Kunnskap og kreativitet i skolen

Kronikk av kunnskapsminister Øystein Djupedal
Aftenposten 11.09.07

Maleren Edgar Degas har en gang sagt: ”Å male er lett når du ikke kan det, men svært vanskelig når du kan det.” Slik fastslår den verdenskjente kunstneren at det er ingen motsetning mellom kunnskap, kreativitet og utøvelse, tvert imot. Dette er et godt utgangspunkt for en debatt om kunst- og kulturfagenes plass i skolen og skolens rolle som kulturbærer og kulturutvikler. 

I sommer har flere representanter for kunst- og kultursektoren i Norge etterlyst en sterkere satsing på kultur i skolen. Jeg er enig i at kunst og kultur skal ha en sentral plass i skolen. Vår regjering har da også sørget for å tilføre læreplanverket en ny prinsippdel hvor det understrekes at ”For å utvikle kulturell kompetanse for deltakelse i et flerkulturelt samfunn skal opplæringen legg til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer”.

Uten sosial og kulturell kompetanse kommer vi ikke langt i verken samfunnsliv eller arbeidsliv, eller i livet generelt. Jeg er opptatt av at skolen vår må bygge på et  bredt kunnskapssyn, ikke på et rent instrumentelt syn på kunnskap.

Skolen skal altså være en plass for både formidling og aktivitet. Forutsetningen er at skolen har kompetente lærere som kan inspirere, undervise og veilede elevene. Men skolen må også gi rom for og oppmuntre til at elevene både skal få muligheten til å kunne skape noe selv, og oppleve den berikelse det er å møte ulike kunstnere og kunstformer.

Dagens unge viser stor interesse for kulturuttrykk som springer ut av musikk, dans, drama, formgivning og tekstskaping. Ser vi på ungdoms bruk av internett er det en slående utvikling at de unge er aktive medskapere på nettet i stadig større grad, og ikke bare underholdningskonsumenter. Vi ser også hvordan skapende kulturaktiviteter bygger bruer og skaper gjensidig forståelse hos unge med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Dersom skolen greier å ta i bruk elevenes interesser for læring innenfor kunst og kultur, vil det både styrke elevenes læring og berike miljøet ved skolen. Jeg er opptatt av å bidra til at dette skjer, samtidig som vi ivaretar arbeidet med andre fag i skolen.

Jeg mener det er fullt mulig å oppnå begge deler, dersom vi holder fast at målet med skolen er læring og kunnskap, og at elevene møter utfordringer som de kan mestre og lære av. Vi må komme vekk fra forestillingen om at det er en motsetning mellom kunnskap og kreativitet. Alle trenger grunnleggende ferdigheter for å utvikle seg faglig – uansett fag og aktivitet. Vi trenger en skole med et mangfoldig læringsfellesskap, der skolen både utfordrer og spiller på lag med elevene.

Etter mitt syn er det viktig å også ha et langsiktig perspektiv på skolen som kunnskaps- og dannelsesinstitusjon når vi nå satser på å holde oppe trykket på arbeidet med kunst og kultur i skolen. La meg derfor nevne noe av det som skjer og skal skje

I februar i år ble Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen åpnet i Bodø. Senterets hovedoppgave vil være å gi skole- og barnehageledere, lærere og førskolelærere, støtte og kompetanse for å styrke deres arbeid med estetiske fag, kunstfag og estetikk i hverdagen.

I juni la jeg fram strategiplanen Skapende læring for kunst og kultur i skolen. Planen har fem innsatsområder. De omfatter formidling av kunst og kultur, kompetanseøkning hos dem som underviser og formidler, utvikling av varierte undervisningsformer, øke rekruttering til kunst- og kulturfaglig utdanning og gjøre sentrale deler av kulturarven tilgjengelig for skolen. Det er for inneværende år satt av 5,5 millioner kroner til oppfølging av planen. 

Den kulturelle skolesekken skal videreutvikles slik at alle elever i grunnopplæringen, også elever med funksjonsnedsettelser, får gode opplevelser og mulighet for å fullt ut ta del i aktiviteter og møter med kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken skal inneholde kulturtilbud som ulike barn og unge kan kjenne seg igjen i og som synliggjør det kulturelle mangfoldet i befolkningen. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken skal være en del av skolens faglige virksomhet og bidra til å realisere skolen læringsmål. I 2007 er det satt av 167 millioner kroner til Den kulturelle skolesekken. 

Jeg har merket meg at mange som arbeider med estetiske fag i skolen er bekymret over manglende lærerkompetanse, blant annet i musikk. På en rekke områder må det gjøres en innsats på flere nivåer for å sikre at vi har tilstrekkelig kompetanse blant lærerne. Det er for tidlig å konkludere på hva som må gjøres for å sikre kompetanse til de estetiske fagene, men det er ingen tvil om at vi trenger dyktige lærere på dette området om kvaliteten i opplæringen skal være høy. I den sammenhengen er det også viktig å rekruttere studenter med minoritetsspråklig bakgrunn til de ulike lærerutdanninger i kunst- og kulturfag.  

Jeg vil også nevne at det er behov for å undersøke hvordan og i hvilken grad kvalitet og prestasjon på det kunstfaglige området innvirker på elevers helhetlige læring og utvikling. For å erverve ny kunnskap om kunst- og kulturfagene i opplæringen, skal det gjennomføres forskning på kunst og kulturformidling til barn og unge.

Det har kommet fram forslag om å opprette spesialklasser på ungdomstrinnet for elever som vil satse spesielt på kunstfag, for eksempel ballett. Jeg har liten tro på at det vil løse problemer med rekruttering av spesielle talenter fra hele landet. Veien å gå er for eksempel å etablere samarbeid mellom den ordinære skolen og tilbud innenfor de kommunale kulturskolene, slik at de som ønsker det, kan få et tilbud i en kombinasjon mellom skoletid og fritid. Slik kan de både få den brede opplæringen alle barn trenger, samtidig som de får dyrke sine spesielle talenter og interesser. Når vi nå dessuten øker timetallet i norsk, matematikk og engelsk på de laveste klassetrinnene, gir vi større rom for variasjon i arbeidsmåter og muligheter til å arbeide på tvers av fag. Dette vil også komme kunst- og kulturfagene til gode. 

Å rydde rom for kunst og kultur i skolen er i høyeste grad en lederutfordring på skolene og i kommunene. Det gjelder både å rekruttere kompetente lærerkrefter og skape en skolekultur. Dette er et ansvar som hviler på både skoleleiere og skolelederne.  

Lykkes vi her, blir skolen en plass for både kunnskap og kreativitet.