Nytt barnehagelandskap – forventninger til kommunene

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på barnehagekonferansen "Nå sier Nøtteliten: Her er jeg! Nye perspektiv i et nytt barnehagelandskap" i regi av KS, 12.04.07, Oslo.

For snart fire år siden inngikk vi det historiske barnehageforliket på Stortinget. Forliket la grunnlaget for et felles løft for barnehagesektoren – et løft på tvers av partigrenser og et løfte om forpliktende samarbeid mellom stat og kommuner.

Barnehageforliket var en viktig seier for landets småbarnsfamilier. I 2003 var det ikke uvanlig at foreldre med to vanlige inntekter betalte over 4000 kroner i måneden for en barnehageplass. I tillegg var køene for å få barnehageplass endeløse.

Nå har vi redusert foreldrebetalingen til 2330 kroner, og det bygges barnehager som aldri før. MEN: Den siste kneika er tyngst.

På Soria-Moria satte vi oss et tydelig utbyggingsmål med klar tidsfrist. Det gjorde vi med fullt overlegg.

Vi visste det var vanskelig, vi kunne satt et mindre ambisiøst mål, men det hadde ikke gitt verken oss eller dere det nødvendige presset for å komme i mål.

Vi er i gang med tidenes Barnehageløft:

• Siden 2003 har 30 000 flere barn fått barnehageplass. Bare i 2006 kom 11 500 nye barn inn barnehageporten, og kapasitetsveksten var på hele 16 100 plasser.
• Siden 2004 er nesten 10 000 nye ansatte kommet til i barnehagene.
• Vi har økt bevilgningen til barnehageformål med 3,2 milliarder kroner i år. Dette skal legge grunnlag for etablering av 19 300 nye barnehageplasser og 15 800 nye barn i barnehagen i løpet av 2007.
• Fra 2003 til 2007 er bevilgningen til barnehager økt med omlag 106 pst., fra 8,8 milliarder til 18,1 milliarder. Aldri har staten bevilget så mye til barnehager.  

Men, godt folk: Den massive satsingen på barnehager hadde selvfølgelig ikke vært mulig uten en kommunesektor som har villet og ønsket et Barnehageløft og som har sett og ser at virkemidlene er der. Jeg er imponert over den formidable jobben kommunene har gjort. Hovedtyngden av dere er i mål med full barnehage-dekning, veldig mange vil komme i mål i løpet av 2007, og noen må nok bruke litt av 2008.

Det største løftet - barnehageplass til alle

Mange av dere har utfordret meg på hva som ligger i begrepet full barnehagedekning. Regjeringen har definert en nasjonal målsetting for inneværende år om at "alle som søker en plass ved hovedopptaket våren 2007 skal få en plass innen utgangen av året." 

Denne definisjonen er absolutt ikke et forsøk på kreativ bokføring fra regjeringens side. Det vi skal gjøre, er å måle om "de som søkte plass til hovedopptaket, altså de som ønsket plass i år, har fått plass."   

Full barnehagedekning er som kjent et bevegelig mål, med svingninger både i løpet av året og i takt med endringer i etterspørselsmønstre. Regjeringens definisjon av full barnehagedekning i løpet av 2007 er derfor ingen permanent definisjon, verken for stat eller kommuner, men en måte å stoppe det bevegelige målet på - for å la seg måle ett sted.

Utviklingen skal illustreres i et elektronisk norgeskart som legges ut på regjeringen.no i juni. Vårt håp er at denne målingen - i et år med kommunevalgkamp – vil mobilisere til ekstra innspurt for å komme helt i mål.

Jeg minner om at regjeringen har varslet innføring av en rett til barnehageplass fra 2009. Det er ikke lenge til! Når denne retten har fått sin utforming, vil vi få fram det egentlige behovet for barnehageplass og hva full barnehagedekning innebærer.

VG skrev for et par uker siden: "Selv ikke den skarpeste kritikeren kan påstå at regjeringen ikke har gjort en voldsom innsats for å nå dette målet." Det er bra at media også ser det positive som skjer i kommunene.

Daglig hører jeg optimistiske ordførere si: "Vi skal komme i mål, dette skal vi klare." Barnehageutbygging handler først og fremst om politisk vilje, mot og engasjement. For å sitere oppvekstsjefen i Alta: "Vi har fått klar marsjordre fra politisk ledelse om at alt skal gjøres for å få på plass midlertidige lokaler så snart som mulig." Artig er det også når det tikker inn melding fra Firda Tidende om at "Kristin Halvorsen i alle fall ikkje vil bli felt av glopparane…"

I løpet av våren får Bodø kommune full barnehage-dekning for første gang. En godt fornøyd ordfører Odd-Tore Fygle lover plass til alle som har søkt innen fristen.

La meg bruke et minutt på Trondheim kommune, som også skal presentere seg her senere i dag. I fjor kom kommunen i mål etter en formidabel innsats. Alle som søkte om barnehageplass innen 1. mars, fikk tilbud om plass i 2006. I år er kommunen enda mer ambisiøs: Alle som søker om barnehageplass innen 1. mars, skal få tilbud om plass innen 1. august.

Hvordan har de klart det?

• Kommunen har definert barnehageutbygging som politisk mål nummer 1 - det er kanskje det aller viktigste.
• Trondheim definerte full barnehagedekning og lovet innbyggerne plass innen et visst tidsrom.
• Kommunen valgte selv å ta grep om utbyggingen, blant annet gjennom omfattende bruk av midlertidige tomter og lokaler.  

Trondheim kommune har vært tøffe og tydelige i barnehageutbyggingen. Godt folk, mitt poeng med å nevne Trondheim er følgende: La dere inspirere av en kommune som har tatt grepet, se på hva de har gjort og vurder om dere kan bruke noen av de samme virkemidlene.

Kommunene som motor i det nye barnehagelandskapet

Kommunene har fått nye store oppgaver i sektoren de senere årene, og myndighetsrollen er betydelig styrket. I 2003 ble det lovfestet at kommunen som lokal barnehagemyndighet har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser.  

For å oppfylle denne forpliktelsen, må kommunene avdekke det reelle behovet for barnehageplasser. Her er samarbeid og dialog med de private eierne nødvendig. Den samordna opptaksprosessen gir kommunene nyttig informasjon om behovet for plasser, dessuten bør kommunene vurdere lokale undersøkelser for å kartlegge framtidig barnehagebehov.  

• Hva slags utfordringer står dere overfor når vi nå nærmer oss full dekning?
• Hvordan håndterer kommunene en fullt utbygd sektor?
• Hvordan skal kommunene håndtere overkapasitet?
• Hvordan skal samarbeidet med private være?
• Hvordan vil kommunene møte situasjonen med rammefinansiering antagelig fra 2009?  

Jeg vil utfordre dere på å ta tak i dette så raskt som mulig. For mange av dere er dette kjente problemstillinger allerede, og de lokale diskusjonene er godt i gang. Både regjering og departement jobber aktivt med disse spørsmålene. Målet er å gi lokal myndighet og barnehageeiere best mulig rammebetingelser for å utvikle og drifte sektoren.

Jeg har stor tiltro til at kommunene vil håndtere de nye rammebetingelsene på en god måte. Samtidig vil jeg oppfordre til erfaringsdeling og aktiv dialog. Noen har allerede tatt grep som andre kommuner kan lære av. Bruk hverandre aktivt! 

Den endelige utformingen av retten til barnehageplass vil være en viktig styrende faktor for kommunenes innretning av framtidas barnehagetilbud. Vi er i gang med utredningsarbeidet og sender ut høringsnotat tidlig på høsten. Vi ser fram til kommunenes tilbakemeldinger og oppfordrer dere til aktiv debatt lokalt rundt forslaget.

Kompetanse i barnehagen – et felles løft!

"Like muligheter for alle" - er et mantra som regjeringen har med seg i all politikkutforming. Selvsagt er barnehager viktig for yrkesaktivitet, for likestilling og for næringspolitikk: Men, kjære forsamling, barnehager er først og fremst viktig for ungene våre. Alle skal få muligheten til å mestre, til å få kunnskap og til å leve et godt liv. I desember i fjor la regjeringen fram en stortingsmelding om tidlig innsats for livslang læring. Der er signalene helt tydelige: Det må satses på tidlig innsats – og her er barnehagen nøkkelen. Nesten 70 000 har sitt daglige arbeid barnehagene, og de gjør en kjempejobb! Jeg er imponert over barnehagepersonalets kunnskap og kompetanse, entusiasme og glede.   

Et av mine store privilegier som statsråd er å besøke landets barnehager. Det som alltid slår meg ved slike besøk, er den viljen, evnen og entusiasmen de ansatte har for å skape den gode barnehagen, og ikke minst stoltheten over egen arbeidsplass. Dette skal vi ta vare på!

Og skal vi fortsette å utvikle verdens beste barnehager, må vi vedlikeholde verdens beste personale. Her har både stat, kommuner og barnehageeiere et felles ansvar. Vi startet i fjor med en bevilgning på 60 millioner kroner til kompetanse-utvikling, og satsingen videreføres i år.

På Barnehagedagen 20. mars la vi fram  kompetansestrategien for barnehagesektoren for perioden 2007-2010. Kompetansesatsingen skal nå alle grupper ansatte i barnehagen, både førskolelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Gjennom strategien skal vi sette fokus på barnehagen som en lærende organisasjon.

Barnehagesektoren i Norge er mangfoldig og preges av store lokale variasjoner. Det er derfor nødvendig at hver barnehage, barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet, tar utgangspunkt i lokale ressurser og behov når dere planlegger kompetanseutvikling. Dette skal være et felles kompetanseløft også på lokalt plan!

Vi har valgt å prioritere følgende fagområder i strategien:

• pedagogisk ledelse
• barns medvirkning
• språkmiljø og språkstimulering              
• samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole.

Godt lederskap er en forutsetning for god kvalitet i barnehagen. Stadige endringer i sektoren stiller krav om tydelige ledere med evne til å initiere og lede felles utviklingsarbeid. Styrerne har et særlig ansvar for å lede barnehagens samlede kompetanseutvikling, og styrernes kompetanse i pedagogisk ledelse skal derfor prioriteres først i kompetansesatsingen. 

Videre er jeg stolt over at vi, som det første landet i verden, har sikret barnehagebarna retten til medvirkning. Alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn må få oppleve at de er betydningsfulle mennesker i fellesskapet og at de får være med å bestemme. Igjen går oppfordringen til barnehageeiere: Gi rom og tid for de gode drøftingene og refleksjonene i barnehagen! 

Som jeg nevnte tidligere, er regjeringen opptatt av tidlig innsats. Og språk er nøkkelen til å mestre. Ungene våre må få oppleve et rikt og variert språkmiljø i barnehagen, og de må få positive erfaringer med å bruke språket. Vi setter sterkt fokus på språk i kompetansesatsingen, og målet er  å gi de ansatte mer kunnskap om barns språk-utvikling og om hvordan de kan skape et språkstimulerende miljø for alle barn i barnehagen.  

En av de viktigste begrunnelsene for å flytte barnehageområdet til Kunnskapsdepartementet, var å skape større helhet og sammenheng i den livslange læringen, og derigjennom overgangen mellom barnehage og skole. I den nye rammeplanen for barnehagen er sammenhengen mellom rammeplan og skolens læreplan synliggjort – fagområdene i rammeplanen møter ungene igjen i skolen.  

Men, jeg er overbevist om at barnehager og skoler kan gjøre mye mer for å sikre en god skolestart.  Samarbeidet mellom barnehage og skole skal bygge på et likeverdig partnerskap, og både barnehagen og skolen skal bevare sin egenart.  

Som jeg har sagt gjentatte ganger i media de siste ukene: Min intensjon er ikke at barnehagene skal blir mer "skolsk," men at de to institusjonene skal samarbeide bedre.  

Jeg ønsker at skoler og barnehager skal bli enda bedre på å ta små barns muligheter for læring og interesse for læring på alvor. Og - de private barnehagene må inkluderes i arbeidet; her må kommunene som barnehagemyndighet sikre at alle barn opplever helhet og sammenheng i overgangen til skolen. 

Min klare utfordring og oppfordring til samtlige kommuner og barnehageeiere, til KS og PBL er at  dere tar et krafttak for kompetanse i barnehagen og følger opp med bevilgninger til kompetansesatsingen – og minst en økning på samme nivå som staten.  

Det er først og fremst barnehageeierne som arbeidsgivere som har ansvar for de ansattes kompetanse. Men vi forventer at alle parter i barnehagesektoren deltar i strategiplanene. Dette gjelder barnehagene selv, barnehageeiere, fylkesmenn, departement, universitet og høyskoler, Sametinget og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. 

Barnehagepersonalet – nøkkelen til kvalitet og kunnskap

Ved å fokusere på kompetanseutvikling, vil barnehagen i større grad være en attraktiv arbeidsplass. Jeg vil i løpet av våren legge fram en  tiltaksplan for å rekruttere flere førskolelærere til barnehagen. Målet med planen er først og fremst å sikre at andelen pedagoger i barnehagene opprettholdes med den store veksten i antall barnehageplasser.  

Jeg ønsker ikke å bagatellisere utfordringen vi har når det gjelder å skaffe nok førskolelærere til de  nye barnehagene. Ferske KOSTRA-tall viser at om lag 13 % av alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene ikke har førskolelærerutdanning. Dette er en økning på vel 2 % poeng fra året før. Det er alvorlig at vi har såpass mange styrere og pedagogiske ledere rundt om i landet som mangler godkjent utdanning.  

Samtidig er det gledelig at søkningen til førskole-lærerutdanningen i 2006 økte med hele 32,1 % i forhold til 2005. Det er opprettet 80 nye studie-plasser i 2006, og disse plassene er videreført i 2007. Det desentraliserte studietilbudet er styrket, og det er opprettet en nettbasert videreutdanning i barnehagepedagogikk for personer med annen treårig pedagogisk utdanning høsten 2006. Dette vil forhåpentligvis bidra til å bedre pedagogsituasjonen i barnehagene på sikt.  

I arbeidet med rekrutteringsplanen vil vi vurdere tiltak for å:

• sikre en høy rekruttering til førskolelærerstudiet
• se på tiltak for å øke studiekapasiteten og hindre studiefrafall
• sikre rekruttering fra førskolelærerstudiet til barnehagene
• sikre at førskolelærere blir værende i barnehagene
• få førskolelærere tilbake i barnehagene.

Vi vil komme tilbake til rekrutteringsplanen i løpet av våren, men vi har varslet at førskolelærer-utdanningen skal evalueres i løpet av 2008.

Evalueringen vil se på om utdanningen er i tråd med de krav som stilles til førskolelærerne og til barnehagens innhold. Samsvar mellom utdanning og yrke er en viktig faktor for å rekruttere førskolelærere til å jobbe i barnehagen. Jeg vil også utfordre barnehageeierne til å arbeide aktivt for å rekruttere førskolelærere til barnehagen! Både lønn, arbeidsmiljø og et stimulerende fagmiljø er viktig for å rekruttere og beholde førskolelærerne.

Dette har noen kommuner skjønt, og de har derfor god førskolelærerdekning, til og med høyere enn dagens norm. Rekruttering handler om målbevisst arbeid – ikke minst for å få flere menn til å søke seg til barnehagen.

Dersom vi lykkes med å få flere til å velge å bli i barnehagen og samtidig får de nyutdannede med, så vil vi ha omtrent det antallet førskolelærere vi trenger for å overholde dagens norm. På sikt bør vi trappe opp normen, men i første rekke må vi sørge for å overholde den normen vi har i dag.

For å oppsummere:

Regjeringen har store ambisjoner for Barnehageløftet:

• Full barnehagedekning i løpet av 2007 – og de aller fleste kommunene vil være i mål i løpet av året – jeg forutsetter at dere som har en runde eller to igjen tar innspurten nå!
• Vi skal ha barnehager med høy kvalitet: Ta i bruk kompetanseplan og rekrutteringsplanen når den kommer – rydd plass til de gode diskusjonene lokalt – hva må til i vår kommune for å sikre gode barnehager med kompetent personale?  
• Gjør dere klare for rett til barnehageplass.  

Jeg får si som finansministeren: "Det er ingen kunst for en høydehopper å legge lista så lavt at man kan spasere over uten å rive. Det er trygt og hyggelig. Men man blir ikke mester av det, og det er det vi skal bli: barnehagemestre."

Lykke til med konferansen, og takk for oppmerksomheten.