Samarbeid for kvalitet! Om fag- og yrkesopplæringen

Statssekretær Lisbet Rugtvedts innlegg på møte i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, 24.05.07, Oslo.

Først av alt vil jeg benytte anledningen til å takke for invitasjonen til HSHs hovedstyremøte. Jeg synes det er veldig positivt at dere setter samarbeid skole-arbeidsliv på dagsordenen. Jeg har lest notatet dere har utarbeidet til møtet, og jeg mener dere og vi har mange av de samme målsettingene. Jeg må også få lov til å si at jeg liker tittelen på notatet; "Arbeidsliv i skole – skole i arbeidsliv".

Min tittel her i dag er "Samarbeid for kvalitet". Og det er ikke tomme ord! For vi er helt avhengige av et godt samarbeid mellom arbeidslivet og skolen - mellom departement og utdanningsmyndigheter på den ene siden og arbeidslivet og dets organisasjoner på den andre siden - for å få kvalitet i både skole og i arbeidsliv. Derfor "Samarbeid for kvalitet".

Vi i politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet er engasjert i fag- og yrkesopplæringen generelt, og temaet samarbeid skole og næringsliv opptar oss spesielt. Vårt engasjement i fag- og yrkesopplæringen handler om noe mer enn at vi har en faglært statsråd, og som dermed har konkrete erfaringer med denne delen av utdanningssystemet. Det handler først og fremst om fag- og yrkesopplæringens viktige rolle, - både for den enkelte elev og lærling, men ikke minst for samfunnsutviklingen generelt. En fullført utdanning er av stor betydning både for individ, næringsliv, arbeidsliv og samfunn!

Fag- og yrkesopplæringen er en betydelig leverandør av arbeidskraft, og har nærmest en grunnsteinsfunksjon i denne sammenheng. Vi har lange og gode tradisjoner i dette landet, - vi har sammen med partene i arbeidslivet skapt et system som er internasjonalt kjent for sin unike sammenkobling av skole og arbeidsliv. Men dette betyr ikke at vi mangler utfordringer.

Det er gjort omfattende endringer i innhold og struktur i fag- og yrkesopplæringen gjennom de senere tiårs store utdanningsreformer. Med Reform 94 ble det innført en ny hovedmodell for fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble både struktur og innhold bearbeidet gjennom justeringer i tilbudsstrukturen og nye læreplaner. Endringene har skjedd i nært samarbeid med arbeidslivets parter, slik at fag- og yrkesopplæringen nå har et innhold som skal svare til arbeidslivets behov for faglært arbeidskraft.

Vi er veldig fornøyde med partenes bidrag til denne forbedringen! Partene i arbeidslivet har gjort en stor og viktig jobb med å få opplæringen relevant og kompetansebasert i forhold til hva de selv etterspør i dag. Vi ønsker å fortsette dette gode samarbeidet også i forhold til vår innsats i tiden fremover.

Jeg vil bruke tiden på å omtale vår satsning på fag- og yrkesopplæringen, jeg vil si litt om vårt fokus på fremtidige utfordringer, og jeg vil også snakke om det viktige samarbeidet mellom skole og arbeidsliv.

Vår innsats nå
Da vi kom i posisjon høsten 2005 var det særlig en sak som vi ble spesielt opptatte av. Utdanningssystemet reproduserer sosiale ulikheter! Dette skjer i større grad i Norge enn i land det er naturlig å sammenligne oss med. Det er ikke overraskende at denne reproduksjonen rammer fag- og yrkesopplæringen spesielt. Svake karakterer og høyt fravær på ungdomstrinnet henger nært sammen med frafall i videregående opplæring. Vi ønsket derfor å sette et grundigere fokus på denne viktige utfordringen. Vi er også opptatt av at forebygging og tidlig innsats er en mer lønnsom investering enn reparasjon. Dette er bakgrunnen for arbeidet med Stortingsmelding nr. 16. Meldingen har en viktig beskjed, - vi må forhindre den reproduksjon av sosial ulikhet som foregår i den norske skolen!

Samtidig ønsket vi å gjøre noe mer i forhold til fag- og yrkesopplæringen. I januar 2006 nedsatte vi en arbeidsgruppe som skulle ta for seg videregående opplæring, med bakgrunn i det høye frafallet vi har i Norge. I arbeidsgruppen var partene i arbeidslivet representert. Denne rapporten ble overlevert statsråden i august. Rapporten med navnet "Tiltak for bedre gjennomføring i videregående opplæring" ga et solid kunnskapsgrunnlag for videre kvalitetsutvikling.

Rapporten fremhever våre gunstige rammebetingelser, - som gjør at vi har en god mulighet for stadige kvalitetsforbedringer. Blant disse er:

• dypt forankrede utdanningstradisjoner
• et etablert, men samtidig forandringsdyktig opplæringssystem
• og ikke minst; et etablert samarbeid mellom partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene.

Det siste poenget er et viktig poeng, som gjør at vi i Norge har store muligheter for å gjøre opplæringen bedre, - sammen!

Videre inneholder rapporten forslag om mange gode og konkrete tiltak, som ble behandlet og videreutviklet i forbindelse med Stortingsmeldingen.

Stortingsmelding nr. 16 er en melding som tar for seg hele grunnopplæringen med helhet og sammenheng. Som jeg nevnte tidligere, - de utfordringer som viser seg veldig tydelig i videregående opplæring handler ofte om manglende læringsutbytte i tidligere skolegang. Vi er derfor opptatt av at våre tiltak skal ivareta denne erkjennelsen, og meldingen har derfor fokusert på generelle tiltak som vi mener vil gi gevinst på sikt og virke forebyggende.

Samtidig er vi interessert i konkret og målrettet innsats rettet mot de utfordringer vi finner i videregående opplæring. Vi retter nå blikket mot en rekke områder som vi mener er av stor betydning for fag- og yrkesopplæringens fremtid. Sentrale innsatsområder er blant annet:

• Mer og bedre tilpasset opplæring. Vi er opptatt av at det potensialet for variasjon og tilrettelegging som er tilstede blir benyttet. Jeg besøkte nylig Sogn videregående skole i Oslo, en skole med nærmere 1300 elever som tilbyr mange utdanningsprogram. Skolen har gjennomgående slitt med høyt frafall. Med målrettet og helhetlig innsats har man klar å snu denne utviklingen på enkelte utdanningsprogram. Det handler om tett oppfølging og tilpasset opplæring. Blant annet gjør yrkesretting av fellesfagene at opplæringen oppleves som relevant og meningsfull for elevene.
• Utdannings- og yrkesveiledning. Et godt grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram er en forutsetning for at fag- og yrkesopplæringen skal fungere godt. Vi vet at feilvalg er årsaken til både lav innsats, mistrivsel og avbrudd. God veiledning vil kunne bidra til at elevene treffer sikrere valg. Det er viktig at elevene får treffe sine valg på et bredest mulig grunnlag. Her må man spille på mange krefter, også på de muligheter som ligge i bransjenes kompetanse!  Det er nå igangsatt en felles evaluering av de regionale partnerskapene for utdannings- og yrkesveiledning. Denne modellen har som mål å bidra til en mer helhetlig veiledning i et livslangt læringsperspektiv. Samarbeidet mellom skoleeier, NAV, voksenopplæring, arbeidsliv, høgskoler og universitet skal styrke koordinering, kompetanse, kvalitet og tilgang på veiledningen. Partnerskapet skal være en ressurs for veiledere i disse sektorene. Slike utprøvinger er i gang i Nordland, Akershus og Telemark, og evalueringen vil vise oss veien videre. Videre er vi opptatt av rådgivernes kompetanse og er nå i gang med arbeidet med veiledende kompetansekriterier for denne viktige funksjonen.
• Som en oppfølging av Stortingsmeldingen arbeider planlegger vi nå utprøvingen av praksisbrevet innen tre utvalgte lærefag. Vi ønsker at dette skal være et reelt alternativ for de som kan tenke seg et kortere løp. Samtidig må praksisbrevet svare til et behov i arbeidslivet. Planleggingen foregår derfor i et nært samarbeid med partene i arbeidslivet og skoleeier. Praksisbrevet skal ikke være en blindvei! Muligheten skal være tilstede for å bygge ut opplæringen til et fullt fag- eller svennebrev, innenfor ordinær tidsbruk
• Vi holder et kontinuerlig fokus på læreplass-situasjonen og er jevnlig i dialog med partene i arbeidslivet om dette. Vi vet at det innenfor enkelte lærefag er stort behov for nye læreplasser og har tatt initiativ ved å oppfordre både kommunal og statlig sektor til å ta inn flere lærlinger, spesielt i helse- og sosialsektoren.
• Vi må sørge for at det er behov for de som utdannes! Dette er en problemstilling vi er veldig opptatt av. Det er nå blant annet foreslått å gi den lokale Yrkesopplæringsnemnda mer tyngde i dimensjoneringsprosessene som foregår i hvert fylke. Vi håper at det vil gi resultater på sikt.

Fremtidsperspektivet
Samtidig med vår innsats for fag- og yrkesopplæringens utfordringer på kort sikt, er vi opptatt av fremtidens endringer på arbeidsmarkedet og de konsekvenser dette vil ha for fag- og yrkesopplæringen. Vår oppgave som politisk ledelse er også å ha blikket rettet langt frem.

Vi vet også at våre utfordringer ikke er nasjonale, men internasjonale. Både innen EU og OECD arbeides det mot å nå fastsatte mål for fag- og yrkesopplæringen. Det pågår et omfattende arbeid for å heve yrkesfagenes status, med å tilpasse fagene og tilbudsstrukturen til endringer i arbeidsmarkedets kompetansebehov og for å fremme mobilitet. Dette arbeidet, samt den generelle samfunnsutviklingen, vil på sikt ha konsekvenser for vårt utdanningssystem.

Norge har en liten og åpen økonomi. Fremtidens utdanningssystem og arbeidsmarked vil i større grad preges av økt mobilitet, økt konkurranse og økt innovasjonstakt. Blant annet vil de store miljøutfordringer vi står foran, en stadig raskere teknologisk utvikling, utvikling av nye bransjer, og behov som følge av den demografiske utviklingen, stille nye krav til fag- og yrkesopplæringen.

Det vil være behov for en godt rustet og høyt kompetent arbeidsstyrke og høy yrkesdeltakelse. Fremtidig verdiskapning og sysselsetting vil i stor grad være avhengig av et utdanningssystem med høy kvalitet. Dette er viktig både for økonomisk vekst og sosial utjevning. Fag- og yrkesopplæringen er av stor betydning for arbeidsstyrkens kompetanse, og det er derfor mener vi at det er behov for å vie denne delen av utdanningssystemet mer oppmerksomhet.

Fag- og yrkesopplæringen står altså foran utfordringer som vi mener krever en helhetlig og gjennomgripende utredning. Større endringer i struktur og innhold i utdanningssystemet krever omfattende arbeid og tar lang tid å gjennomføre. For å komme disse endringene i møte nytter det ikke med kun det kortsiktige perspektiv og de kortsiktige tiltak. Det er behov for et mer kunnskap og mer systematiske analyser av kravene til fag- og yrkesopplæringen i et langsiktig perspektiv. Vi ønsker et solid fundament for å kunne ta gode valg for fremtidens fag- og yrkesopplæring. Vi vil derfor nå oppnevne et offentlig utvalg som gis et bredt mandat.

Utvalget skal konsentrere seg om sentrale utviklingstrekk i nærings- og arbeidslivet, som er av betydning for struktur og innhold for fremtidens fag- og yrkesopplæringens. Dette omfatter problemstillinger som:

• Den teknologiske utviklingen og kravene til innovasjonsevne i produksjon og tjenesteyting
• Utfordringer knyttet til økt konkurranse på et mer globalisert marked
• Endringer i arbeidsmarkedet som følge av den demografiske utviklingen, større mobilitet og konkurranse om arbeidskraft
• Kompetansebehovet i offentlig tjenesteyting, blant annet i helse- og omsorgssektoren

Arbeidet skal gi et grunnlag for vurderinger av tiltak som kan bidra til en fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet og relevans, og som vil være attraktivt for den enkelte utdanningssøkende og for arbeidsmarkedet.

Utvalget skal vurdere hvordan dagens samarbeid mellom de ulike aktørene i fag- og yrkesopplæringen bidrar til utvikling av fag- og yrkesopplæringen, og eventuelt fremme forslag om endringer. Utvalget skal også vurdere om dagens formidling og finansiering av lærlinger fungerer godt, og eventuelt fremme forslag om endringer.

Utvalgets sammensetning er foreløpig ikke helt klar, men vil inkludere partene i arbeidslivet og medlemmer med kompetanse innen fagfeltene utdanning, arbeidsmarked, samfunnsøkonomi og internasjonale forhold. Innstillingen skal leveres i løpet av høsten 2008.

 Vi har store forventninger til resultatet!

Samarbeidet skole – næringsliv
Som jeg nevnte tidligere er den norske fag- og yrkesopplæringen resultatet av et tett og forpliktende samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Denne modellen får vi internasjonal oppmerksomhet for. Alt utviklingsarbeid bør skje innenfor dette samarbeidet, - det skaper og sikrer høyere kvalitet på opplæringen!

Nær kontakt mellom skole og næringsliv er en forutsetning for en helhetlig og sammenhengende opplæring for elever og lærlinger. Det finnes mange slike eksempler på utmerket arbeid og gode initiativ fra det lokale næringsliv både på lokalt og regionalt nivå. Det er viktig at utdanningsmyndighetene tilrettelegger for en videreutvikling og styrking av dette samarbeidet! Det betyr i praksis at begge parter må se nytteverdien i denne samarbeidsrelasjonen. For skolen er det en kilde til å holde seg faglig oppdatert, og for arbeidsgivere er det en kilde til å få tilført ny kompetanse og arbeidskraft.

Vi er i kontinuerlig dialog med partene i arbeidslivet for å utvikle fag- og yrkesopplæringen, og ser at denne dialogen er avgjørende for å ta skritt i riktig retning. Det er et etablert og formalisert samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Denne formaliseringen legger til rette for fortsatt dialog og samarbeid. Vi tror at det sikrer den nødvendige dynamikk i systemet!

Vi trenger drahjelp fra næringslivet i forhold til arbeidet med å skaffe nok læreplasser. Lærebedrifter er nødvendige for å sikre kvalitet i opplæringen. I tillegg er de nødvendige for å sikre rekrutteringen til de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene. En bedrift har en suveren rett til å bestemme hvorvidt den ønsker å tilby læreplasser. Vi vet at dette forholdet bestemmes av mange faktorer, - blant annet situasjonen på arbeidsmarkedet, kapasitet i bedriften og muligheten for å påta seg opplæringsansvar. Det er et stort ansvar; bedriften forplikter seg til å gi lærlingen god opplæring og faglig oppfølging underveis i læretiden, og bidra til at lærlingen fullfører utdanningen og til slutt består fagprøven.

For å rekruttere flere lærebedrifter må det fokuseres på nytteverdien i å ha en lærling. Å ta inn en lærling er en unik mulighet til å skaffe seg en god fagarbeider. Det å være godkjent som lærebedrift er i seg selv et kvalitetsstempel! Det bekrefter at bedriften har den nødvendige faglige kompetanse og at den har gode rutiner for opplæring og oppfølging av lærlinger. I tillegg yter man indirekte et bidrag til å sikre bransjens fremtid. Her hviler mye ansvar på arbeidsgiverne.

Likeledes må skolen ha gjort sitt for å kvalifisere kandidatene! Vi har ansvar for å legge til rette for at skolen leverer elever som har et godt grunnlag for å videreutvikle seg gjennom læretiden. Dette gjelder både faglig og sosialt. De sosiale, etiske og moralske sidene ved en yrkesutførelse må også gis oppmerksomhet.

Vi er videre opptatt av at Kunnskapsløftets intensjoner om en nærmere tilknytning til arbeidslivet bør utnyttes. Sentrale elementer i Kunnskapsløftet gir skolen bedre betingelser for kontakt mellom de ulike utdanningsnivåene og med verden utenfor. Metodefriheten gir mange muligheter. Videre gir både Programfag til valg og Prosjekt til fordyping et handlingsrom som kan og bør benyttes. Programfag til valg skal gi elevene smakebiter av utdanningsprogrammer de vil møte i videregående opplæring. Allerede her kan man få et bedre grunnlag for å ta riktig valg når det gjelder videre utdanning. Prosjekt til fordyping vil gi elever på yrkesforberedende utdanningsprogram mulighet til å fordype seg i områder av spesiell interesse. Her har skole og arbeidsliv blitt gitt en unik mulighet for et tettere samarbeid! Dette har jeg sett mange og gode resultater av.

Avslutning
Vi ønsker en fag- og yrkesopplæring som holder høy kvalitet og standard både i en nasjonal og en internasjonal sammenheng. Vi vet at fremtidens arbeidsstyrke vil måtte forholde seg til drastiske endringer i forhold til samfunnets kompetansebehov, endringer i konjunkturer, økt internasjonal konkurranse og økt innovasjonstakt. Vår fag- og yrkesopplæring må derfor være av topp kvalitet! Dette oppnår vi kun ved å videreutvikle og forsterke samarbeidet mellom skole og arbeidsliv. Dette vil sikre relevans, attraktivitet og kvalitet for fremtiden.