Historisk arkiv

Tale ved besøk ved det russiske føderale instituttet for fiskeriforskning og oceanografisk forskning (VNIRO)

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved besøk ved det russiske føderale instituttet for fiskeriforskning og oceanografisk forskning (VNIRO) og undertegning av samarbeidsavtale mellom Havforskningsinstituttet og VNIRO, Moskva, 9. oktober 2007.

Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale ved besøk ved VNIRO, Moskva, 9. oktober 2007

Herr ambassadør, direktør Kotenov, visedirektør Solokov, direktør Nepstad, mine damer og herrer,

Det er både hyggelig og lærerikt å være her i dag og få vite mer om samarbeidet mellom Russland og Norge innenfor marin forskning. Men det er selvsagt ekstra hyggelig å få overvære undertegningen av en samarbeidsavtale mellom to helt sentrale aktører innenfor marin forskning i våre to land, nemlig det norske Havforskningsinstituttet og det russiske føderale instituttet for fiskeriforskning og oceanografisk forskning, VNIRO.

Samarbeidet mellom Russland og Norge innen fiskeriforskning og fiskeriforvaltning har lange tradisjoner. Det er et eksempel på at stabilt og langsiktig forskningssamarbeid  - til nytte for begge parter - er mulig,  også gjennom perioder med skiftende politiske forhold.

Norge anser dette samarbeidet som svært viktig. Det har bidratt vesentlig til å bygge opp et godt kunnskapsgrunnlag, noe vi er helt avhengige av for å kunne utforme en politikk for bærekraftig forvaltning av de rike marine ressursene i havområdene i nord.

Den norske regjeringen har markert Nordområdene som det viktigste strategiske området for Norge i årene fremover. Det fremkommer også tydelig i nordområdestrategien som Regjeringen presenterte i fjor. I denne påpekes det at Russland står i en særstilling som samarbeidspartner i nord. Våre to land har sterke felles interesser i disse områdene, og fiskerivirksomheten utgjør den kanskje viktigste.

Vi står også overfor mange av de samme utfordringene når det gjelder å balansere ulike interesser og hensyn i våre aktiviteter i nord. Dermed har vi også svært gode grunner til å samarbeide om å finne løsningene som vi kan møte disse utfordringene med.

Nordområdestrategien beskriver kunnskap som selve navet i strategien, fordi kunnskap er den sentrale faktoren, både i forhold til utfordringene og i forhold til de mange mulighetene vi står overfor i nord. Selv om vi allerede har mye kunnskap, trenger vi mer.  Dette handler ikke minst om å kunne sikre en god og bærekraftig forvaltning, både av marine ressurser og av naturressurser som olje og gass.

I denne forbindelse legger Norge stor vekt på betydningen av internasjonalt samarbeid.. Her er Russland igjen sentral som samarbeidspartner. Fisk og alt annet liv i havet ser som kjent ikke våre nasjonale grenselinjer. Mye av den kunnskapen vi har bruk for, kan vi bare frembringe gjennom samarbeid.

Samarbeid innen forskning og utdanning skaper felles kunnskap og felles problemforståelse. En meget positiv sideeffekt, er at det også legges grunnlag for samarbeid på andre felt, som forvaltning og næringsvirksomhet. Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland er derfor også et meget godt eksempel på et samarbeid som gir viktige ringvirkninger.

Bilateralt forskningssamarbeid betyr i tillegg verdifull nettverksbygging, enda en viktig grunn til at norske yndigheter oppmuntrer til, og ønsker å legge til rette for, slikt samarbeid.  

På denne bakgrunn  er jeg overbevist om at samarbeidet mellom VNIRO og Havforskningsinstituttet, som styrkes ytterligere ved undertegningen av dagens avtale,  fra alle vinkler er et glimrende eksempel på verdifullt samarbeid mellom to naboland.

Jeg vil ønske dere lykke til med det videre samarbeidet i årene fremover, og håper at det kan tjene som inspirasjon for andre forskningsmiljøer i Norge og Russland! 

Takk for oppmerksomheten.