Historisk arkiv

Visjoner for norsk kunnskapspolitikk: Kunnskapsutvikling mot nye horisonter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsminister Øystein Djupedals foredrag på MGIMO, Moskva, 9. oktober 2007

Kjære studenter,

Tusen takk for invitasjonen til å snakke til og med dere! Jeg setter alltid pris på å møte studenter, for på den måten å få nærmere innsyn i hvordan dere opplever kunnskapssamfunnet fra ”innsiden”. Ikke minst gjelder det studenter i utlandet.

I norsk kunnskapspolitikk står utdanning og forskning helt sentralt når vi skal møte og håndtere vår tids globale utfordringer på områder som klima og miljø, migrasjon og helse. Disse utfordringene krever ikke bare utenrikspolitisk kløkt og samhandling. Vi må også sikre og videreutvikle den kunnskapen som må til for å finne gode løsninger.

Spørsmålet om migrasjon, utdanning og godkjenning av utdanning for mennesker som flytter over landgrensene, er en utfordring med store konsekvenser for både sender- og mottakerland, – og ikke minst for enkeltpersoner. Norge har derfor gått i front for å utvide Bolognaprosessen til å bli en global prosess. Internasjonal harmonisering av utdanningsfeltet er en viktig faktor for økt mobilitet, og må baseres på kvalitet. La meg imidlertid understreke at harmonisering ikke betyr ensretting; vi skal fortsatt ha ulike – men kvalitetsmessig likeverdige – utdanningstilbud. Norge står bak et tilsvarende initiativ i UNESCOs regi for å sikre harmoniseringsarbeidet en global legitimitet.

For å få et helhetlig bilde av hvordan den internasjonale dimensjonen i utdanningen kan og bør videreutvikles ved norske læresteder, har jeg tatt initiativ til en stortingsmelding om internasjonalisering i norsk utdanning, som skal være klar høsten 2008. Denne vil legge opp til en bred vurdering av internasjonaliseringsarbeidet i utdanningssektoren. Ubyttet som oppnås med økt mobilitet må ikke stoppe hos enkelt-eleven, studenten, læreren eller forskeren. Det er tvert om viktig at disse erfaringene føres tilbake til hele sektoren, til institusjonene og til  kunnskapsnasjonen Norge. Bare slik oppnår vi de kunnskapspolitiske målsettingene jeg og regjeringen har satt oss.

Ett av våre viktigste verktøy er økt mobilitet og utveksling; flere studenter og forskere ut og større spredning i hvor de reiser. Jeg vurderer derfor å opprette særskilte stimuleringsordninger for å få flere studenter til å reise til land som Russland, Kina og India. Vi ønsker at flere velger språklig krevende studieland. Det må samtidig legges bedre til rette for at studenter i større grad velger land av nasjonal betydning for Norge. Spansk som fremmedspråk i videregående opplæring har vokst voldsomt de seinere årene, og nå er jeg glad for å se at også noen skoler tilbyr kinesisk. En utvidelse av den språklige og kulturelle horisonten fører til større variasjon i mobiliteten.

Samtidig ønsker jeg velkommen flere utenlandske studenter, lærere og forskere til Norge for å styrke den internasjonale dimensjonen ved norske læresteder, ”Internationalisation at home” som det heter i Bologna-terminologien.

Vi skal følge flere ambisiøse mål. Det dreier seg blant annet om å sikre tilgang til den internasjonale utdannings- og forskningsfronten. Internasjonal deltakelse på kunnskapsfronten er et viktig speil, et kritisk korrektiv til norsk utdannings- og forskningspolitikk. Det er bare i samhandling og i sammenlikning med andre at vi kan vite hva vi selv står for når det gjelder kvalitet, konkurranseevne og fortrinn. Arbeidet gjennom OECD er her sentralt.

Det er i første rekke de såkalte BRICS-landene jeg ønsker å styrke utdannings- og forskningssamarbeidet med. BRICS er som kjent en betegnelse for de fire store landene Brasil, Russland, India og Kina, som ifølge enkelte analytikere vil være verdens største økonomiske stormakter innen 2050. Noen regner også Sør-Afrika i denne gruppen. Disse landene har innsett at kunnskapsutvikling er nøkkelen til langsiktig suksess, og satser stort på utdanning og forskning. Sammen bidrar BRICS til et nytt verdensbilde, med et nytt tyngdepunkt. 

Mitt besøk i dag er det første offisielle besøket av en undervisningsminister til dette landet siden tidlig på 1980-tallet. Det er med andre ord på høy tid å styrke kontakten på politisk nivå, for på den måten å bidra til et bredt samarbeid mellom våre toppinstitusjoner. Russland er den eneste stormakten vi grenser opp til, og det vil derfor alltid være viktig å ha gode og velutbygde relasjoner med landet.

I regjeringens Nordområdestrategi står samarbeidet med Russland sentralt, og det fastslås at kunnskap er selve navet i strategien. Dette er en tillitserklæring til utdannings- og forskningssamarbeidet, men samtidig også en stor utfordring. Kompetanse- og kunnskapsutvikling er avgjørende for en bærekraftig utvikling av ressursene i Barentshavet, og her har Norge og Russland både felles og komplementære interesser.

Det pågår allerede et utstrakt forskningssamarbeid med mellom Russland og Norge, og mye av det skjer på felter som er spesielt relevante for nordområdene, som polar-, fiskeri, miljø- og petroleumsrelatert forskning. Meteorologi er et annet satsingsområde. Russland har en rekke sterke forskningsmiljøer, som det er attraktivt for norske institusjoner å knytte kontakter til. Ikke minst gjelder dette innen naturvitenskap, tekniske og teknologiske fag.

Nordområdestipendprogrammet under Nordområdesatsingens Barents 2020 er et eget stipendprogram, som vil bidra til økt mobilitet fra Russland til universiteter og høyskoler i Nord-Norge. Det er også positivt at regjeringens samarbeidsprogram med Russland innen høyere utdanning og forskning er fornyet for perioden 2007-2010. Tematisk vil programmet prioritere samarbeidsprosjekter knyttet til Nordområdestrategien.  

Kjære studenter,

Min oppgave som kunnskapsminister er å legge til rette for et kvalitetssamarbeid med prioriterte land, og innenfor utvalgte fagområder, slik at norske institusjoner både kan bidra til - og utvikle seg i - det globale kunnskapssamfunnet. Bare på den måten kan Norge nå målsettingen om å være en ledende kunnskapsnasjon. Fremtiden ligger i kunnskapsutvikling, og det er som kunnskapsnasjon vi kan fremstå som en interessant partner i internasjonalt samarbeid. Det er vår ambisjon.

Kunnskap er som et fleksibelt univers, som utvider seg desto mer vi fyller inn i det. Mulighetene er ubegrenset for den som har kunnskap og mot. 

Takk.