Livslang læring og internasjonalisering

Godtfolk! 

Det er for meg en stor glede å delta på dagens lanseringskonferanse for EUs program for livslang læring, et program som er viktig for oss. Deltakelsen i verdens største utdanningsprogram gir norske kunnskapsaktører fra alle nivåer store muligheter til samarbeid med partnere fra 30 andre land i Europa – og mest sannsynlig enda flere underveis i programperioden. Livslang læringsprogrammet er derfor et sentralt element i departementets arbeid knyttet til livslang læring og internasjonalisering. 

Mennesker lærer hele livet. Læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for læring. Vi må sørge for at dette potensialet kommer både det enkelte individet og samfunnet best mulig til nytte. Jeg ønsker at alle skal få et solid grunnlag for livslang læring. Fra barnehage, grunnskole, videregående inkl. fagopplæring og høyere utdanning til voksenopplæring. 

Jeg tok derfor initiativ til Stortingsmeldingen ”… og ingen stod igjen”, om tidlig innsats for livslang læring. Meldingen ble presentert rett før jul i fjor. Jeg er glad for at Stortinget sluttet seg til denne. Den gir temaet livslang læring et forsterket perspektiv fra tidligere – flere skal lære og flere skal utfordres. 

Her fokuserer vi på hvordan vi kan lykkes bedre med å bistå hver enkelt i å utforme og realisere sine livsprosjekter. Den angir også retning på den innsatsen som må gjøres for at vi skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. 

Gjennom ulike reformer over de siste åra har vi bygd et system som gir rom for alle, og som ivaretar både de flinke og dem som trenger mer støtte i læringsløpet. Her har også internasjonalisering vært et sentralt punkt. 

Internasjonalisering preger i dag norsk kunnskapspolitikk og omfatter alle nivåer. Både i Kvalitetsreformen for høyere utdanning (2003) og i Kunnskapsløftet for grunnopplæringen (2006) ble internasjonaliseringsdimensjonen tillagt stor betydning. 

Målsettingen var, og er fremdeles, at den skal foregå både hjemme og ute. Bare slik kan vi heve kvaliteten og relevansen på vår egen kunnskapsutvikling. Dette er viktig for Norge, som er en liten kunnskapsnasjon. Svært mye av kunnskapen produseres ute, og for at vi skal hente hjem mest mulig av denne er det ekstra viktig med internasjonalisering av kunnskapsområdet. 

Noen resultater kan vi allerede vise til. Internasjonalisering av innholdet og organiseringen av undervisningen ved norske skoler og læresteder er allerede i gang. Flerkulturelle tema har fått en større plass en tidligere. 

Norske elever, lærlinger, studenter, forskere og lærere har fått bedre muligheter, også finansielt, for å reise ut i kortere eller lengre perioder. Statistikken viser at antallet studenter som tar ett eller to semester i utlandet som del av sin norske utdanning, øker. 

I KD er vi bevisste på å skape arenaer hvor norske elever, studenter, lærere og instruktører kan tilegne seg kunnskap og bygge nettverk for faglig utvikling. I denne sammenhengen er deltakelse i Utdanningsprogrammet for livslang læring et viktig virkemiddel, om ikke det viktigste, for gjennomføringen av nasjonal politikk. 

Dette er det største og viktigste utdanningsprogrammet Norge deltar i, og programmet omfatter absolutt all slags utdanning, barnehage til doktorgrad. Det er også verdens største internasjonale utdanningsprogram. 

Programmets forløpere, Sokrates, Leonardo da Vinci og e-læringsprogrammet, har etter vår vurdering vært svært vellykte og har bidratt betydelig til økt kontakt og forståelse mellom landene i Europa. 

For Norge er det nødvendig å delta i LLP for å videreutvikle godt innarbeidet internasjonalt samarbeid på hele utdanningsområdet og for svært mange av våre utdanningsinstitusjoner. Norge har sammen med de andre EØS/EFTA-landene derfor en selvsagt og naturlig plass i denne nye etappen av det europeiske utdanningssamarbeidet. Vi deltar i alle områder og former innen utdanningen, og det er svært interessant å delta og legge premisser for den europeiske utdanningspolitikken. 

Internasjonalt utdanningssamarbeid er en viktig faktor for økt mobilitet, og må baseres på kvalitet. Det er også et viktig virkemiddel for å utvikle kvalitet i selve utdanningen. 

Samtidig som internasjonaliseringen i norsk kunnskapspolitikk blir stadig mer sentral, så får også kunnskapsfeltet økende betydning for vårt utenriks- og internasjonale samarbeid på andre områder. Spesielt står utdanning og forskning sentralt når vi skal møte og håndtere vår tids globale utfordringer på områder som klima og miljø, migrasjon og helse. 

Disse utfordringene krever ikke bare utenrikspolitisk kløkt og samhandling. Vi må også sikre og videreutvikle den kunnskapen som må til for å finne gode fellesløsninger. 

Jeg har tatt initiativ til en Stortingsmelding om internasjonalisering, som planlegges fremlagt høsten 2008. Den vil legge opp til en helhetlig vurdering av internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring og høyere utdanning. Et spesielt fokus i meldingen vil rettes mot mobilitet. Gevinstene oppnådd med økt mobilitet må ikke stoppe hos enkelteleven, studenten eller læreren. 

Ut over de gevinster internasjonale erfaringer gir enkeltindividet, må dette også føres tilbake til sektoren, institusjonene og kunnskapsnasjonen Norge. God kvalitet i utvekslings- og mobilitetsordningene er derfor helt nødvendig. Bare slik kan vi oppnå de kunnskapspolitiske målsettingene regjeringen og jeg har satt oss fore. 

Mobilitetsordningene i Livslang læringsprogrammet, som er basert på avtaler mellom de berørte barnehager, skoler, universiteter, høyskoler og studieforbund med mer, er nettopp tilrettelagt for å sikre den faglige forankring og kvalitet i mobiliteten som er nødvendig for en god tilbakeføring til hjemmemiljøet. 

Flere ambisiøse mål skal forfølges.  Det dreier seg om å sikre tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten, men også å bli kjent med andre faglige og pedagogiske tradisjoner. Internasjonal deltakelse i kunnskapsfronten er i tillegg et viktig speil, et kritisk korrektiv, til norsk kunnskapspolitikk. Det er bare i samhandling og i sammenlikning med andre at vi kan vite hva vi selv står for – av kvalitet, konkurranseevne og fortrinn. 

Alt dette skal være en del av den nye Stortingsmeldingen om internasjonalisering. Vi vil nå ha en prosess om innholdet i meldingen, og vi ønsker svært gjerne at dere tar kontakt og gir innspill til oss. 

Livslang læringsprogrammet utgjør faktisk også en betydelig del av Norges kontingentforpliktelser til programsamarbeid innenfor EØS-avtalen, om lag 11 prosent – dvs. at det er den nest største utgiftsposten på dette budsjettet etter rammeprogrammene for forskning. Programmet er dermed en av bærebjelkene i EØS-avtalen og en betydelig faktor i kontakten med EU. Det er derfor et sentralt mål for regjeringen å øke den norsk deltagelse i det nye programmet. 

Departementet har på dette feltet sterke ambisjoner men få virkemidler. Vi er derfor avhengig av at alle deler av utdanningsområdet og særlig ledelsen ved utdanningsinstitusjoner på alle nivåer tilrettelegger for slikt samarbeid og oppmuntrer sine ansatte, elever og studenter til å delta. På denne måten kan vi nå målsettingene for deltakelsen i programmet og for internasjonaliseringen av kunnskapsfeltet. 

Kunnskapsdepartementet mottok i juni en rapport fra NIFU-STEP som evaluerer den norske deltakelsen i Leonardo- og Sokratesprogrammene. 

Oppslutningen og aktivitetsnivået taler et tydelig språk. Gjennom dette samarbeidet har norske elever, studenter og lærere fått faglige utfordringer og møtt andre europeiske språk og kulturer. For eksempel har flere enn 16 000 norske studenter vært på utveksling gjennom Erasmusprogrammet. Samtidig har over 100 000 norske elever deltatt i skolesamarbeid gjennom Comenius.

Omtrent 11 000 elever og 1 300 lærere deltar årlig i skolesamarbeidsprosjekter. I regi av Leonardo da Vinciprogrammet har over 1 500 elever og lærlinger inn yrkesfag deltatt i utveksling i Europa. 

Som et eksempel på samarbeidet har en kamerat av meg fortalt om flere trønderske kokkelærlinger som gjennom EU-programmene har fått mulighet til å ta en del av sin lærlingtid i Spania på et tapaskjøkken. Dette er vel et godt bilde på internasjonaliseringen av kunnskapsfeltet! 

Internasjonalt utdanningssamarbeid oppfattes av deltakerne som et verdifullt og styrkende komplement til nasjonal satsing og læringsmiljø. Møtet med fremmede kulturer og andre undervisningssystem har brakt med seg nye ideer og impulser. Dette er jo en videreføring av hvordan norsk utdanningspolitikk har utviklet seg opp gjennom historien ved sterk påvirkning fra utenlandske impulser. Nøkkelord i tilbakemeldingene fra elever som har deltatt i skolesamarbeid i Comenius er større selvstendighet, forbedrede prestasjoner og økt motivasjon til læring. Det rapporteres også om holdningsendringer og positive ringvirkninger i nærmiljøet. 

Det har hittil vært få barnehager med i Comeniussamarbeidet, men de som har deltatt, har hatt svært gode prosjekter med godt faglig utbytte.  Med de faglige målene vi i regjeringen har på dette området (vi har faktisk store faglige mål, selv om avisene kan etterlate inntykk av at vi bare er opptatt av kvantitet), håper jeg vi i årene fremover vil få se mange flere barnehager som deltakere i europeisk utdanningssamarbeid i regi av Livslang læringsprogrammet. 

Innen høyere utdanning har størstedelen av utreisende, norske studenter på delstudium de siste årene reist med Erasmusstipend i bagasjen. Flere og flere norske studenter har grepet sjansen og fordelene Erasmusprogrammet har gitt. Veksten i studentmobilitet ut av – og især inn i Norge de siste tre årene har vært svært god, og det er bra.

Men vi har ingen grunn til å hvile på laurbærene, for relativt sett er vi på ingen måte fremst i køen på dette området. Det som har vært spesielt gledelig innen Erasmussamarbeidet de siste årene, er økningen i lærerutvekslingen, som på sin side er klart høyere enn i de fleste andre land. Jeg vil derfor oppmuntre universitetene og høyskolene til å arbeide for at den gode tendensen innen student- og lærerutvekslinger fortsetter. Vi har fremdeles mange institusjoner og fagområder der det fremdeles er et stort potensiale å ta av. 

Mange høyere utdanningsinstitusjoner har brukt Erasmusprogrammet bevisst som et verktøy for å heve sitt akademiske nivå og å synliggjøre seg internasjonalt. Hele 46 norske institusjoner deltok aktivt i Erasmus i 2006. Det vil si stort sett alle våre offentlige universiteter og høyskoler og noen av de private. 

Samarbeidsavtaler med institusjoner i andre europeiske land og gjensidig utvikling av studenter og lærere gir nyttige erfaringer både for den enkelte og for institusjonene. Vi har hittil hatt god regional spredning på deltakerne, men det er absolutt rom for forbedringer og enda bedre utnyttelse av mulighetene i den nye programperioden. Jeg hadde spesielt gjerne sett at flere av universitetene og høyskolene ble mer aktive i prosjekter vedrørende utvikling av nye kurs- og studietilbud (både korte ”intensive program” og såkalte ”curriculum development”-prosjekter). 

Tilbakemeldingene fra deltakelsen i delprogrammet for voksnes læring og alternative utdanningsveier, Grundtvig, er også positive. Deltakelsen har hatt særlig stor betydning for tverrgående institusjonssamarbeid og for samarbeide mellom ikke offentlige utdanningstilbydere. Temaet spenner vidt her som for eksempel undervisning av norsk som andrespråk og fengselsundervisningen. 

Innen det gamle Leonardo da Vinciprogrammet har vi sett at internasjonalisering bevisst har blitt brukt for å øke statusen til yrkesrettet utdanning. Interessen fra videregående skoler, opplæringskontor og fylkeskommuner er stadig økende. En rekke norske skoler har brukt Leonardomulighetene aktivt og framstår i dag med en klar internasjonal profil. Det er tydelig at det å kunne tilby internasjonale prosjekter sees på som et konkurransefortrinn for å tiltrekke seg elever. 

Internasjonalisering og mobilitet er viktige mål for norsk utdanning på alle nivåer. Internasjonalt samarbeid gir rom for nye impulser og nytenkning. 

Vårt utdanningssystem er i stor grad basert på frie valg for elevene og studentene. Ordninger som LLP kan være et element til å få norske elever til å velge annerledes og unngå å alltid ta de enkle valgene. Det er nå mange muligheter for norske studenter å velge mer ”utradisjonelt” når de reiser ut etter nye impulser for det er fremragende utdanningsinstitusjoner også i ikke-engelskspråklige land. Land som Spania, Frankrike og Italia vinner derfor terreng i forhold til de engelskspråklige landene. Mange velger også å reise til de nye medlemslandene i EU. 

LLP samler nå for første gang EUs utdanningsaktiviteter i et livslangt læringsperspektiv. Dette gjenspeiler den erkjennelsen at læring og kunnskap ikke bare er knyttet til det tradisjonelle utdanningssystemet, men er noe den enkelte må forholde seg til hele livet. 

Oppbyggingen av programmet understreker også livslang læringsperspektivet: På den ene siden har vi fire såkalte sektorprogram rettet mot henholdsvis den allmenne grunnopplæringen (Comenius), yrkesopplæring innen fagskoler og videregående opplæring (Leonardo da Vinci), høyere utdanning (Erasmus) og voksenopplæring og alternative utdanningsveier (Grundtvig). På den andre siden har vi de ulike ”europeiske” aktivitetene i Jean Monnet og de ulike faglig nivåovergripende aktivitetene innen Det tverrgående programmet. 

Her finner vi alt fra spredning av resultater fra programmet til språk- og IKT-prosjekter og store utdanningspolitiske prosjekter for å bidra til å videreutvikle utdanningssystemene i deltakerlandene. LLP har også en besøksordning for beslutningstakere innen utdanning som noen hver her i salen kunne ha interesse og glede av. 

I forhold til tidligere program er det nå lagt økt vekt på mobilitet i alle deler av programmet. Det er især verd å merke seg at det er åpnet for mye mer elevmobilitet i Comenius. Nå er det ikke lenger bare språkprosjekt som kan få støtte til elevutveksling gjennom programmet.  Det er videre satt mål for mobiliteten i programvedtaket: 3 millioner europeiske elever skal ha vært omfattet av skolesamarbeidet innen programmet utløper i 2013.

Antallet yrkesopplærings- og lærlingeutplasseringer skal øke til 80 000 per år innen programmet utløper. Og det totale antallet Erasmusstudenter som har deltatt i utveksling skal nå 3 millioner i 2012. Programmet bidrar dermed til økt fokus på livslang læring og at kunnskap og kompetanse ikke følger landegrensene. Dette passer godt med vår nasjonale politikk! 

Det at det nå bare er ett nasjonalt programkontor å forholde seg til for videregående skoler som har samarbeidsprosjekt både innen studieforberedende fag og yrkesfag, burde være et viktig bidrag for å gjøre programdeltakelsen enklere. Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) i Bergen, som tidligere forvaltet Sokrates- og e-læringsprogrammet, er programkontor for alle de publikumsrettede delene av LLP-programmet. 

Jeg er svært fornøyd med at vi arrangerer denne lanseringskonferansen av Livslang læringsprogrammet her i dag. På denne måten kan vi gi mer informasjon til norske aktører om hvilke effekter og fordeler deltakelse i de tidligere programmene har gitt og forhåpentlig også inspirere til ytterligere innsats i den nye programperioden. Grunnen til at vi ikke har avholdt en slik konferanse tidligere, er at vi gjerne ville at EØS-vedtaket om deltakelse i programmet skulle være fattet først, og det ble først fattet 15. juni. (Prosedyren tok enda mer tid enn vanlig denne gangen, fordi den i tid falt sammen med utvidelsen av EU – og dermed EØS – til Bulgaria og Romania.). 

Helt avslutningsvis ønsker jeg at enda flere norske elever, studenter, lærere og instruktører skal få nyte godt av disse mulighetene i årene som kommer. 

Jeg har nå gleden av å dele ut årets Comenius-pris. Comenius er jo som kjent også navnet på et av sektorprogrammene i LLP, og både programmet og prisen er oppkalt etter Jan Amos Comenius. Han var en tsjekkisk lærer og forsker som levde på begynnelsen av 1600-tallet. Comenius var en forkjemper for retten til universell undervisning, og la dermed mye av grunnlaget for prinsippet om at nasjonalstaten skal sørge for gratis undervisning til alle. 

Han bodde i en rekke europeiske land, bl.a. Sverige, og er anerkjent både som den moderne undervisningens far og som "the teacher of nations". 

Comenius-prisen ble stiftet av SIU for å vise til fremragende resultat av europeisk prosjektsamarbeid og for å inspirere norske skoler til å engasjere seg i europeiske skolepartnerskap. Prisen skal gå til en skole som har deltatt i et Comenius-prosjekt hvor temaet er knyttet til Europakommisjonens prioriterte tema. 

Prisen gis til en skole som på mønstergyldig vis har gjennomført et treårig samarbeidsprosjekt med tittelen Divided Through Language, United Through History, med partnerskoler i Irland, Tsjekkia og Hellas. 

Skolen hadde ingen erfaring med internasjonalt skolesamarbeid da de startet i 2004. Det treårige samarbeidet med tre andre europeiske skoler har ført til endringer som har påvirket driften av skolen og innholdet i skolehverdagen. Skolen har erfart at impulser utenfra gir nye dimensjoner i arbeidet med nasjonale og lokale læringsmål. 

Spesielt vil SIU fremheve pedagogisk nytenking, styrking av fremmedspråk og IKT, og forståelse av å tilhøre et samfunn preget av språklig og kulturelt mangfold. Skolen har vist evne til å legge og gjennomføre langtidsplaner hvor det internasjonale perspektivet står sentralt. Prisen går til Vigra skule. Kan jeg be rektor Turid Støbakk Lillebø om å komme opp for å motta sjekken.

Gratulerer!