Nasjonal vurdering av læringsutbytte

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på konferansen ”Evaluering i et dialogperspektiv” i regi av Universitetet i Oslo, 31.05.07, Oslo.

Takk for invitasjonen!

Temaet for denne nordiske konferansen er viktig, og jeg vil si at det rommer mange av de mest sentrale problemstillingene vil står oppe med gjennomføringen av Kunnskapsløftet. Målet for Kunnskapsløftet er mer og bedre læring for alle elever og lærlinger. Et nytt læreplanverk med klare mål for elevenes og lærlingenes kompetanse i de ulike fagene er innført. Det gjør det lettere å følge med på om elevene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som læreplanene innebærer.

For å nå disse målene er vurdering og dialog helt sentrale verktøy. Samtidig har vår regjering vært opptatt av å understreke et bredt kunnskapssyn. For elevene skal også tilegne seg kunnskap og kompetanse som ikke kan måles og veies. Men også for denne typen læring er faglig relevante tilbakemeldinger fra lærere, instruktører og medelever underveis er en viktig del av læringsprosessen.  

Når vi snakker om evaluering og vurdering, er det ikke bare det å utvikle måleverktøy, kartleggingsverktøy, karaktersystemer og skalaer som er viktig – det er også det å utvikle en kultur for vurdering og tilbakemelding til elevene.

Det er ikke til å legge skjul på at elev- og lærlingvurderingen i Norge kunne vært bedre. Dette gjelder både hvordan det arbeides med vurdering i skolen og hvordan resultater fra vurderinger blir fulgt opp på systemnivå. Det har blitt påpekt, bl.a. fra OECD, at det er et fravær av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring i norsk skole – både på elevnivå og på systemnivå.

Det har vi nå tatt tak i – og gjør noe med. Regjeringen innfører nå nye nasjonale prøver, nye obligatoriske kartleggingsprøver og en tiltakspakke som blant annet innebærer store nasjonale utviklingsoppgaver på vurderingsfeltet i de nærmeste årene. Vi håper og tror det skal bidra til en enda bedre opplæring for våre barn.

I dag er det dessverre alt for få skoler som baserer sitt utviklingsarbeid på systematiske vurderinger av elevenes læringsutbytte. Slik burde det ikke være. Vi vet at for mange skoleeiere og skoler har en svak vurderingskultur og at de ikke mestrer godt nok å vurdere i hvilken grad målene for virksomheten som helhet er oppnådd.

I Soria Moria erklæringen har regjeringen sagt at vi vil utvikle og sikre et system for vurdering som skal: - ”bli et mer presist verktøy for skolen, elevene og de foresatte. Skal opplæringen tilpasses den enkelte elev, er det nødvendig at både elev, lærer og foresatte har nødvendig kunnskap om elevens utfordringer.”

Nye nasjonale prøver er en del av dette vurderingssystemet.

Da de nasjonale prøvene som ble iverksatt av den forrige regjeringen ble evaluert, mente forskerne at en burde være varsom med å overbetone de diagnostiske sidene ved de nasjonale prøvene (fra rapporten "Nasjonale prøver på ny prøve"). Hensikten med diagnostiske prøver er å måle presist hvor elever med svakest ferdigheter befinner seg.  

Formålet med de nye nasjonale prøvene er å kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for to av de grunnleggende ferdighetene; å kunne regne og å kunne lese på norsk og på engelsk. De nye nasjonale prøvene vil bli avholdt tidlig på høsten i 5. og 8. årstrinn. Resultatet av prøvene skal bli et godt grunnlag for målrettede og systematiske utviklingstiltak for de ulike nivåene innenfor utdanningssystemet.

Resultat av nasjonale prøver skal altså først og fremst gi god informasjon om grupper av elever, det vil si: informasjon på systemnivå.

De nye obligatoriske kartleggingsprøvene i lesing og regning og tallforståelse på 2. trinn vil egne seg godt til å gi detaljert informasjon om den enkelte elevs ferdighetsnivå. Disse prøvene er lagt på 2. trinn for at skolene skal kunne sette inn tiltak tidlig for elever som har behov for styrket arbeid med grunnleggende ferdigheter.

Kommende skoleår, 2007- 2008, vil det altså bli gjennomført både nye nasjonale prøver og nye obligatoriske kartleggingsprøver.

Vi er opptatt av nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal være to vurderingsverktøy som supplerer hverandre, og som sammen gir et mer dekkende bilde enn hver enkelt prøve gjør alene. Men, som dere vet, prøver kan ikke måle alt. Det viktigste for elevenes læring og utvikling er det vurderingsarbeidet som skjer daglig i møtet mellom lærer og elev eller instruktør og lærling.

Det er derfor avgjørende at lærere og instruktører har en vurderingskompetanse og vurderingspraksis som bidrar til å utvikle elevenes og lærlingenes faglige kompetanse. I tillegg er det viktig at elevene og lærlingene lærer seg å vurdere eget arbeid om hvor de står i forhold til mål.

I flere rapporter er det pekt på at norsk skole er preget av en kultur hvor elevene ikke får tilstrekkelige og høye nok faglige utfordringer, at elevene i liten grad kjenner til målene for opplæringen og hva som skal legges vekt på i vurderingen. Elevene får vurderinger som i for liten grad gir dem kunnskap om hva en god prestasjon er og få tilbakemeldinger som kan gi dem retning for videre arbeid.

Vi vet av karakterstatistikken at det er lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig i de fagene det ikke avholdes eksamen i, og forskere har dokumentert at vurderingstradisjoner og vurderingskultur på barne- og ungdomstrinnet er svært ulike. Særlig på barnetrinnet er det ofte manglende systematikk i tilbakemeldingene og for lite vekt på vurdering av elevenes kompetanse i forhold til faglige mål.

Det kan være mange grunner til at situasjonen er slik i grunnopplæringen.

I Stortingsmelding nr. 16, …og ingen sto igjen, pekes det på fire hovedutfordringer på vurderingsfeltet:

• regelverket for individvurdering oppfattes ikke som klart nok
• både lærerutdanningen og skolen mangler tilstrekkelig kompetanse i vurdering
• det er svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen
• det er forsket lite på individvurdering i Norge

Meldingen ble nylig behandlet og Stortinget sluttet seg til disse utfordringene. 

Vi har derfor gitt Utdanningsdirektoratet til oppgave å iverksette en tiltakspakke som samlet sett skal bidra til:

• et klarere regelverk
• økt vurderingskompetanse på alle nivåer
• en mer faglig relevant og rettferdig vurderingspraksis, og
• bedre system for dokumentasjon av underveis -  og sluttvurdering av elevene og lærlingene.

Vi vil selvsagt samarbeide med alle aktuelle parter i dette arbeidet; skoleeier, lærer- og elevorganisasjoner og partene i arbeidslivet vil bli involvert i prosessene med tiltakspakken.

Jeg vil nå si litt mer om disse fire punktene.

1. Regelverket
De første forslagene til endringer i regelverket er allerede ute på høring. Hvis dere ikke har fått dem, kan dere laste dem ned fra utdanningsdirektoratet.no. Det dreier seg i denne omgang om grunnlaget for vurdering med og uten karakter og forslag til felles karakterbeskrivelser for grunnskolen og videregående opplæring. Vi ønsker et klart og entydig regelverk og en god sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring. Arbeidet med å gå gjennom regelverket for vurdering fortsetter derfor, og evt. nye endringer vil komme både i 2008 og i 2009.

2. Vurderingskultur og vurderingspraksis
I løpet av høsten 2007 iverksettes en bredt anlagt nasjonal utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Hensikten med utprøvingene er å få en mer faglig relevant og rettferdig vurdering av elevenes kompetanse i fag gjennom å utvikle felles kjennetegn på måloppnåelse i fag. Disse kjennetegnene skal sammen med mål bidra til en felles nasjonal retning for vurdering.

Utprøvingen omfatter både barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring. Et utvalg skoleeiere og skoler skal delta i selve utprøvingen, men alle skoler som ønsker det kan benytte deler av materialet som prøves ut. Skolene som er med får bl.a. tilgang til informasjon og erfaringer fra utprøvingen og mulighet til å dele egne erfaringer med andre.

Det som skal prøves ut er det vi i Norge har benevnt som felles kjennetegn på måloppnåelse (kriterier). Et sentralt poeng med disse kjennetegnene er å formulere hva elever kan mestre i forhold til mål i læreplanene. I læringssammenheng er det viktig å være tydelig på hva elevene mestrer og bygge videre på det, samtidig som eleven får gode og forståelige beskrivelser av hva hun eller han kan mestre bedre.

Først etter at utprøvingene er gjennomført og evaluering av utprøvingene foreligger, vil vi ta stilling om disse kjennetegnene for måloppnåelse skal bli en del av læreplanene. Vi ønsker ikke at kjennetegnene for måloppnåelse skal styre mer enn de kompetansemålene som er gitt i læreplanene for fag.

3. Lærerkompetanse
Vurderingskompetanse hos lærere og instruktører er en forutsetning for å kunne ha en god vurderingspraksis. En kartlegging av erfaringene ved de skolene som innførte Kunnskapsløftet tidlig viser at lærerne har behov for mer kompetanse i å vurdere. For å møte dette behovet på alle nivåer i utdanningssystemet sørger vi for at strukturert kompetansebygging i vurdering og at samarbeid mellom lærerutdanning, skoleeiere, skoler og lærebedrifter blir en del av den nasjonale utprøvingen.

Vi ønsker at elev- og lærlingvurdering skal være et nasjonalt prioritert område i vår strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen, og vil derfor vurdere å øremerke midler til dette formålet i 2008. Denne vurderingen vil selvsagt skje i samarbeid med berørte parter.

4. Følgeevaluering av utprøvingen
Det finnes begrenset med dokumenterte erfaringer i bruk av kjennetegn på måloppnåelse i Norge. Utprøvingen av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag skal derfor følges av forskere. Formålet med forskningen er å gi kunnskap om bruk av felles kjennetegn for måloppnåelse i vurderingsarbeidet, og at vi sikrer dokumentert kunnskap og et godt grunnlag for beslutninger på nasjonalt nivå.

Felles kjennetegn på måloppnåelse skal være en støtte i det lokale arbeidet med læreplaner og bidra til økt forståelighet, forutsigbarhet og åpenhet i vurderingen. Dette er noe både elever, lærlinger, lærere, instruktører og foresatte har behov for. I den sammenheng har jeg også lyst nevne Elevorganisasjonen i Norge og det engasjementet de har vist og viser for å sikre en faglig relevant og rettferdig elevvurdering. De har bidratt med mange verdifulle innspill til vårt arbeid.  

Vi vet at det arbeides godt med vurdering på mange skoler, og at det allerede i dag er mange gode opplegg for vurdering i bruk. Vi vil derfor kartlegge disse oppleggene slik at vi kan trekke lærdom av hva som inspirerer og støtter for å få til en god vurderingspraksis. I tillegg ønsker vi å kartlegge, vurdere og videreutvikle ulike vurderingsformer som kan virke motiverende, blant annet erfaringene med bruk av digitale verktøy i underveis- og sluttvurdering.

De sentrale ordningene for sluttvurdering skal også gjennomgås og eventuelt endres og forbedres. Blant annet ønsker vi å avklare hvilken funksjon eksamen skal ha i forhold til standpunktvurdering. Vi vil vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle ett felles rammeverk for eksamen for å få et felles grunnlag for oppgaveutforming og felles rammer for sensorveiledninger, vurdering av elevens og lærlingenes prestasjoner og bruk av resultater ved lokalt og sentralt gitt eksamen. I tillegg vil vi se på hvordan bruk av digitale verktøy i underveis- og sluttvurdering kan videreutvikles.

Som dere forstår er det et omfattende arbeid knyttet til elevvurdering vi er i ferd med å iverksette i Norge. Dette gjør vi fordi vi vil ha en skole der alle barn og unge faktisk lærer det de trenger for å kunne mestre sine liv og nå sine mål. Kunnskapsløftet skal bidra til økt læring for den enkelte. Vi ønsker derfor mer vekt på den vurderingen som skjer underveis, men også utvikling av vurderingsformer, kompetanseheving for lærere og instruktører og sist, men ikke minst, sørge for at vi i Norge oppnår en felles nasjonal retning for det vurderingsarbeidet som foregår, både underveis og tilslutt.  

Jeg tror at dersom eleven opplever at vurdering og tilbakemelding har faglig relevans og er læringsstøttende, vil dette kunne bidra til økt engasjement, reell deltakelse og økt læring for alle elever og lærlinger. 

Jeg er glad for at vi har sterke fagmiljø som tar opp viktige sider ved den utdanningspolitiske utviklingen til debatt og refleksjon. I programmet skriver dere at ”Risikoen ved et forsterket fokus på elevenes faglige utbytte er at en samtidig kan komme til å legge utilsiktet stor vekt på effektivitet i utdanningssystemet. Dette kan igjen medføre en utilsiktet innsnevring av skolens syn på elvene og kildene til faglig vekst.” Det er en viktig innvending å reise. Samtidig mener jeg vi må erkjenne at vi i norsk skole over lang tid viet for lite oppmerksomhet mot læringsutbytte, og grupper av elevene møtte for svake forventninger til faglige prestasjoner. Når 400.000 voksne har for svake grunnleggende ferdigheter mener jeg det er et klart uttrykk for dette.

Vi ønsker derfor at vi framover skal vite om vi lykkes i opplæringen i grunnleggende ferdigheter i Norge. Det mener elevene har krav på. Men så skal vi være klar over at det å være menneske og det å leve i et samfunn også handler om mye mer en det vi kan måle.

Til slutt vil jeg ønske alle lykke til med konferansen og lærerike dager!