Norge får sitt sjuende universitet

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved kunngjøring av vedtak om nytt universitet i Agder, Høgskolen i Agder, Kristiansand, 09.08.07.

Smiler du ikke ved maalet
du som i vinteren har vugget foraarets tekst
Alt hvad dit mot har bestraalet
Alt hva dit mismot har dugget
Nu har det vekst…
(Fra Bjørnsons dikt  Studentenes hyllest til professor J.S Welhaven)

Jeg er kommet hit for å fortelle dere at Universitetet i Agder blir formalisert i statsråd i morgen. Dere slipper å lytte til det Vilhelm Krag varslet som sin saga i diktet Tusmørke:

Og jeg skal fortælle om Askelad,
Som aldrig fik kongsslot med guldspir og hane,
Og jeg skal fortælle om ællingen grim,
Som alltid blev ælling, som aldrig blev svane.

Den skjebne ble ikke deres. Jeg vil gratulere dere med godt faglig og strategisk arbeid. Det er det dere høster for nå. Det er ikke resultat av politisk lobbying, men av målrettet arbeid – med utvikling og spissing av fag og forskningsområder, søkelys på egen kvalitet, kompetanseutvikling, organisering, nasjonalt og internasjonalt nettverksarbeid.

Vi gleder oss med dere som jobber her, og som har utviklet den faglige kvalitet som kvalifiserer til universitetsnavn. Med studentene som har fått syn for sagn om at de går på en høyere utdanningsinstitusjon av beste kvalitet.

Dette er en stor dag både for Sørlandet og for landet. Norge får sitt sjuende universitet og Sørlandet sitt første! Det markerer nok en milepæl i utbyggingen av høyere utdanning i Norge. Virksomheten her ved Høgskolen i Agder oppfyller de faglige krav for å kunne kalle seg universitet. Det viser at utbygging av høyskolene utenfor universitetsbyene har gitt oss læresteder av høy faglig kvalitet.

I tillegg til å tilby grunnutdanninger er det utviklet forskningsaktiviteter og samarbeid med en rekke aktører.

Høyskolen har skaffet seg samarbeidspartnere i egen region og i sitt omland i videre betydning enn geografi. Internasjonale samarbeidsrelasjoner er etablert innen utdanning og forskning. Det gjør det nye universitetet godt skikket til å ivareta sitt samfunnsoppdrag.

Fra 1970 vokste det fram forskning ved høyskolene uten at det var definert verken som forutsetning for undervisingen eller som rettighet for høyskoleansatte. Nå er forskningsbasert undervisning slått fast som et grunnleggende premiss for norsk høyskoleutdanning.

Det har vært mange universitetsbyggere på Sørlandet – noen av dere er her i dag. Langt flere vil nå oppleve det slik at deres ambisjoner er oppfylt. Det har vært mange støttespillere faglig og finansielt.

Ingen nevnt, ingen glemt, sies det. La meg likevel trekke frem én person for sitt engasjement i denne saken. Min gode venn og kollega gjennom mange år; Jon Lilletun. Han døde dessverre før han kunne oppleve dette. Men jeg vet at Jon ville vært stolt og glad i dag.

Som trønder kjenner jeg biskop Gunnerus arbeid for å styrke vitenskapens kår i min hjemby Trondheim. Stor var min overraskelse da jeg ble gjort oppmerksom på at hans arbeid for eget universitet i Norge ikke gjaldt Trondheim, men Kristiansand. Begrunnelsen var nærheten til Jylland. Da hans drøm om norsk universitet falt i grus med Struensees fall, reiste han skuffet hjem til Trondheim og døde året etter.

Universitet er nå i Norge en betegnelse som omfatter høyere utdanningsinstitusjoner med ulik forhistorie. Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder har begge rot i flere høyskoletradisjoner som i 1994 ført sammen i én høyskoletradisjon. UMB viderefører arven fra Norges landbrukshøgskole.

Forutsetningene for at Norge skulle få nye universiteter ble definert gjennom arbeid i Mjøs-utvalget og prosessen etter det. Det har gitt fokus på kriteriene: minst fire doktorgrader og fem mastergradsstudier. Det måtte til for å innfri kravene, men det har også skjedd en samlet vurdering av forskningsaktiviteter, organisering og infrastruktur.

Jeg vil understreke at det nå er viktig å videreutvikle hele institusjonen. Her har dere en stor og krevende oppgave, men det har skjedd mye i tiden siden Høyskolereformen. Ledelsen har i de siste tretten år lyktes med å skape synergier og utnytte styrken i det samlede fagmiljø. Når vi ser fagprofilen på det nye universitetet, ser vi at dette byggverket bygger på flere fagtradisjoner. Det viser at de prinsipper som ble utformet i Gudmund Hernes’ statsrådstid har bærekraft.

Dere har mange oppgaver foran dere. Jeg vil trekke fram tre: forskning og forskerutdanning, grunnutdanningene og den regionale forankring.

Dere skal befeste og utvikle forskning som aktivitet og med kvalitet. Forskerutdanningene er faglig godkjent. Egentlig er det først i framtida dere kan bevise at de virkelig er stabile, med god rekruttering og med ferdige doktorander. Her må dere konsolidere, slik at dette blir levende og aktive miljøer, som i kraft av faglig attraktivitet tiltrekker seg flinke forskeraspiranter.

NOKUTs sakkyndige komité uttaler at ambisjonene ved høyskolen i første rekke går i retning av flere mastergradsutdanninger og ph.d.-programmer, og i mindre grad er rettet mot å videreutvikle profesjonsutdanningene. La meg kort kommentere dette. For jeg er opptatt av at nye universitet har et særlig ansvar for å videreutvikle grunnutdanningene. Universitetene har i så henseende et samfunnsansvar og et ansvar for velferdsutviklingen, slik jeg ser det. Derfor må også denne oppgaven tas med stort alvor.

Evalueringene av allmennlærerutdanning og sykepleierutdanningene har definert utfordringer for høyskolen i Agder. Å sikre at grunnutdanningene er av høy kvalitet er fortsatt en hovedutfordring. Et systematisk kvalitetsarbeid må ta fatt i alle sidene ved virksomheten, ikke vente til andre titter en i kortene. Husk også studentperspektivet! Hvordan dere møter studentene, hvordan universitetet er som studiested. Her har høyskoletradisjonene ofte vært bedre enn universitetene.

Dere har et sjeldent bredt studietilbud. Det er en stor verdi når det gjelder å gi at tilbud til landsdelens befolkning. Dette er fortsatt en viktig oppgave. Det er ingen andre som skjøtter de hovedoppgaver dere hittil har hatt: å utdanne og drive faglig utvikling for velferdsstatens yrker, for lærere, revisorer og ingeniører.

Å være Sørlandets universitet må innebære at det grunnleggende utdanningstilbudet og etter- og videreutdanning videreutvikles, ikke svekkes, at det regionale perspektivet styrkes.

Den sakkyndige komitéen peker på at dere må prioritere strengere. Geografien med flere studiesteder stiller dere overfor utfordringer både av faglig og økonomisk art.

Prøvedrift med distriktshøyskoler, der Agder distriktshøyskole var en av de tre første, hadde et politisk mandat knyttet til desentralisering av høyere utdanningstilbud: nye studiesteder, alternativ yrkesrettet utdanning, utvidet kapasitet, å fjerne geografiske og sosiale skiller, men også et pedagogisk program: alternative studie- og eksamensformer. Dette er blitt felles tankegods i høyere utdanning, både ved universiteter og høyskoler. Dette er formalisert i kvalitetsreformens grunntrekk. Overalt er det utviklet deltidsstudier, innholdet i begrepet studiekompetanse er utvidet.

Jeg minner om dette for å vise hvor bredt mandat dere skal forvalte. Dere har en unik sjanse ved mange tilsatte og sterke fagmiljøer. NOKUT har pekt på utfordringer i sin sakkyndige uttalelse og i styrevedtaket der universitetsstatus ble tilrådd. Dere vil bli målt både på spissmiljøer og på grunnutdanninger, på kvalitet og relevans. Dette stiller store krav til universitetets styre og til faglig ledelse i alle ledd. Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor Arild Underdal skal ha sagt at samlet fremrykking i sluttet tropp ikke er det fremste kjennetegn ved akademiske institusjoner. De skal fremme den frie tanke, frambringe nye synsvinkler, egge til motforestillinger, utløse fremrangende individuelle prestasjoner. Men samtidig må et universitet foreta veivalg, stake ut kurs. De har rett og plikt til langt på vei å gjøre dette selv. Men innen de finansielle og politiske rammer som er trukket opp.