Tale under utdelingen av Nils Klim-prisen

Velkommen til den fjerde utdelingen av Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere. Jeg har sett frem til å dele ut prisen, og til å møte årets prisvinner, Carina Keskitalo. Ande Somby sa i sin innledning ved seminaret at han synes det er hyggelig å være her i Bergen, en av hans hjembyer. Kan avsløre at også jeg har et svært nært forhold til Bergen, selv om Tromsø er min base og jeg pt. bor i Oslo. At Carina kommer fra Kiruna gjør jo dette spesielt morsomt fordi min fødeby er Narvik – to gamle søsterbyer i nord. Vi  er dermed alle i en stor familie.

I likhet med Holbergs internasjonale minnepris, er Nils Klim-prisen opprettet for å heve statusen til fagene humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi i samfunnet. Prisene skal også stimulere barn og unge til å bli interessert i fagene. Nils Klim-prisen markerer i tillegg betydningen av å dyrke frem unge forskertalenter og den rike tradisjonen for nordisk samarbeid innenfor disse fagene. 

Nils Klim-prisen deles ut til yngre forskere i Norden som har gitt fremragende bidrag, enten innenfor et av prisens fagområder, eller av tverrfaglig karakter. I vurderingen legges det særlig vekt på selvstendighet og nytenkning i forskningen, og på forskningsbidrag som er spesielt fremragende eller løfterike i lys av forskerens alder og forskningstradisjonene på fagområdet. Vi har jo tidligere gitt prisen til de Vrees med fokus medievitenskap, til Haug som er lingvist og til Wedin som hadde et bedriftsøkonomisk tema. Carina Keskitalo er statsviter og kulturgeograf og omtaler et tema som er av spesielt stor viktig, naturressursbruken i nord. Hun har en spennende kobling i sine eksempler fra skogsbruket i Nord-Sverige og Nord-Finland – og fiskeriene i Nord-Norge. 

Carina Keskitalo passer definitivt denne beskrivelsen, og det er en stor glede å kunne gratulere henne med årets Nils Klim-pris!

I begrunnelsen for tildelingen viser juryen til at Keskitalos tverrdisiplinære og helhetlige tilnærming til arktisk forskning har oppnådd bred internasjonal anerkjennelse, og er ansett som en nyskapende tilnærming til feltet.

Jeg har gjort et lite ”dykk” inn i dette med Nils Klim. Holberg var kanskje en av de første i Europa som gikk inn i tradisjonen med kritikk av samfunnet på en spesiell måte – Klim var den unge, radikale forskeren som  var i opposisjon til det bestående, de gamle, grå konservative. Han ramlet inn i underverdenen og fant der forhold han kunne beskrive og kritisere. På 1700-tallet kunne jo dette være farlig – Jonathan Swifts og Holbergs tradisjon var en måte å komme unna dette på: De kunne jo, ved anklager bare si at dette er jo bare eventyr! Holberg skrev sin historie om Nils Klim på latin, noe som medførte at den ble en bestselger over hele Europa, så ble den oversatt til respektive språk i etterkant. Ludvig Holberg kan vi kanskje si var vår eller Nordens første samfunnsviter! 

I sin doktorgradsavhandling, kalt Constructing ”the Arctic” ; Discourses of International Region-Building, viser Keskitalo, med juryens ord, ”en dyp forståelse for særtrekk ved arktiske områder, både i et historisk og i et nåtidsperspektiv”. Doktorgradsavhandlingen er publisert som bok, og blir brukt som pensum i arktiske studier rundt om i verden. Keskitalo har i tillegg en rekke andre utgivelser, både bøker og artikler, og siteres i internasjonale forskningsfora. I senere arbeider har hun behandlet ressursforvaltning og den menneskelige dimensjonen ved globale klimaendringer. 

Som statssekretær i Kunnskapsdepartementet er det særlig interessant for meg å dele ut en pris for fremragende forskning på et felt som er så aktuelt som Keskitalos. Det er i dag økt oppmerksomhet om nordområdene av flere grunner; nordområdene representerer store muligheter, men også utfordringer knyttet til bærekraftig utnyttelse av ressurser, vern av miljøet og klimaendringer. Regjeringens nordområdestrategi vektlegger betydningen av å styrke forskning og kunnskapsutvikling både i nord og på nordområderelevante felt. Naturvitenskapelige disipliner innen klima- , marin-, og polarforskning står naturlig nok sentralt, men strategien peker også på at samfunnsvitenskapelig forskning om nordområdene bør styrkes, og vektlegger urfolksperspektivet spesielt.  

Det er derfor svært interessant å høre om resultatene fra Keskitalos forskning. I vår innsats for å bidra til en positiv utvikling i nordområdene og for å legge til rette for at lokalbefolkningen samtidig kan bevare sin kultur og sitt levesett, er det vesentlig at vi har god kunnskap om samfunnene og kulturene i disse områdene. I denne sammenheng vil jeg vise til en innsikt fra de gamle grekere: det er mange måter å trå feil på, mens veien til å gjøre det rette kan synes trang og vanskelig å finne. Tidligere har urfolks skikker og levesett ofte ikke blitt anerkjent og respektert. Dette har vært et stort problem for forståelse og samarbeid over kulturgrenser, noe som kan ha hindret en god utvikling av urfolks samfunn. I dag vektlegger heldigvis Norge og mange andre land betydningen av å legge til rette for at urfolk både kan bevare sin kultur og ta del i en moderne samfunnsutvikling. Men i våre velmente forsøk på å forstå og respektere, kan vi likevel komme til å pådytte andre en identitet som er basert på stereotype oppfatninger og ikke formet av menneskene den er ment å tilhøre.

Jeg la også merke til hennes påpekninger av sektoriseringsproblemet – det at de forskjellige myndigheter ikke samagerer, men at det kan komme forskjellige signaler. Kan bare være så åpen å si at dette opplever også vi i regjeringsapparatet, at det er en utfordring for oss og noe vi alltid arbeider med.

Hennes internasjonale kommentar ang. USA og landets rolle i klimasammenheng er interessant – nå ser vi jo at Australia snur iom.    siste valg.  Får vi et skifte i USA etter neste valg – er det å håpe at vi får se en ny og bedre internasjonal samhandling på dette feltet.  

Keskitalo har i sin forskning påpekt at oppfatninger om ”det arktiske” og om samfunnene i Arktis i stor grad har vært påvirket av slike stereotype forestillinger. Disse stereotypiene er ikke nødvendigvis egnet til å gi en forståelse av hvordan samfunn i arktiske områder fungerer i dag, og av hvilke utfordringer de står overfor. Det er også svært interessant at hun fokuserer på hvordan klimaendringer påvirker samfunn i nord, sett fra den lokale befolkningens perspektiv. Kunnskap innenfor disse feltene vil være avgjørende for at vi skal kunne utforme en god politikk og velge effektive virkemidler for utviklingen av samfunnene i nordområdene. Dette går rett inn i kjernen  av vår og  jeg vil tro, de øvrige nordiske regjeringenes politikk. Og skulle jeg ikke ha full dekning for dette,  må vi se til at det blir slik!

Årets Nils Klim-prisvinner har allerede bidratt til økt forståelse av viktige problemstillinger innenfor disse feltene, og jeg er overbevist om at det også vil komme viktige bidrag fra hennes pågående forskningsprosjekter i tida fremover. 

Det er en stor glede for meg å overrekke Nils Klim-prisen til årets vinner, Carina Keskitalo. Gratulerer!