Arktisk forskning som modell for nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Statssekretær Jens Revold, Kunnskapsdepartementet, tale til årsmøte for ARCTOS forskernettverk. Universitetet i Tromsø,  4. juni 2008.

Kjære allesammen –

Det er hyggelig å være her i Tromsø igjen. Dette blir en glimrende anledning til å lære mer om ARCTOS som jeg jo kjenner noe til fra tidligere.  Dette forskernettverket er et interessant eksempel sett fra flere perspektiver, både tematisk og organisatorisk. 

Havet

Jeg vil begynne med det tematiske. Siden det marine er vårt element i dag, vil jeg sitere Alexander Kielland, som i åpningen av en av sine romaner [Garman og Worse, 1880] skriver følgende:

”Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp, eier det plass for all verdens jammer”.

Dette ble skrevet for over hundre år siden. Det var nok ikke den jammer som har sin årsak i forurensning og klimaendringer Kielland siktet til. I dag synes det imidlertid nærliggende å tenke at grensen for havets rommelighet og tålmodighet nærmer seg.  Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan bruke havet, for å sikre at det fortsatt kan ”bære oss på sin brede rygg”.

Siste ”skremmeskudd” her møtte jeg ved Bjerknessenteret /Nansensenteret i Bergen der det ble vist bilder av nordpolbassenget for perioden 2002 fram til i dag. Bildet var tatt når ismassene var på det minste nivå. Dekningen varierte med større og større isfrie områder utover i tiåret, men med det til felles at massene nord for Grønland hvert år lå fast pakket mellom polpunktet og nordre del av fastlandet. Frykten nå er et ismassene nord for Grønland går, noe som vil bevirke kraftig temperaturøkning og begynnende nedsmelting av innlandsisen. Som vi vet at går Grønlandsisen så stiger havnivået med 7 m – i sannhet en svært utfordring som ikke er så usannsynlig vil kunne bli en realitet! 

Én ting er uforandret fra Kiellands tid; havet er fortsatt helt sentralt for Norge.  Dette da både som mulighet for utnyttelse av ressurser, og som utfordring med hensyn til å ivareta miljøet og sikre at utnyttelsen av ressursene er bærekraftig. 

Det er derfor naturlig at HAV er en av de tematiske prioriteringene i den siste forskningsmeldingen. Samtidig er flere aspekter knyttet til det marine relevant for prioriteringen av forskning i skjæringspunktet mellom energi og miljø. 

Havet, og mulighetene og utfordringene knyttet til det, er selvsagt også av enorm betydning globalt - bl.a. i forhold til bærekraftig ressursutnyttelse og forståelsen av klimautviklingen. De siste årene har det vært økende oppmerksomhet internasjonalt om betydningen av forskning i polare strøk for klimaforståelsen. Dette forutsetter igjen en økosystembasert tilnærming. 

Nordområdestrategien

Regjeringen nordområdestrategi, som kom i 2006, slår fast at regjeringen vil at Norge skal være helt i front internasjonalt når det gjelder utvikling av kunnskap om, for og i nordområdene. Vi husker alle her Jens, Jonas, Åslaug og ikke minst ministeren fra mitt departement Øystein Djupedal i Tromsø 1 desember 2006. Politikken står fortsatt fast!

Strategien gir dermed viktige føringer for arbeidet for å styrke både oppbyggingen av kompetansemiljøer i nord og den nasjonale innsatsen og samarbeid innen nordområderelevant forskning og kunnskapsutvikling. Blant områdene strategien vektlegger som hovedprioriteringer i nordområdesatsingen, er

• marin forskning
• klima- og polarforskning i Arktis
• oppfølging av kunnskapsbehov for gjennomføring av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
• behovet for økt kunnskap for å forstå sammenhengene i økosystemet
• forskningssatsingen på Svalbard

Også det nordlige fastlandet/Barentsregionen er helt sentralt med og flere prosjekt kan nevnes: 

• Barentsinstituttet i Kirkenes
• Energicampus nord
• Barentshavet på Skjerm
• Fusjonen mellom UiT og HiTø
• Flygerutdanningen
• Nordområdemuseet

 

Det internasjonale polaråret

Nordområdestrategien understreker også betydningen av den store samarbeidsinnsatsen i forskning under det internasjonale polaråret. Regjeringen har prioritert å bevilge midler til omfattende norsk deltakelse. Polaråret er et eksempel på et forskerdrevet initiativ som har fått enorm betydning internasjonalt. Det er nå et viktig spørsmål hvordan denne innsatsen skal følges opp etter polaråret, for å sikre at resultatene fra polaråret utnyttes best mulig i årene fremover. Dette er et spørsmål Kunnskapsdepartementet bl.a. tar opp i bilaterale dialoger med sentrale samarbeidsland. 

Jeg vet at ARCTOS-nettverket bl.a. er involvert i et stort Polarår-prosjekt; IAOOS-prosjektet (Integrated Arctic Ocean Observing System).

ARCTOS-nettverkets aktiviteter er dermed høyst relevante i forhold til tematiske prioriteringer i norsk forskningspolitikk. Jeg er glad for å se at nettverket i dag kan oppsummere et år med stor aktivitet.

Jeg nevnte innledningsvis at ARCTOS-nettverket også er et interessant eksempel med hensyn til det organisatoriske.  

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Behovet for å styrke både samarbeidet mellom kunnskapsmiljøer i nord, og mellom relevante institusjoner i hele landet, er understreket i Nordområdestrategien.  Strategien legger også stor vekt på betydningen av internasjonalt samarbeid i kunnskapssatsingen for nordområdene. Vi må ikke tro vi kan alt i nord, og jeg vil faktisk sterkt understreke at vi har gode fagmiljø i sør som må inviteres med. Poenget må være at mer aktivitet pågår i nord som allianser mellom de nasjonale miljøene! 

Samarbeid er også vektlagt i forskningsmeldingen, i fagevalueringer og av Stjernø-utvalget

Men behov for samarbeid, nasjonalt og internasjonalt, gjelder selvsagt ikke kun i nordområdesatsingen. Internasjonalisering er en strukturell prioritering i forskningsmeldingen (2004-05) der  internasjonalt samarbeid skal fremme kvalitet i norsk forskning.

Styrket nasjonalt samarbeid er videre nødvendig for å samle ressurser og motvirke fragmentering av fagmiljøer: Flere fagevalueringer, så vel som Stjernø-utvalget, har påpekt at norsk forskning er preget av fragmentering, ved at for mye av aktivitetene skjer i for små enheter som ikke har tilstrekkelig masse til å utvikle gode fagmiljøer. Det er påpekt at det er for lite samarbeid både innenfor det enkelte institutt, mellom instituttene og mellom institusjonene.

ARCTOS-nettverket, med sitt samarbeid med seks norske, seks nordiske og 22 internasjonale institusjoner, utgjør et godt eksempel på bredt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, og et viktig bidrag til å motvirke fragmentering innenfor sitt fagfelt. Jeg synes også at det er spennende at det arbeides opp mot næringslivet som for eksempel StatoilHydro, Conoco Phillips og også Hurtigruta.

Forskerskoler

Jeg vil også trekke frem ARCTOS’ engasjement i forskerutdanning gjennom sin forskerskole. En sterk vekst i antall Ph.D.-programmer de siste årene har gjort det nødvendig å fokusere på å sikre kvaliteten i forskerutdanningen. For å bidra til å styrke kvaliteten, ikke minst innenfor små og geografisk spredte miljøer, er det nylig etablert en ordning med Nasjonale forskerskoler i Norge (første utlysning, i regi av Norges forskningsråd, har søknadsfrist 4. juni.) 

De nasjonale forskerskolene skal være ett av bidragene for å heve kvaliteten på forskerutdanningen.  De er ment som et supplement til eksisterende doktorgradsprogrammer. Regjeringen ser imidlertid ikke forskerskoler som noen generell løsning på problemet med fragmenterte forskerutdanningsmiljøer. Miljøenes arbeid, og organiseringen av nasjonale og internasjonale forskernettverk som ARCTOS, er derfor svært viktige tiltak - ikke bare for å bygge ledende forskergrupper, men også for å bidra til god og relevant forskerutdanning.  

Det er interessant å se at ARCTOS, på samme måte som ved de nasjonale forskerskolene og ved sentrene for fremragende forskning, rekrutterer kandidater både nasjonalt og internasjonalt. Det er en stor fordel for stipendiatene at de blir integrert i et miljø med høy forskningsaktivitet og kan dra nytte av topp kompetanse. Jeg har møtt mange av de fremragende forskningssentrene og sentrene for forskningsdrevet innovasjon – og Norges fiskerihøgskole er nesten i seg selv et slikt senter. Det pågår jo spennende prosesser her og et fakultet for næring og ressurs vil være en nyskaping i den norske universitets og høgskoleverdenen.

Jeg vil også påpeke at ARCTOS er et forskerdrevet nettverk. Vi understreker betydningen av samarbeid, både nasjonalt og internasjonalt, for å fremme kvalitet i forskning og forskerutdanning, både i bredde og i spiss. Fra regjeringens side søker vi å legge best mulig til rette for at fruktbare samarbeid skal etableres. Men til syvende og sist er det forskerne selv som må finne fram til de gode samarbeidspartnerne og samarbeidsformene, og etablere samarbeid som er gjensidig berikende. ARCTOS er et eksempel på at dette har skjedd, og jeg håper at nettverket kan tjene som modell og inspirasjon for andre forskermiljøer.

Med et totaltall nå for 2007 på 1030 nye doktorkandidater så er den rødgrønne regjeringen godt i rute. I store tall kan vi vise til at vi årlig ligger 20-30 % over forrige regjering i tall på nye stipendiatstillinger, selv om den store vinneren er barnehager – som også er til glede for forskere. 

Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er svært positivt at ARCTOS har engasjert seg i aktiviteter utover det rent forskningsmessige, bl.a. ved å arrangere konferansen Arctic Frontiers, og gjennom samarbeid med kunstnere. Jeg regner med som sikkert at vi fra den politiske ledelsen i kunnskapsdepartementet kommer. 

Det er viktig at det er god kontakt mellom forskermiljøer og samfunnet for øvrig - bl.a. for å skape arenaer for formidling av forskning, for å skape forståelse for forskningens betydning for samfunnet og for å legge grunnlag for samarbeid mellom forskning og næringsliv. Jeg ser frem til å høre mer om ARCTOS-nettverkets mange aktiviteter og samarbeid utover dagen!

Takk for oppmerksomheten!