Læring på arbeidsplassen

Innlegg av kunnskapsminister Øystein Djupedal om læring på arbeidsplassen, 25.04.07.

Norsk arbeidsliv blir stadig mer kunnskapsbasert. Produksjon og  organisering av arbeidet endres, og omstillingstakten og endringsbehovene øker. Læring blir en nødvendighet og en livsform for de aller fleste av oss. Likevel vet vi at over 400 000 voksne i Norge har så dårlige ferdigheter innenfor lesing og regning at de har problemer med å møte kravene i arbeidslivet.

For å møte denne utfordringen har Regjeringen opprettet Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Før påske delte vi  ut midler for andre gang. Til sammen 20 millioner er fordelt på 70 virksomheter over hele landet, som skal drive opplæring i lesing, skriving, regning og grunnleggende bruk av IKT. Programmet bygger på at opplæringen skal skje på den enkelte arbeidsplass, sammen med kolleger.

Eksempler på bedrifter i deres fylke som nå har fått midler gjennom programmet er flere. Jeg er overbevist at opplæringen vil få stor betydning på disse arbeidsplassene, på den for den enkelte som deltar og for bedriftens videre utvikling.

Gode basisferdigheter opparbeidet i barne- og ungdomsårene legger et avgjørende grunnlag for videre læring. Forsking viser at gode leseferdigheter og god tallforståelse øker arbeidstakernes sjanse for å få en jobb og en god inntekt. Den teknologiske utviklingen innebærer samtidig at det stilles høyere krav til den enkeltes evne til å lære og til å ta i bruk ny kunnskap.

En kjent bedrift som har arbeidet med denne utfordringen gjennom noen år nå  er vin- og brennevinsprodusenten Arcus. Tradisjonelt har det vært lave krav til leseferdigheter eller it-kunnskaper for de som kjører truck på lageret. I dag sørger ny teknologi for at bestillinger på enkeltflasker til ulike restauranter kommer rett inn på dataskjerm i truckens førerhus. Denne endringen gjorde at leseferdigheter og it-kunnskaper ble nødvendig for å kunne gjøre en god jobb. Ledelsen registrerte at stadig flere bestillinger ble lest feil og leveringssedler dårlig markert.  Med støtte fra Kunnskapsdepartementets program for basiskompetanse i arbeidslivet ble det derfor innledet et samarbeid mellom ledelsen og de ansatte om å styrke lese- og skriveferdighetene. Det gir allerede resultater.

Innenfor stadig flere yrker og sektorer opplever vi tilsvarende krav til skriftlig ordremottak, rapportering og skjemabruk. Økt IKT-bruk stiller også høyere krav til lese- og skriveferdigheter. Innføringen av nytt og moderne produksjonsutstyr krever evne til å lese og formidle manualer knyttet til bruken av utstyret, men også instruksjoner som er avgjørende for arbeidstakerens sikkerhet og helse.

Mange eldre arbeidstakere som har fungert godt hele yrkeslivet, sliter på grunn av produksjonsmetoder som i langt større grad enn tidligere er basert på databruk og rapporteringskrav. Dette er en problemstilling vi må ta på alvor. Aldersprofilen i den yrkesaktive befolkningen vil endre seg drastisk i de kommende årene. Rundt 40 prosent av veksten i arbeidsstyrken frem mot 2030 vil komme blant dem som er over 60 år. Aldringen av arbeidsstyrken faller sammen med et økende kompetansebehov på flere områder i arbeidslivet. Også i dette perspektivet vil programmet for basiskompetanse i arbeidslivet være viktig.

Undersøkelser viser at arbeidstakere med høy utdanning etterspør og deltar mer i alle former for opplæring enn de med lav utdanning. Arbeidsgivere legger også mer til rette for opplæring av dem som har mest utdanning fra før.  Men arbeidstakere med lav utdanning trenger ofte opplæringen aller mest. Mange i denne gruppen har kanskje også dårlige erfaringer fra skolen og ønsker seg ikke tradisjonell klasseromsbasert undervisning. De ønsker heller å delta i  opplæring sammen med kollegaer, på arbeidsplassen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet legger derfor opp til nettopp en slik form, og gjennom det blir opplæringen også mye tettere relatert til arbeidsoppgavene. Videre beholder arbeidstakeren lønna i opplæringstiden. Dette er et godt tiltak og jeg tror at positiv erfaring med opplæring vil kunne motivere til videre læring.

Det å  stimulere virksomhetene til å bruke mer oppmerksomhet, og mer av egne ressurser, på de som har lavest kompetanse er et viktig mål med programmet. Som ansvarlig departement klarer vi ikke å lykkes på dette området uten at arbeidsgiverne bidrar aktivt. Bedriftene må blant annet legge til rette for at de ansatte kan gjennomføre kurs i arbeidstiden, de kan bidra med å synliggjøre ferdighetskrav i jobben og til å motivere til deltakelse. Også arbeidstakerorganisasjonene og de tillitsvalgte kan gjøre et viktig arbeid gjennom å drive bevisstgjøring blant sine medlemmer. Vi må samarbeide for å utvikle målretta tiltak som sikrer at ingen faller utenfor et stadig mer kunnskapsbasert arbeidsliv på grunn av svake grunnleggende ferdigheter.