Nasjonale utfordringer i arbeidet med å styrke realfagene
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Kunnskapsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 21.03.2007
Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på konferansen "Styrk realfagene – hva med geofag?" i regi av Utdanningsforbundet, Naturfagsenteret og NAROM, 21.03.07, Oslo.
Kunnskapsminister Øystein Djupedals innlegg på konferansen "Styrk realfagene – hva med geofag?" i regi av Utdanningsforbundet, Naturfagsenteret og NAROM, 21.03.07, Oslo.
Takk for invitasjonen. Det er en glede for meg å få lov til å være med på markeringen av det nye geofaget. Jeg vil også takke de tre arrangørene, Utdanningsforbundet, Naturfagsenteret og NAROM, for initiativet til denne konferansen. Å få til et skikkelig løft for realfagene kan vi bare klare gjennom et tett og nært samarbeid mellom alle aktuelle parter. Dere har bevist at det er fullt mulig.
La meg først begynne med en opplevelse jeg hadde i januar og som går rett inn i ett av hovedområdene for geofaget: ”Jorda i forandring”. Det er mulig noen av dere har hørt historien før fordi jeg har fortalt den en gang før, men den tåler å bli gjentatt.
Det var på kontaktkonferansen som departementet arrangerte for universitetene og høyskolene, der Jørn Hurum, førsteamanuensis ved Natur-historisk museum, Universitet i Oslo holdt et engasjerende foredrag om utgravningene av restene etter sjøøglene som en gang levde i havet utenfor Svalbard.
Det dreier seg om utgravingen av et av verdens største rovdyr – noensinne – som ble funnet på Svalbard i høst. Vi snakker om en Pliosaurus, for de av dere som er innvidde, en av de aller største rovøglene som noen gang har levd. Et dyr på størrelse med en buss og med tenner store som slangeagurker – ifølge Jørn Hurum. Og det kanskje mest unike er at man tror man har funnet det første komplette skjellettet etter dette dyret. Jeg er glad for at departementet sammen med Forskningsrådet skaffet 1, 2 mill kroner til utgraving i 2007 av de best bevarte skjelettene.
Historien om rovøglen på Svalbard er et glimrende eksempel på hvordan naturvitenskap anrettet på den riktige måten kan skape nysgjerrighet og begeistring. Det kan bidra til at flere barn og unge velger realfag fordi de får et ekte engasjement for fagets innhold
Realfag er spennende – men realfag er også nødvendig. For vi trenger realfaglig kompetanse i hele arbeidslivet, både i næringslivet og i offentlig sektor. Næringslivet skal skape de verdiene som er nødvendig for at vi også fremtiden skal kunne være et velferdssamfunn. Offentlig sektor skal også skape velferd gjennom godt helsetilbud, god og trygg infrastruktur. Uten dyktige veiingeniører risikerer vi flere ulykker som raset i Hanekleivtunnelen 1. juledag.
Men det er ikke tilstrekkelig å sikre velferd eller verdiskaping. Vi trenger økt kunnskap – ny viten. Se bare på klimaproblemene og på behovet for energi som ikke ødelegger miljøet – her trenger vi ny viten. Her kommer geofaget som et svar på store aktuelle utfordringer. Det grunnlaget som legges i skolen, vil gi forskere som kan gi oss ny viten, en viten som vil gi oss nye svar.
Dette trenger jeg jo ikke overbevise dere som sitter her om. Dere vet, like godt som jeg, hvilke utfordringer vi står overfor, både de store utfordringene på verdensbasis og de mindre, men like viktige her hjemme.
- Vi vet at arbeidslivet formelig skriker etter flere ingeniører og andre med realfaglig kompetanse
- Vi vet at vi har for få lærere, med for dårlig kompetanse
- Vi vet at for få , særlig jenter, velger realfaglige studier og yrker
Jeg kunne fortsatt, men det vil jeg ikke bruke tid på her. For det er kjent for oss – og det er også noe av bakgrunnen for at vi er her. Vi har alle et felles mål om å øke interessen for og kompetansen i realfag.
Geofaget og realfagssatsingen
Hvilket bidrag kan det nye geofaget gi til ”Et felles løft for realfagene”, vår strategi for styrking av realfagene? Jeg tror den kan bidra på flere av de sentrale områdene i strategien.
La meg ta innholdssiden først. Det er en utfordring å presentere et innhold i realfagene som både er faglig solid og samtidig har en forankring i den dagsaktuelle virkeligheten. Etter min vurdering oppfyller den nye læreplanen begge disse forutsetningene. Den trekker kunnskap om hendelser for milliarder av år siden frem til vår egen tid ved å ta opp store utfordringer som naturkatastrofer og klimaendringer.
Geofaget gir også en åpning for samarbeid med aktører utenfor skolen. Faget handler om naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både nasjonalt og globalt. Norge har rike naturressurser som betyr mye for økonomien i samfunnet vårt. Dette skaper en naturlig arena for samarbeid med denne delen av næringslivet.
Og så til slutt det jeg ser som den store utfordringen, nemlig rekruttering til realfagene. Forskningen i ROSE-prosjektet har vist oss at mange unge ikke opplever at realfaglige karrierer er viktige for dem. Det imaget som realfaglige yrker har i dag, appellerer bare til en liten gruppe unge. Et geofag som tar miljøtrusselen på alvor, vil kunne utvide rekrutteringsgrunnlaget i realfag. Også de idealistiske unge – og de er det mange av – får gode grunner til å velge realfag gjennom det nye geofaget. Forskningen viser også at jentene er i flertall blant idealistene. Kanskje kan geofaget bidra til å øke jenteandelen som vil satse på karrierer innen realfagene.
Næringslivet etterspør realfagskompetanse og har også akutte behov. Skal vi lykkes i å rekruttere flere til realfag, kan vi ikke rekruttere så kjønnstradisjonelt som i dag. Vi er nødt til å bli bedre når det gjelder å motivere jenter til å søke seg til realfag og gi dem faglige ambisjoner innen realfagene.
Framover vil jeg ta initiativ til at det innhentes kompetanse slik at vi kan nå jenter i større grad med satsingene våre. Når vi legger opp årets tiltaksplan for realfagssatsingen vil jeg legge opp til at rekruttering blir en hovedoverskrift, og at jenter pekes ut som en viktig målgruppe.
Noen har vært urolige for at satsningen på matematikk, naturfag og teknolog går på bekostning av språkfagene. La meg gjøre det helt klart; det er ikke noe motsetning mellom å satse på realfag og satse på språk. For å kunne løse noen av vår tids viktigste utfordringer trenger vi både høy realfaglig kompetanse og å kunne kommunisere med hverandre på tvers av landegrensene. Og det er språket som åpner dører. Derfor gjelder det for skolene og den enkelte lærer - og foreldrene – å ha to tanker i hodet på en gang. Jeg er sikker på at elevene greier det.
For la det være helt klart, regjeringens mål er å skape et samfunn der behovet for realfaglig kompetanse er dekket. Derfor er vi helt avhengig av at unge mennesker velger å fordype seg i naturvitenskaplige og teknologiske problemstillinger. Jeg vil derfor ikke gjøre slik jeg er blitt oppfordret – nemlig å trekke tilbake tilleggspoengene vi har innført for å velge realfag. Det trøkket som har vært, og er, på realfagene har nå endelig gitt resultater! Det trøkket skal vi holde oppe så lenge det er behov for det!
La meg snart gå inn for landing. Denne vinteren har det vært stor oppmerksomhet om de klimautfordringene vi står overfor. De fleste ser at det ikke bare er noe som vil komme, men som allerede er i ferd med å skje. Isbreene smelter og økt vannstand er flere steder en direkte trussel mot befolkningen. I tillegg vil et våtere, villere og varmere klima føre til nye utfordringer for landet vårt og for verden.
Vi må være rustet til å møte disse utfordringene. Dette må skje på en bred front, gjennom utdanning, forskning og utvikling av ny teknologi. Alt dette forutsetter motiverte mennesker. Geofaget kan være et bidrag til å skape begeistring og motivasjon. Lykke til med nytt fag!
Takk for oppmerksomheten!