Aaslands tale til styrerepresentanter for<br> UMB, NVH, VI

”Store nye tanker, som flytter støtterne langt fremover, begynder altid med at være umulige. I politiken kalder man dem utopier, og i musiken fremtidsmusikk; men overalt holder man sig for ørene.” (Alexander Kielland i ”Mennesker og dyr”) 

Jeg regner med at alle nå har sluttet med å holde seg for ørene. 

Da jeg ble utnevnt som statsråd 18. oktober 2007, var saken om framtidig lokalisering og organisering av Norges Veterinærhøgskole allerede langt på overtid. Det lå klare føringer til meg fra min forgjenger og mitt parti, men jeg ville likevel høre partene selv. Jeg hadde derfor et møte med rektorene ved NVH, UMB og UIO, samt direktøren ved VI, den 7. november 2007.  Etter det var det viktig for meg å komme fram til en beslutning, forankre den i regjering og Storting, og dermed sørge for fortgang i en prosess med mange meninger og mange utredninger.

UMB, NVH og Veterinærinstituttet er institusjoner med ulike tradisjoner, særegenheter, styrker og svakheter. Men de har også mye felles. 

Sammen utgjør disse tre institusjonene et svært viktig, spennende og kompetent forsknings- og utdanningsmiljø innenfor store og viktige fagområder.

Lokaliseringen til Ås og samorganiseringen av NVH og UMB, vil innebære en styrking av to relativt små institusjoner og en sjanse til å bygge en helt ny forsknings- og utdanningsinstitusjon med vekt på veterinærmedisin, bioproduksjon, bioenergi, matvitenskap og akvakultur.

Kunnskapsdepartementets utgangspunkt i hele denne saken har vært behovet for å konsentrere og fokusere forskningsinnsatsen. Samtidig har regjeringen lagt stor vekt på å utvikle en mer helhetlig kunnskapstilnærming til nasjonale utfordringer knyttet til ren og trygg mat. Vi mener UMB, NVH og VI kan oppnå mer sammen enn hver for seg. Dette er bakgrunnen for at vi har gått inn for samorganisering og samlokalisering. 

Prosessen fram til vedtak har som kjent tatt lang tid. Det har vært mange utredninger og mange prosesser. Det har vært mye frustrerende venting på beslutninger om framtiden til Veterinærhøgskolen, UMB og Veterinærinstituttet.  

Mange mener noe om saken, og departementet har mottatt en rekke innspill. Også fagmiljøer og politiske miljøer har naturligvis gitt uttrykk for sine syn. Beslutningen om organisering og lokalisering på Ås har ikke vært uten diskusjon og uenighet.  

Det positive ved dette er at problemstillinger har blitt grundig drøftet og utfordringer har kommet i søkelyset på et tidlig tidspunkt.  

Beslutningen er tatt på et velfundert grunnlag og er basert på faglige argumenter. Regjeringen har lagt vekt på å etablere et utdannings- og forskningsmiljø som vil være unikt i Norge. Satsning på etablering av et nytt, framtidsrettet universitet (jeg skal være forsiktig med fargebetegnelser som selv sitter i en rødgrønn regjering, men begrepet ”blå-grønt” er brukt av noen) innebærer noe nytt og innovativt for norsk høyere utdanning og forskning, for natur- og landbruksvitenskap og for veterinærfeltet.  

I stedet for å velge den billigste løsningen, har Regjeringen gått inn for den løsningen vi mener er best for å bygge et samlet og integrert universitet ut fra faglige kriterier. 

Det må være aksept for uenighet, men et viktig kriterium for fellessuksess er å gå inn i uenighetene for å finne løsninger. Det er få uenigheter igjen etter en felles prosess så langt. Vi er innstilt på sammen med dere å finne løsninger på dem. 

Jeg vil på det sterkeste oppfordre til å begrave eventuelle ambisjoner om omkamp. Ved å trekke i samme retning når vi lettere målet om at miljøet på Ås skal fungere godt og være faglig fremragende! 

Stortingets vedtak innebærer at NVH og VI får helt nye omgivelser, mens UMB bygger videre på en snart 150-årig historie. Dette gjør at det vil kreves mye av alle institusjonene i den prosessen vi går inn i. Jeg ønsker å være tydelig på at det skal utvikles et nytt integrert universitet, uten at sammenslåingen innebærer at UMB sluker NVH, heller ikke at dagens NVH blir ”en stat i staten”.

Samorganiseringen innebærer at dagens institusjoner skal utvikle et nytt universitet sammen. Veterinærinstituttet omfattes av flyttevedtaket, men skal opprettholdes som et selvstendig institutt med viktige oppgaver innenfor forvaltning, beredskap og forskning.  

Alle parter må erkjenne dette og ha tillit til hverandre for at nyskapningen skal gro frem gjennom en god prosess. Tillit er fundamentalt. 

Samorganisering og samlokalisering på Ås løser NVHs behov for bygg. Nybygg på Ås vil innebære bedre utstyr, det vil gi bedre arbeidsvilkår for studenter og ansatte, bedre uteområder for dyr og gi større muligheter for isolasjon av dyr når dette er nødvendig. Dette nye universitetet og miljøet på Ås er imidlertid mye mer enn ekstra bygg. Ås er en campus i aktivitet og utvikling. For kort tid siden var jeg med på åpningen av det nye, flott renoverte Sørhellingabygget; i morgen skal jeg til Ås for å åpne 160 nye studentboliger. 

Institusjonene har sammen formulert en visjon for det nye universitetet: ”[det] skal være et av de ledende europeiske universitetene på områdene veterinærmedisin, og miljø- og biovitenskap”.  

Det var faglige argumenter som lå til grunn for regjeringens beslutning. Det ble blant annet lagt vekt på at samorganiseringen vil styrke strategisk grunnforskning, anvendt forskning på fisk og landdyr og helhetsbetraktningen av mattrygghet og dyrehelse i hele matkjeden fra produsent til forbruker.

Jeg har merket meg at både NVH, VI og UMB deltar på den internasjonale forskningsarena, og NVH har ambisjoner om at det nye universitet skal være i den internasjonale forskningsfronten på veterinærfeltet. Lokalisering til Ås vil styrke mulighetene for mer forebyggende innsats innenfor dyre- og fiskehelse, og det må legges til rette for en god håndtering av problemstillinger knyttet til smitte. Jeg er kjent med at en tverrfaglig gruppe allerede arbeider med dette.

De faglige gevinstene avhenger av at det blir en reell samorganisering og integrering av fagmiljøer. Dette er helt nødvendige forutsetninger for at man skal kunne ta ut faglige synergier. Det er viktig å satse på felles prosjekter som en del av integreringen – samtidig som man ikke skal ekskludere de fagområder som kan synes mer perifere i forhold til det nye fellesskapet.  Det er viktig å bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer. 

I dette innlegget har jeg først og fremst fremhevet de fagområdene som er relatert til matproduksjon og helse, og som har paralleller eller viktige grenseflater ved UMB og NVH i dag. Det er disse fagområdene som skal utvikle nye organisasjonsformer og samarbeidsarenaer, og som vil styrkes ved en sammenslåing. Når jeg ikke har nevnt sports- og familiedyrfeltet ved NVH, og for eksempel samfunnsfagene, planfagene eller miljøteknologi ved UMB, er det ikke fordi disse er uviktige. Vi skal ikke undervurdere de dimensjonene disse kan tilføre, og de muligheter som ligger for en spennende ny helhet også ved å gi dem gode og inkluderende medvirknings- og utviklingsmuligheter. 

Jeg forutsetter at det nye universitetet videreutvikler prioriterte fagområder, og viderefører sin viktige oppgave med å forsyne samfunnet med god kompetanse, på både eksisterende og nye fagfelt. Også på de områdene som ikke er knyttet direkte til ren og trygg mat.  

Det er også satt klare mål for at VI fortsatt skal være ”internasjonalt ledende på enkelte definerte områder, og nasjonalt ledende på sentrale samfunnsoppgaver knyttet til beredskap, diagnostikk, overvåking og referansefunksjoner”.

Disse visjonene og målene er gode utgangspunkt for at dette skal bli en suksesshistorie. For å nå dem tror jeg det er viktig at de faglige møtepunktene blir definert og synliggjort.  

Dette gjøres best ved at folk møtes og setter seg ned sammen, definerer felles problemer og utfordringer – det være seg forskningsmessige eller organisatoriske – og samarbeider om løsninger.  

Slik dyrker og utvikler man felles interesser og bygger tillit. Dette er viktige ledd for å klargjøre veien fremover. 

Milljø-, veterinær- og biomedisinske fagområder veves stadig mer inn i hverandre. Det nye universitetet må forsterke denne tendensen og være en spydspiss i arbeidet med å integrere dem. Samtidig forventes det at det nye universitetet viderefører og styrker samarbeidet med andre fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt.  

Jeg mener at det konkrete forskningssamarbeidet og tillitsbygging over tid gir de beste resultatene. Det er viktig å videreutvikle eksisterende samarbeid. I forbindelse med etableringen av det nye universitetet er det tatt initiativ til etableringen av felles forskningsprogram for UMB og NVH. Dette vil kreve ressurser, og både min kollega i LMD og jeg er forberedt på å foreta nødvendige prioriteringer.  

I sin høringsuttalelse til Norum-utvalget, støttet Norges forskningsråd en flytting og sammenslåing på Ås. Forskningsrådet viste blant annet til at den raske utviklingen innen biologisk forskning fører til at det faglige grunnlaget for veterinærmedisin og landbruksforskning er i sterk forandring. De ulike disiplinene innen de to feltene møtes i stor grad i grunnforskningen, og skillet mellom fagområdene er ikke lenger like markant.  

Forskningsrådet viste også til fremveksten av nye forskningsområder innenfor feltet, og til satsingen på funksjonell genomforskning (FUGE) og etableringen av CIGENE (Senter for integrativ genetisk forskning) på Ås, der UMB, NVH og UiO samarbeider tett. Vi vet også at det eneste Senter for fremragende forskning som Forskningsrådet har etablert innen akvakultur, ”Aquaculture Protein Centre”, er lokalisert på Ås – og er et samarbeid mellom UMB, NVH og Nofima Marin. 

Det er en forutsetning at NVHs avdeling i Sandnes blir videreutviklet i en ny institusjon, og at veterinærmiljøene viderefører sitt samarbeid med fiskehelsemiljøene i Bergen og Tromsø for å styrke det akvamedisinske området ytterligere. Her tas det viktige initiativ både i Rogaland, i Bergen og i Tromsø, noe som representerer en stor styrke for den helheten som Stortinget har lagt vekt på. Men det er opp til dere i det nye samspillet å styre dette på best mulig måte. 

For NVH og VI innebærer lokalisering på Ås noe større avstand til de medisinske miljøene i Oslo enn hva som er tilfelle i dag. Den geografiske avstanden er overkommelig, og det er viktig å sikre at det nære faglige samarbeidet med de medisinske miljøene ved Universitetet i Oslo om utvikling av veterinærmedisinen fortsetter og videreutvikles. Dette har også betydning for å øke kompetansen om sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker, og om smitte og sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom mat.  

Jeg tar det som en selvfølge at veterinærstudiet vil bestå som et integrert studium. Imidlertid forutsetter jeg at samlokaliseringen og samorganiseringen vil gi mulighet for å videreutvikle eksisterende studietilbud og gi grobunn for nye studier og faglige utfordringer innenfor spennende fagområder i utvikling.  

I et nytt, stort biovitenskapelig forskningsmiljø på Campus Ås, med strategisk satsing på mattrygghet, vil flere fagmiljøer få kontaktpunkter inn mot de medisinske forskningsmiljøene. Samfunnsendringer og nye utfordringer omkring trygg mat, gjør at innholdet både i matvitenskap- og veterinærutdanningen og -forskningen endres. Internasjonalt er det tendenser til at næringsmiddelkontrollen endres fra ettertids kontroll på sluttprodukt, til mer internkontroll og økt systemkontroll rettet mot alle ledd i produksjonen. Feltet ”Veterinary Public Health” har fått større oppmerksomhet etter de store internasjonale matskandalene, og det er klart at arbeidet med mattrygghet i fremtiden vil baseres på kunnskap om næringskjeder (både animalske, akvatiske og vegetabilske), og risikoanalyser knyttet til disse. Et samlet og tett integrert utdannings- og forskningsmiljø på Ås vil være et godt redskap for Norge til å møte disse trendene og utfordringene. 

På Ås ligger også forskningsinstituttene Bioforsk, Nofima og Skog og landskap, og samlokaliseringen gir et godt utgangspunkt for å videreutvikle samarbeidet mellom alle institusjonene. Dette vil komplettere det nye universitetet og VI. Kunnskapsdepartementet er kjent med at det eksisterer flere samarbeidsavtaler og allianser i dag, både internt på campus, og mellom Ås og Oslo/Adamstua, men det er likevel et potensial i å øke dette samarbeidet. Det er et mål å ta ut synergier og få full uttelling for det nye miljøet. Et nytt, slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmiljø vil kunne styrke disse institusjonenes internasjonale konkurransekraft, både når det gjelder deltagelse i tunge forskningsprosjekter og når det gjelder å trekke til seg internasjonalt dyktige forskere. 

Gjennom samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt kan det bygges robuste fagmiljøer. 

Jeg oppfordrer alle parter til å gå inn i prosessen på en konstruktiv og ryddig måte. Det innebærer at alle nivåer i organisasjonene må involveres i arbeidet, og at prosessen bidrar til å bygge varig tillit mellom ansatte som skal bli nære kolleger og samarbeidspartnere i fremtiden. Det er mye lettere å bygge videre på et godt fundament enn å rette opp feilskjær. 

I gjennomføringen av samorganisering og samlokalisering ligger det stort ansvar og mange oppgaver hos institusjonene.  

Det må utvises en grunnleggende aksept for avgjørelsen som er fattet, og for avgjørelser som blir fattet.  

Det må skapes et konstruktivt samarbeid med blikk på det felles beste. Ambisjonene er store, og for å nå disse må det utvises smidighet.  

Det er et ansvar for styre og ledelse ved hver institusjon å skape legitimitet, forankring og forståelse i egen organisasjon for de nødvendige grep som må tas.  

Jeg oppfordrer også de ansatte til å se mulighetene som vil by seg, å benytte handlingsrommet og å utvise entusiasme over endringene. Det må være et mål å kunne vise stolthet! 

Prosessen innebærer at institusjonene må være i full drift under omstilling. Slik vil det ventelig være i en del år, og det vil bli krevende.  

Det er viktig at dagens fagmiljøer ikke går i stå. De må fortsette å utvikle seg, men med morgendagens situasjon for øye. Jeg vil også understreke at det er av stor samfunnsmessig betydning å sikre at beredskapen og den løpende forvaltningsstøtten innen dyrehelse og mattrygghet ikke svekkes i prosessen. 

Dette stiller særlige krav til institusjonenes ordinære styrer. Dere må sørge for den daglige driften. Men dere må også gjøre noe mer, dere må se frem i tid og handle med blikk på fremtidige rammer.  

Samorganiseringen av UMB og NVH skal ledes av et interimsstyre som skal oppnevnes senest 1. januar 2009. Departementet har mottatt gode innspill fra institusjonene, og også drøftet interimsstyrets sammensetning og mandat med LMD og FKD. Mitt utgangspunkt er at interimsstyret må ha en sammensetning som gjør det arbeidsdyktig, og at de berørte institusjonene kjenner seg igjen i noen av medlemmene.  

På bakgrunn av dette er det lagt til grunn at interimsstyret bør ha 11 medlemmer: en ekstern representant fra styrene ved henholdsvis NVH og UMB; rektorene ved NVH og UMB; to representanter fra de ansatte ved henholdsvis NVH og UMB og en representant fra studentene ved henholdsvis NVH og UMB.  

Jeg er svært glad for å kunne si at professor Arild Underdal har akseptert vervet som interimsstyrets leder. Som dere vet er Underdal tidligere rektor ved Universitetet  i Oslo. Han har bred erfaring fra både forskning, utvalgs- og styrearbeid. Han ledet også arbeidet med omorganiseringen av Universitetet i Trondheim til NTNU, et arbeid jeg regner med han kan dra særlige veksler på. At han også har vært professor i beslutningsteori og har skrevet artikkelen Kan universiteter styres?, viser at man vanskelig kunne funnet noen med bedre og mer relevante kvalifikasjoner. 

VI er ikke representert i interimsstyret, da VI styringsmessig ikke er en del av det nye universitetet. VIs rolle er likevel viktig i den videre prosessen og de vil få muligheten til å følge interimsstyrets arbeid tett og å bli hørt i formelle organer. VI og andre berørte institusjoner vil derfor bli innkalt til møter i interimsstyret når saker som også berører dem er til behandling. Dette er i tråd med FKD og LMDs ønsker. Det nye universitetet vil selvfølgelig bli liggende under KD mens forskningsinstituttene har en annen styringslinje og departementstilhørighet.   

Det må også etableres et permanent sekretariat for interimsstyret. Kunnskapsdepartementet vil ta initiativ til dette. 

Utgangspunktet for interimsstyrets arbeid er at UMB og NVH som likeverdige parter på mest mulig hensiktsmessig måte samorganiseres og samlokaliseres på Ås og at VI samlokaliseres med dette nye universitetet.  

En god areal- og funksjonsplanlegging er viktig for etableringen av et nytt universitetscampus og den nye lokaliseringen til VI. 

Areal- og funksjonsplanleggingen må omfatte krevende faglige, organisatoriske, økonomiske og lokaliserings- og bygningsmessige vurderinger. Sammen skal dette danne grunnlaget for et velfungerende campus med nye hensiktsmessige bygg. I dette kan det også ligge synergier mellom det nye universitetet og instituttsektoren i bruk av felles arealer og funksjoner.  

Interimsstyret skal videre avklare hvordan det kan oppnås best mulig faglig utbytte for det nye miljøet på Ås. Det må blant annet vurdere universitetets organisering og faglige oppbygning og struktur, og bygningsmessig utnyttelse og behov. Dette forutsetter et nært samarbeid med Statsbygg.  

Interimsstyret skal forberede den konkrete samorganisering og -lokaliseringen, både faglig, organisatorisk og fysisk. Det må følgelig ses hen til og legges til rette for samarbeid med aktører både i og utenfor Ås.  

Interimsstyrets ansvarsområde favner altså vidt, og det er åpent for at interimsstyret kan nedsette underutvalg eller arbeidsgrupper hvis det er hensiktsmessig.  

Interimsstyret må foreløpig søke forankring og nødvendige beslutninger i de nåværende institusjoners styrer.  

Departementet er imidlertid klar over at flere av interimsstyrets oppgaver tilsier at det kan være hensiktsmessig at interimsstyret får myndighet til å binde institusjonene.  

Departementet vil komme tilbake til når og hvordan dette kan skje. Institusjonene vil selvsagt bli involvert i denne prosessen. 

Departementet – og ikke minst jeg personlig – vil følge prosessen nøye. KD, LMD og FKD har i tillegg etablert et forum på departementsrådsnivå med sikte på informasjonsutveksling, policyutvikling og koordinering av tilbakemeldinger til institusjonene. Jeg håper dette også gir dere tillit til at vi i departementene vil følge utviklingen nøye, og at vi vil bistå og bidra der vi kan. Kunnskapsdepartementet vil lede denne prosessen og jeg kan forsikre dere om at alle henvendelser vil bli håndtert konstruktivt. Jeg ser derfor for meg at den gode kontakten som nå er etablert vil bli videreført og forsterket.  

Disse forholdene, og at alle – på alle nivå – har tillit til hverandre og samarbeider, er viktige forutsetninger for å nå målet om et dyktig og robust miljø på Campus Ås sentrert rundt det nye universitetet.  

Mahatma Gandhi greide å vekke verdens største demokrati, og han meislet ut en felles besluttsomhet gjennom det han kalte ”Satyagraha”, eller sannhetsstyrke.  Sannheten har kraft til å frigjøre oss i alle land – når den først er kjent.  Sannheten har også kraft til å bygge bro mellom deg og meg – slik at det blir vi med felles ansvar og innsats.  Sannheten bygger på kunnskap – en ressurs som øker jo mer vi bruker av den. 

Lykke til i en viktig prosess!