at vi vil bevilge 1 million kroner som skal brukes til en kvalitetsundersøkelse av elevrådsarbeidet i skolen og til et inspirasjonshefte for elevmedvirkning. Begge disse tiltakene er prosjekter Elevorganisasjonen selv har anbefalt. Jeg vet dere er svært opptatt av å arbeide for et velfungerende elevdemokrati, og jeg er sikker på at disse midlene vil komme godt med.

Jeg ønsker dere lykke til dette arbeidet og med konferansen.

Takk for oppmerksomheten!