Tale ved åpningen av Universitetet i Agder

Statssekretær Jens Revolds tale ved den offisielle åpningen av Universitetet i Agder, Gimlehallen i Kristiansand, 20. november 2007.  

Deres kongelige høyhet

Fylkesmenn

Fylkesordførere og ordførere

Rektor, ansatte og studenter ved Universitetet i Agder

At vi i dag kan åpne Universitetet i Agder, skyldes innsatsen fra mange enkeltpersoner. Universitetet i Agder er skapt gjennom langvarig faglig og strategisk arbeid. Mange ansatte og støttespillere har medvirket. Individuelle prestasjoner og strategi har latt seg forene. Uenighet har vært underordnet målet om å utvikle et universitet for Sørlandet.

Universitetsnavnet stadfester styrken i fagmiljøene. Det er en garanti for at forskning og utdanning holder mål.

Vårt nyeste universitet er ingen liten utdanningsinstitusjon i norsk målestokk: med 7500 studenter ligger det sammen med Universitetet i Stavanger på en delt femteplass målt i studenttall.

Dette tallet sier mye om tre viktige hovedtrekk ved de siste ti års utvikling:

• Utbygging av distriktshøgskoler og økt studiekapasitet i regionene
• Samorganisering og styrking av tidligere små og smale høyskoler
• Styrking av forskning i regionene og for regional utvikling

Vi kan tale om flere stammers møte, både når det gjelder fagtradisjoner og institusjonsidentitet. Det har kostet å føye sammen, men dere har vist at det kan gi faglige gevinster.

Det er – og det skal være – vanskelig å bli universitet. Det er heller ikke lett å være det: oppgaver og ytre krav står i kø. Mange har legitime forventninger til dere.

Forskning må planlegges og ressurser prioriteres. MEN: mer enn ellers endres rammene for virksomheten, både gjennom forskningens egen erkjennelse og gjennombrudd, og av ytre begivenheter.

Universiteter har stor makt. Dere har definisjonsmakt gjennom utdanning og forskning:

• dere bestemmer yrkeskvalifikasjoner og forståelsesformer
• dere velger ut og velger bort emner og fagstoff
• ulik formidling og arbeidsmåter former studentene og deres uttrykksevne, skriftlig og muntlig.

Et nytt universitet: det bør være et program. Det var også Mjøs-utvalgets premiss for å foreslå at vi kunne få flere universiteter. (Men det er ikke alltid lett å være yngst og nyest i klassen!)

Å være et nytt universitet innebærer den samme forpliktelsen til å holde kvalitetskrav i hevd i forskning og utdanning som ved de etablerte. Fagtradisjonene er andre enn på Blindern, i Tromsø og på Gløshaugen. Mange av studieløpene sikter inn mot andre arbeidsområder og er mer direkte yrkesrettet enn andre universitetsstudier. Noen har hatt svakere tilknytning til forskningstradisjoner. Derfor må det tenkes nytt og alternativt.

De nye universitetene i Agder og Stavanger har spesielle forutsetninger.

Velferdsstatens yrker stiller krav til kvalitet og relevans. Lærere, sosionomer og sykepleiere skal ut i definerte yrkesroller, men de møter krav om endring og effektivitet. Praksis gir grunnlag for forskning. Forskningen gir resultater som kan pløyes tilbake til praksis og sikre endringskraft. Det kan gi bedre levekår og livsbetingelser for befolkningen. Få oppgaver kan være mer spennende enn å skulle utvikle kunnskapsgrunnlaget for en faglig sterk skole, for en god velferdsforvaltning og for nøkkelpersonell innen helsesektoren. Studier må fornyes innenfra, gjennom etter- og videreutdanning og i nye erfaringsbaserte masterstudier.

Ny teknologi og innovasjon er drivere for omstilling og ny vekst. Økonomifagene ruster studentene for innsats på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Språk forsterker denne kompetansen.

Internasjonalt samarbeid, innblikk i andres kultur og nye samhandlingsmønstre er eksempler på aspekter som må inkorporeres i all utdanning og forskning. For en landsdel som gjennom handel og skipsfart har vært vendt mot Europa gjennom flere hundre år, er dette en naturlig utfordring. Det er avgjørende for å nå målene for høyere utdanning og forskning i vår tid.

Dere som vet dere har bidratt med godt faglig og strategisk arbeid, har grunn til å feire i dag. Men denne milepælen er viktigst for dem som kommer etter: for studenter har fått et bedre og bredere studietilbud, for landsdelen som nå har et levende forskningsmiljø på nye områder, for landsdelens arbeids- og samfunnsliv som har fått en sterk og synlig samarbeidspartner.

Dette må dere føre videre. Ikke ved å hvile på deres laurbær, men som en vital og handlekraftig institusjon.

Kanskje kan Arnulf Øverlands ord tjene som memento eller motto:

Din gjerning skal vidne for deg!