Nordisk forskningssamarbeid om klimaforandringene og dets konsekvenser i Arktis

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aaslands redegjørelse da Nordens utdannings- og forskningsministere møttes til Nordisk ministerrådsmøte i Oslo onsdag 31. oktober.  I forbindelse med møtet ble NordForsk-rapporten ‘Climate Change and its Consequences in the Arctic‘  presentert.

Kjære kolleger,

Jeg er glad for å kunne legge frem resultatene av denne viktige studien for dere. Som dere kanskje kjenner til, har studien sin bakgrunn i en anbefaling fra Nordisk råd i 2005. I fjor ble resultatene fra forstudien presentert for Nordisk råd, som altså anbefalte at vi gikk videre for å få utarbeidet en hovedstudie. Det er den vi skal ta for oss i dag. Hovedstudien inneholder en kartlegging av kunnskaps- og koordineringsbehovet for en forskningssatsing på klima og miljøforandringene i Arktis. 

2007 har til nå stått i klimaendringenes tegn, både her i Norden og i verden for øvrig. Temaet står øverst både på den politiske og den forskningsmessige dagsorden. Det ble ikke minst demonstrert ved at Nobels fredspris ble tildelt Al Gore og FNs klimapanel. Rapportene fra FNs klimapanel og Al Gores film ”En ubehagelig sannhet”, viser hvor viktig det er at vi alle viser vilje og evne til omstiling, og behovet for politisk handling. Derfor vil de menneskeskapte klimaendringene stå på dagsorden også i mange år fremover. Det håper jeg også denne studien vil bidra til.  

Den norske regjeringen har lagt frem en Nordområdestrategi i 2006, hvor kunnskapsutvikling står helt sentralt. Fra norsk side ønsker vi mer internasjonalt samarbeid om disse spørsmålene. Dette forsøker vi å oppnå gjennom flere arenaer; Nordisk Råd, Arktisk Råd og EU. Vi er jo også midt inne i det internasjonale polaråret, som er viktig for den videre forskningen på dette feltet og hvor det også er utstrakt nordisk samarbeid. 

I regjeringens Nordområdestrategi trekkes det frem en annen klimarapport som ble utarbeidet i regi av Arktisk råd. I den dokumenteres en alarmerende endring i det arktiske klimaet med en temperaturøkning som er dobbelt så rask som i andre deler av verden. Regjeringen vil gjennom det norske formannskap i Arktisk råd prioritere nær dialog med landene i rådet om klimaspørsmål og arbeide aktivt for å følge opp rapporten. Fra norsk side vil vi bidra med en egen utredning om konsekvensene for miljøet og naturressursene i nord av menneskeskapte klimaendringer, som skal sluttføres i løpet av 2009. 

I Arktis har man allerede opplevd omfattende forandringer i både naturmiljøet og samfunnssystemet de seneste årene. Dersom utslippene av klimagasser fortsetter, vil klimaendringene bli minst like store i dette århundret som de var i det forrige.  

De nordiske landene kan ikke løse klimaproblemene alene. Men jeg synes vi bør gå sammen og satse på klimaforskning i de arktiske områdene. Derfor har vi da også identifisert klima- og miljøspørsmål som et av våre strategiske samarbeidsområder, også innenfor forskningssamarbeidet. 

Når det gjelder arktiske klimaspørsmål, bør vi som alltid når det gjelder det nordiske samarbeidet konsentrere oss om de områdene hvor vi gjennom samarbeid kan oppnå fordeler for de nordiske landene og for Arktis i sin helhet. Samtidig skal samarbeidet utfylle og komplettere andre nasjonale, regionale eller internasjonale initiativ.  

De raske forandringene vi observerer i ulike arktiske områder skjer ikke isolert, men også er koblet til andre regionale og globale prosesser. Dette skal naturligvis ikke hindre oss fra å gjøre vårt beste for å identifisere årsakene, forebygge og bidra til minst mulige negative virkninger av klimaforandringene. 

Hovedstudien har analysert forutsetningene for nordisk forskningssamarbeid om klimaendringene og dets konsekvenser for Arktis. Studien er en nyttig oversikt og et viktig planleggingsverktøy for nordisk klimaforskning i Arktis. Ved hjelp av bidrag fra nasjonale klimaforskere og representanter fra nasjonale forskningsråd i Norden har man identifisert 13 forsknings og overvåkningsinitiativ hvor nordisk samarbeid kan bety en merverdi for de arktiske områdene.  

Generelt kan de initiativene man har foreslått sammenfattes i to hovedkategorier:

1. Initiativ til utdypende studier i klimautviklingen i Arktis, gjennom modellering og observasjoner at atmosfæriske, marine og landbaserte klimaparametre samt

2. Initiativ til utdypende studier i klimautviklingens betydning på økosystemet og samfunn, utvikling av risikoanalyser, sårbarhets- og tilpasningsanalyser. 

Studien legger stor vekt på sammenhengen mellom ulike klimaprosesser og det økende behovet for tverrfaglig og sektorovergripende arbeid integrert med lokal kunnskap. De initiativene som foreslås i studien, er innenfor forskningsspørsmål hvor det er et klart behov for å få til konkrete resultater, og hvor nordisk samarbeid sannsynligvis kan være en stor fordel. Initiativene er dermed et godt utgangspunkt for forskningsmiljøer og beslutningstakere for å diskutere hva som bør prioriteres for et langsiktig nordisk samarbeid om forskningsspørsmål i Arktis. 

Det er flere ulike måter å gå videre på for å presisere, planlegge og gjennomføre de foreslåtte initiativene, avhengig av hvilke finansielle ressurser som stilles til rådighet, interesse fra nasjonale forskningsmiljøer, samt vilje blant nordiske beslutningstakere. Derfor må vi nå ta en aktiv og åpen debatt om hvordan utvalgte initiativ best kan tas videre. Vi må diskutere:

1. Hvilke andre samarbeidskonstellasjoner nasjonalt, regionalt og internasjonalt bør vi knytte oss til eller koordinere oss med?

2. På hvilket nivå innenfor det nordiske samarbeidet skal initiativet tas videre, og

3. Med hvilke instrument og innen hvilken tidsfrist skal initiativet realiseres og finansieres? 

Noen initiativ og forslag kan tas videre med relativt begrensede ressurser. Men, langsiktig samarbeid forutsetter også mer omfattende satsinger og et klart engasjement hos de nasjonale forskningsrådene og beslutningstakerne i de nordiske landene. Gjennomføringen av samarbeidet og realiseringen av den samfunnsmessige nytten som forskningssamarbeidet kan føre til, krever et aktivt og sektorovergripende samarbeid mellom øvrige beslutningstakere i offentlig og privat sektor.  

Gjennom noen nøye utvalgte, felles forsknings- og overvåkningsinitiativ kan de nordiske landene bidra til en mer bærekraftig utvikling for samfunn og økosystem i Arktis. 

Jeg synes forslagene som fremmes i studien er interessante, og synes MR-U bør legge stor vekt på å følge opp disse anbefalingene. Et godt eksempel på oppfølging kan være å undersøke mulighetene for et nordisk Centre of Excellence for klimamodellering. Ordningen med nordiske centres of excellence på flere områder har vært en suksess, og dette er et område som bør passe perfekt for denne ordningen. Gjennom å kombinere nasjonal ekspertise kan vi går foran med et godt eksempel for andre land og regioner, og med felles innsats blir vi sterkere og bedre i stand til å nå resultater.