Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved overrekkelsen av Benjaminprisen 2007 til Mandal videregående skole.

Kjære elever, lærere og ansatte ved Mandal videregående skole, kjære alle andre!

Det er en stor glede for meg å få anledning til å gratulere Mandal videregående skole som vinner av Benjaminprisen. Jeg beklager at jeg ikke fikk anledning til å være blant dere i dag, men er viss på at min statssekretær, Lisbet Rugtvedt, setter stor pris på å få være sammen med dere. Og jeg er svært glad for at moderne teknikk gjør det mulig for meg å delta på denne måten.

Jeg er stolt og imponert over det arbeidet Mandal videregående skole gjør mot rasisme og diskriminering og for forståelse og inkludering. Benjaminprisen henger høyt, og det er en hedersbevisning for skolen å få denne prisen. Dere føyer dere inn i en rekke av verdige vinnere.

Mandal videregående skoles visjon er; ”vi bryr oss”. Det å bry seg er en essensiell del av det å være menneske; vi må bry oss om hverandre, om verden, om å lære. Bare på den måten kan vi gjøre vår innsats for å gjøre verden og samfunnet til et godt sted å leve, for alle.

Benjaminprisen har kommet i gang som et ledd i skolens arbeid mot rasisme. Skolene skal markere den internasjonale minnedagen for Holocaust, 27. januar. Vi har forpliktet oss til at det denne dagen skal deles ut en pris til en skole som har markert seg i arbeidet mot rasisme. I år falt 27. januar på en lørdag. Mange steder har det vært markeringer, blant annet i Kristiansand, i regi av Stiftelsen Arkivet. Vi har valgt å dele denne prisen ut hos dere i dag, mandag 29. januar.

Markeringen av minnedagen for Holocaust er viktig også internasjonalt. FN har erklært den 27. januar som internasjonal minnedag for Holocaust, og den markeres over hele verden. Dette er den dagen da konsentrasjonsleiren Auschwitz ble befridd av sovjetiske styrker i 1945.

Konsentrasjonsleirene står fremdeles som minne over den ytterste konsekvens av menneskelig ondskap, og mange tusen norske elever besøker årlig konsentrasjonsleirer for å lære om denne grusomme historien.

Totalt mistet rundt 60 millioner mennesker livet under den annen verdenskrig som følge av krigshandlinger, etnisk renskning, politisk forfølgelse, diskriminerende og antidemokratiske holdninger og handlinger. Dette er en historie vi aldri må glemme, og en historie vi må lære av.

Men dette er dessverre ikke bare historie. Diskriminering, etnisk renskning og politisk forfølgelse foregår mange steder i verden, også i dag. Derfor er det viktig med kunnskap. Kunnskap om hvordan dette oppstår, om hvordan slike holdninger blir skapt, og om hvilke mekanismer som ligger til grunn for at slike handlinger blir utført. Fremfor alt trenger vi kunnskap om hvordan vi kan arbeide for at dette ikke skal skje. Her spiller skolen en viktig rolle.

Vi skal ikke akseptere urett, uansett hvem som utfører det, eller hvor i verden det skjer. Våre idealer er menneskeverd og frihet: frihet til å være ulik andre, frihet til tro noe annet enn de fleste, frihet til å ytre egne meninger. Det betyr at vi ”bryr oss” om hverandre, slik dere fremhever her på Mandal videregående skole.

I regjeringserklæringen, den såkalte Soria-Moria erklæringen, står det at: ”Regjeringen bygger sitt arbeid på ideen om at alle mennesker er født frie, unike og likeverdige,” og det står at ”regjeringen vil bekjempe alle former for diskriminering, undertrykking, intoleranse og rasisme.” Benjaminprisen er en del av dette arbeidet.

I Opplæringsloven slås det fast at ”opplæringa i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar”.

I innledningen til den generelle delen av læreplanen står det at opplæringen ”må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet". Arbeidet mot rasisme og diskriminering er godt forankret i rammeverket for skolen, og er et viktig fundament for alt læringsarbeid som skjer der.

Dette er ikke noe vi bare er opptatt av i Norge. Både FN, Europarådet og de fleste land i Europa, har engasjert seg i et arbeid for å holde kunnskapen om historien levende. Over hele verden mobiliserer regjeringene til ulike tiltak for at historien skal holdes kjent slik at nye generasjoner skal ta lærdom av de feil som ble begått.

For de unge i skolen i dag er tiden under nazismen en fortid. – Men det rasistisk og nazistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen på Holmlia i 2001, trekker linjer inn i vår tid og vår hverdag. Dette drapet førte til en sterk reaksjon blant både unge og gamle i Norge – og mange engasjerte seg i arbeid mot rasisme som en reaksjon på dette. Derfor ble også Benjaminprisen etablert.

Marit Hermansen, Benjamins mor, er med oss her i dag. Hun er også en av medlemmene i juryen for prisen. Vi takker deg Marit, for at du hatt forståelse for betydningen av å gi prisen navn etter Benjamin og for det arbeidet du gjør i juryen.

Prisen er en miniatyr av den statuen over Benjamin som står på drapsstedet på Holmlia i Oslo. Den er laget av kunstneren Ivar Sjaastad. Prisen er også en pengepremie på 100 000 kroner og en diplom. Skolen kan bruke pengene til hva den vil, i tråd med Benjaminprisens intensjoner.

Før dere får overrakt prisen, vil jeg kort nevne kriteriene som ligger til grunn for prisen. For at en skole skal få Benjaminprisen må

• arbeidet være forankret i skolens langsiktige arbeid
• arbeidet må involvere elever, foreldre eller lokalmiljø
• arbeidet må være synlig og representere nytenkning

Juryen har funnet at Mandal videregående skole oppfyller alle disse kravene. Gratulerer Mandal videregående skole!

La meg til slutt minne dere om at det å motta Benjaminprisen også er en forpliktelse. Den forplikter skolen og hver enkelt til å fortsette det holdningsskapende arbeidet mot rasisme, for inkludering og menneskeverd, og at dere fortsetter å bry dere. Det innebærer også at andre skoler vil se på Mandal videregående skole for å bli inspirert og lære om arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen. Jeg håper, og er viss på, at dere tar den utfordringen.

Nå vil jeg be juryens leder, Katusja Otter Nilsen, fra Holocaustsenteret i Oslo, om å lese juryens begrunnelse. Deretter vil min statssekretær Lisbet Rugtvedt overrekke prisen.