Historisk arkiv

Utfordringer og muligheter for læring og utdanning i Norge – politisk perspektiv

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Statssekretær Jens Revolds tale på konferansen om mangfold og læring i EUs Livslang læringsprogram (LLP) arrangert av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), 26.11.2007. Grand Hotell Terminus, Bergen.

Kjære forsamling, 

Det er for meg en stor glede å delta på dagens konferanse om mangfold og læring knyttet til EUs program for livslang læring (LLP). Konferansens tema berører noen av utfordringene i dagens samfunn:

  • behovet for økt respekt, toleranse og forståelse ulike kulturer imellom
  • integreringen av personer fra andre kulturer inn i det norske samfunnet 

Norge blir i stadig økende grad et flerkulturelt samfunn. Dette er en positiv utvikling, fordi et kulturelt mangfold er både berikende og styrkende for samfunnet. Et tolerant og flerkulturelt samfunn bygget på fellesskap, frihet og likestilling, er en overordnet målsetting for oss. Dette samfunnet skal være utviklet på en slik måte at makten, godene og pliktene blir fordelt så rettferdig som mulig. Det grunnleggende prinsipp i denne sammenhengen er at alle må ha de samme rettighetene, pliktene og mulighetene. Dette gjelder uansett etnisk bakgrunn, kjønn, religion, seksuell legning eller eventuelle handikap.  

Målsettingen vår er å utjevne forskjellene, redusere den urettferdige fordelingen av velstanden, samt å bekjempe fattigdom og andre former for marginalisering. Regjeringen jobber mot rasisme og for et tolerant, flerkulturelt samfunn. 

Skolen og opplæringen har en svært viktig oppgave når det gjelder å utstyre barn, ungdommer og voksne på en slik måte at de kan takle utfordringene i livet og løse oppgaver i samarbeid med andre. Utdanningsløpet må derfor være balansert, inkluderende og tilpasset individuelle forutsetninger og behov. Utdanning må være tilgjengelig for alle. Og utdanningen må tilby gode muligheter for alle til å lære, lykkes og utvikles innenfor fellesskapets rammeverk. Det mangfoldet vi har blant elevene i skolene i Norge setter som forutsetning at det eksisterer et mangfold i utdanningsinstitusjonenes tilbud. 

Tidligere i år presenterte Kunnskapsdepartementet en strategiplan som skal bidra til å realisere våre politiske målsettinger knyttet til utdanning og integrasjon. Strategiplanen er kalt Likeverdig opplæring i praksis! Det overordnede målet med strategiplanen er todelt. For det første ønsker vi å rette oppmerksomheten mot dette viktige temaet. For det andre ønsker vi å initiere virkemidler som bidrar til å sikre et utdanningstilbud som gir alle de samme mulighetene til læring, utdanning og sysselsetting. Planen skal bidra til et inkluderende læringsmiljø fritt for rasisme, diskriminering, mobbing og vold. 

Strategiplanen tar det som en selvfølge at kulturelt, religiøst og språklig mangfold er normen i utdanningsinstitusjonene. Dette skal være utgangspunktet for den organisatoriske utviklingen og planleggingen. Barnehager, skoler, voksenutdanningsinstitusjoner, høyskoler og universiteter må gjøre alle i stand til å leve og arbeide i et flerkulturelt samfunn. Samtidig må disse institusjonene gi personer med en kulturell og språklig bakgrunn som er ulik den norske, både innsikt og kunnskap om det norske samfunn. Jeg kan også her trekke fram at det i Kunnskapsløftet for grunnopplæringen fra i fjor blir slått fast at skolene skal, gjennom læreplanen, bygge på og ivareta mangfoldet i forutsetningene og bakgrunnen til elevene. 

Vi mener det er viktig at vi innen utdanningen får utnyttet de resursene som et språklig og kulturelt mangfold gir. Tiltakene i strategiplanen gir gode eksempler på hvordan utdanningen best mulig kan bli organisert for å møte de behovene og utfordringene vi står ovenfor på dette feltet. 

Temaet for dagens konferanse setter også utfordringer knyttet til mangfold og læring i sammenheng med LLP. Dette er verdens største utdanningsprogram. Og det gir norske kunnskapsaktører fra alle nivåer store muligheter til samarbeid med partnere fra 30 andre land i Europa. Mest sannsynlig vil det bli enda flere deltakerland underveis i programperioden. På denne måten er LLP et godt eksempel på de mulighetene vi har til å styrke dialogen mellom ulike kulturer. Gjennom mobilitet og samarbeid kan dette gjøres gjennom hele det livslange og livsvide læringsløpet. Tenk for en unik mulighet dette er – et samarbeidsforsøk som i liten grad før har vært prøvd. Selv om jeg er EU-skeptiker må jeg bare innrømme at dette er område er jeg vil si: Her må vi bare være!    

EUs utdanningsprogram fokuserer altså nå på hele læringsløpet fra barnehagen til universitetet. Dette fordi mennesker lærer hele livet, og læring skjer på alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for læring. Også den norske regjeringen ønsker at alle skal få et solid grunnlag for livslang læring. Fra barnehage via grunnskole via videregående skole (inkludert fagopplæring) og til høyere utdanning og til voksenopplæring. 

Kunnskapsdepartementet presenterte like før jul i fjor Stortingsmeldingen ”… og ingen stod igjen”. Den fokuserer på hvordan vi kan lykkes bedre med å bistå hver enkelt i å utforme og realisere sine livsprosjekter. Den angir også retning på den innsatsen som må gjøres for at vi skal utvikle et sosialt utjevnende utdannings- og kompetansesystem til beste for den enkelte og for samfunnet. 

Gjennom ulike reformer over de siste åra har vi bygd et system som gir rom for alle. Et system som ivaretar både de flinke og dem som trenger mer støtte i læringsløpet. Denne utviklingen har blitt påvirket av den stadig økende internasjonaliseringen av utdanningsområdet. 

Internasjonalisering preger i dag norsk kunnskapspolitikk og omfatter alle nivåer. Både i Kvalitetsreformen for høyere utdanning fra 2003 og i Kunnskapsløftet for grunnopplæringen ble internasjonaliseringsdimensjonen tillagt stor betydning. Målsettingen var, og er fremdeles, at den skal foregå både hjemme og ute. Bare slik kan vi heve kvaliteten og relevansen på vår egen kunnskapsutvikling. På denne måten kan vi samtidig fremskaffe virkemidler for å øke den interkulturelle dialogen. 

Kunnskapsdepartementet har derfor tatt initiativ til en Stortingsmelding om internasjonalisering. Denne planlegges fremlagt høsten 2008. Den vil legge opp til en helhetlig vurdering av internasjonaliseringsarbeidet i videregående opplæring og høyere utdanning. Det kommer nå en hel serie med meldinger og utredninger som fokuserer dette. Først kommer meldingen om Statusrapport for  Kvalitetsreformen i høyere utdanning som framlegges i neste uke, så vil det komme det egen melding om Innovasjon, videre om Forskerrekruttering  og også en om Lærerutdanningen. Og i etterkant av Stjernøutvalget vil vi etter hvert komme med en mer utfyllende melding om Kvalitetsreformen. Også flere meldinger som har andre hovedtema vil omfatte kvalitet i høyere utdanning, så det vil bli rikelig anledning til å ”spille inn” i månedene framover.  

Et spesielt fokus i internasjonaliseringsmeldingen vil rettes mot mobilitet. Internasjonalt utdanningssamarbeid er en viktig faktor for økt mobilitet. Det er viktig at gevinstene oppnådd med økt mobilitet ikke må stoppe hos enkelteleven, studenten eller læreren. Ut over de gevinster internasjonale erfaringer gir enkeltindividet, må dette også føres tilbake til sektoren, institusjonene og kunnskapsnasjonen Norge. Vi snakker om en reell samfunnseffekt med andre ord.

Noen resultater kan vi allerede vise til. Internasjonalisering av innholdet og organiseringen av undervisningen ved norske skoler og læresteder er allerede i gang. Flerkulturelle tema har fått en større plass en tidligere. Norske elever, lærlinger, studenter, forskere og lærere har fått bedre muligheter, også finansielt, for å reise ut i kortere eller lengre perioder. Statistikken viser at antallet studenter som tar ett eller to semester i utlandet som del av sin norske utdanning, øker. 

I KD er vi bevisste på å skape arenaer hvor norske elever, studenter, lærere og instruktører kan tilegne seg kunnskap og bygge nettverk for faglig utvikling. I denne sammenhengen er deltakelse i EUs nye Utdanningsprogram for livslang læring et viktig virkemiddel for gjennomføringen av nasjonal politikk.  Dette er det største og viktigste utdanningsprogrammet Norge deltar i. 

Programmets forløpere, Sokrates, Leonardo da Vinci og e-læringsprogrammet, har vært svært vellykte. De har bidratt betydelig til økt kontakt og forståelse mellom landene i Europa. For Norge er det nødvendig å delta i LLP for å videreutvikle et godt innarbeidet internasjonalt samarbeid. Et samarbeid som gjelder for hele utdanningsområdet og for svært mange av våre utdanningsinstitusjoner. Norge har sammen med de andre EØS/EFTA-landene derfor en selvsagt og naturlig plass i denne nye etappen av det europeiske utdanningssamarbeidet. 

Deltakelsen i LLP, og derigjennom økt mobilitet, kan sikre flere muligheter for læring og utdanning i Norge.  Det dreier seg om å sikre tilgang til den internasjonale kunnskapsfronten. Men også å bli kjent med andre faglige og pedagogiske tradisjoner. For eksempel å se hvordan andre land angriper utfordringer knyttet til mangfold og læring. Internasjonal deltakelse i kunnskapsfronten er i tillegg et viktig speil, et kritisk korrektiv, til norsk kunnskapspolitikk. Det er bare i samhandling og i sammenlikning med andre at vi kan vite hva vi selv står for – av kvalitet, konkurranseevne og fortrinn.

Livslang læringsprogrammet utgjør faktisk også en betydelig del av Norges kontingentforpliktelser til alt programsamarbeid innenfor EØS-avtalen. Om lag 11 prosent. Det vil si at det er den nest største utgiftsposten på dette budsjettet etter Rammeprogrammet for forskning. Programmet er dermed en av bærebjelkene i EØS-avtalen og en betydelig faktor i kontakten med EU. Det er derfor et sentralt mål for regjeringen å øke den norske deltagelsen i det nye programmet. 

Departementet har på dette feltet sterke ambisjoner men få virkemidler. Vi er derfor avhengig av at alle deler av utdanningsområdet tilrettelegger for slikt samarbeid og oppmuntrer sine ansatte, elever og studenter til å delta. Dette gjelder særlig ledelsen ved utdanningsinstitusjoner på alle nivåer. På denne måten kan vi nå målsettingene for deltakelsen i programmet og for internasjonaliseringen av kunnskapsfeltet. 

Viktigheten av norsk deltakelse kommer fram når vi ser på hva norske aktører får ut av å engasjere seg og delta i samarbeidsprosjekter under EUs utdanningsprogrammer. Deltakerne sier at internasjonalt utdanningssamarbeid er et verdifullt og styrkende komplement til nasjonal satsing og læringsmiljø. Møtet med fremmede kulturer og andre undervisningssystem har brakt med seg nye ideer og impulser. Nøkkelord er større selvstendighet, forbedrede prestasjoner og økt motivasjon til læring. Det rapporteres også om holdningsendringer og positive ringvirkninger i nærmiljøet. 

Jeg har registrert med glede at vi har deltakelse fra alle utdanningsnivåer her i dag. Spesielt ser det ut til å være mange interesserte fra videregående skoler og vokseopplæringen. For dere kan det være interessant å vite at tilbakemeldingene fra norske deltakere i delprogrammet for voksnes læring og alternative utdanningsveier, Grundtvig, er positive. Spesielt har norsk deltakelse hatt særlig stor betydning for tverrgående institusjonssamarbeid og for samarbeide mellom ikke offentlige utdanningstilbydere. Temaet spenner vidt her, som for eksempel undervisning av norsk som andrespråk og fengselsundervisningen. 

Generelt sett har norske elever, studenter og lærere gjennom den norske deltakelsen fått faglige utfordringer og møtt andre europeiske språk og kulturer. For eksempel har flere enn 14 500 norske studenter vært på utveksling gjennom Erasmusprogrammet. Samtidig har over 100 000 norske elever deltatt i skolesamarbeid gjennom Comenius. Omtrent 11 000 elever og 1 300 lærere deltar årlig i skolesamarbeidsprosjekter. I regi av Leonardo da Vinciprogrammet har over 1 500 elever og lærlinger inn yrkesfag deltatt i utveksling i Europa. 

Jeg er svært fornøyd med at dagens konferanse arrangeres. På denne måten kan vi gi dele erfaringer blant norske aktører om hvilke muligheter de tidligere programmene har gitt. Forhåpentligvis kan vi også inspirere til ytterligere innsats i den nye programperioden. Jeg vil benytte anledningen til å takke SIU som har forberedt denne konferansen. Departementet er svært fornøyd med samarbeidet med SIU i forbindelse med den norske deltakelsen i LLP. Vi har etablert en god dialog, og SIU gjør også en solid jobb når det gjelder informasjonsarbeid og veiledning for de norske aktørene som ønsker å søke prosjektstøtte til sine initiativ. Selv har jeg jo møtt SIU mange ganger tidligere, både fra mitt arbeide ved UiT, men også som statssekretær. Dette vil fortsette! 

Jeg vil helt avslutningsvis få uttrykke mitt ønske om at enda flere norske elever, studenter, lærere og instruktører skal få nyte godt av disse mulighetene i årene som kommer.

Takk for oppmerksomheten!