Verdens beste skole

Av kunnskapsminister Øystein Djupedal 

Regjeringen mener alvor når vi sier at vi vil skape «verdens beste skole». Jeg vil ha en skole der ungene våre lærer og mestrer. Utgangspunktet for å lykkes er godt. Vi vet i dag langt mer om hvor innsatsen må settes inn, og ikke minst like viktig; vi har gode lærerkrefter. Hva skal så til for å klare dette? Jeg har satt meg en rekke mål med skolen. La meg nevne noen av de viktigste: tidlig innsats, en utvidet skoledag, elevvurdering og satsing på læreren. 

En forutsetning for å lykkes er det vi allerede har gjort. Stoppet høyresidens kommersialisering av skolen, innført gratis læremidler i videregående skole, innført frukt og grønt for ungdomskolen, endret de nasjonale prøvene til å bli gode verktøy for skolen, bedret rådgivingstjenesten, satset på etter- og videreutdanning av lærerne og ikke minst gitt 20 milliarder mer til kommunene for at de skal kunne satse på skole og felleskap. 

Men jeg vil videre:
Jeg vil at «tidlig innsats» framover skal være et av de styrende mottoene for skolepolitikken. Norsk utdanning har altfor lenge vært preget av en «vente og se»-holdning. Troen på at problemene løser seg etter hvert stemmer ikke med resultatene fra nyere forskning. Derfor har jeg satt i gang en systematisk kartlegging av førskolebarnas språkutvikling. Vi må dessuten sørge for at det finnes et tilbud om språkstimulering for de barna som trenger det. 

For at elever skal kunne tilegne seg kunnskap i ulike fag, må visse ferdigheter tidlig være på plass. De må raskt kunne lære å uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, regne og ikke minst mestre en PC. Slike grunnleggende ferdighetene er både en betingelse for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i de ulike fagene. 

I tillegg vil vi ha en ny og utvidet skoledag. Dette betyr flere timer til lesing, skriving og regning, men også til leksehjelp, måltider og fysisk aktivitet. Vi har satt i gang forsøk i 11 kommuner. Forsøkene vil gi oss kunnskap om hvordan en utvidet skoledag i full skala best kan innføres. Som et første steg vil vi fra høsten 2008 utvide timetallet på 1.–4. trinn med to timer matematikk, to timer norsk og én time engelsk. 

Frafallet i videregående opplæring er et betydelig problem. Langsiktig, forebyggende arbeid må til for å rette på dette. Som ledd i arbeidet mot frafall har jeg besluttet at bemanningen ved rådgivningstjenesten ved skolene styrkes og omorganiseres. Parallelt arbeides det med å lage alternative utdanningsløp for elever som ønsker en toårig avsluttende videregående opplæring. Jeg vil at elever som avslutter ungdomsskolen skal kunne søke seg til et planlagt toårig løp, hvor hoveddelen av opplæringen vil være praksisrettet og foregå ute på bedrifter. Etter endt opplæring har lærlingen en formell og gjenkjennelig kompetanse som jeg er overbevist om at arbeidslivet vil etterspørre. 

Gratis læremidler i videregående opplæring er en historisk satsing for Norge som kunnskapsnasjon. Nå får alle – uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn – lik sjanse til å gjennomføre videregående opplæring. Ordningen med gratis læremidler skal gjelde for Vg2 fra høsten 2007, Vg3 fra høsten 2008 og Vg1 fra høsten 2009. 

Jeg mener at norsk skole til nå ikke har vært nok opptatt av elevenes resultater. Godt begrunnede og konstruktive tilbakemeldinger til elevene handler ikke om konkurranse elevene og skolene imellom. Gjennom vurdering hjelpes elevene til bedre læring og utvikling. Mange elever har møtt for svake forventninger til faglige prestasjoner.

Når 400.000 voksne i Norge sliter med å lese og skrive, er det et klart uttrykk for at noe må gjøres. For å greie dette må vi få et klart og entydig regelverk. Nye bestemmelser er allerede gjort gjeldende fra og med skoleåret 2007-2008, og arbeidet med gjennomgang av regelverket vil fortsette i tiden framover. 

God vurderingspraksis lar seg ikke vedta. Det handler vel så mye om å utvikle en kultur for vurdering. Kompetansen hos lærere og instruktører er en forutsetning for å kunne få en god vurderingspraksis. En kartlegging av erfaringene ved de skolene som innførte Kunnskapsløftet tidlig, viser at lærerne har behov for mer kompetanse i vurdering. Nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal være to vurderingsverktøy som supplerer hverandre. 

Og så må vi satse på læreren. Selv om vi allerede har høy faglig og pedagogisk kompetanse hos lærerne, må det satses videre. Jeg har satt meg et mål om at jeg skal bidra til å gjenreise statusen til læreren. Regjeringen har derfor bevilget til sammen én milliard kroner til kommunene fra 2005-2007, for å styrke kompetansen til de ansatte i opplæringen. Og vi skal videre, læreren er et satsingsområde for meg, både mer etter- og videreutdanning, men også en bedre lærerutdanning. 

«Verdens beste skole» skapes ikke over natten. Heller ikke i løpet av én enkelt valgperiode er dette realistisk. Men vi er i gang. I løpet av to år har vi lagt grunnen for en enda bedre fellesskole, ikke minst gjennom en god og tett dialog med lærere, elever og foreldre. Dette har vært spesielt viktig for meg, å sikre meg at skolens aktører blir hørt. Verdens beste skole skapes bare i dialog med dem det angår.