Forskning og utdanning i verdensklasse

Statssekretær Jens Revolds innlegg ved Mjøskonferansen, arrangert av Oppland Arbeiderblad, Gjøvik kunnskapspark, DNBNor, Eidsiva Vekst og Næringsrådet i Gjøvik-regionen, 20. juni 2008, Innlandets vitensenter, Gjøvik

Kjære venner!

Takk for invitasjonen! Beklager at statsråd Aasland ikke kunne komme. Hun ble innkalt til statsråd og da må hun stille opp.

Først – jeg må si jeg er imponert over Vitensenteret her. Jeg er en stor Vitensenterentusiast. Vi er helt avhengig av lokale krefter, noe midler stilles til rådighet av departementet mitt, men  snakker vi om større infrastruktur som bygg etc. er vi helt avhengige av spleiselag. Det  har dere klart her.  Jeg må innrømme at jeg tenkte at det primært var de større universitetsbyene som hadde klart denne infrastrukturen,  men der tok jeg altså feil!

For et par uker siden hadde jeg et innlegg på det nasjonale møtet for realfagsfakultet og der framkom en klar bekymring med tanke på realfagenes stilling. Vitensenterstrategien er jeg overbevist om kan være et av flere svar på utfordringen med å få flere til å velge realfag i skole og studier. Jeg vil også vise til innsatsen fra Hanne og Petra her. To så flinke damer er helt avgjørende for å få dette til. Jeg synes de fortjener en applaus!

Jeg er invitert for å snakke om utdanning og forskning i verdensklasse. Vår regjering har en ambisiøs kunnskaps- forsknings- og innovasjonspolitikk. Det må vi ha dersom Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Jeg skal bevege meg inn i det nasjonale og internasjonale landskapet, for så å gå over til mer lokale problemstillinger.

Forskningens begrunnelser
Satsing på forskning har mange begrunnelser, i tillegg til at forskning selvsagt har en stor verdi i seg selv.  På sett og vis har det med norsk ”merkevarebygging” å gjøre – forskningsmiljøene må vise seg fram – gjøre seg relevante.

Grunnleggende kunnskap, tilstrekkelig antall forskere, og oppdatert vitenskapelig utstyr er både forutsetninger og virkemidler for å løse en lang rekke av kunnskapsutfordringene vi står overfor.

For regjeringen er det viktig å synliggjøre at det er en sammenheng mellom å lykkes med våre målsettinger på en rekke politikkområder og nettopp satsing på kunnskap. I dette innlegget vil jeg rette oppmerksomheten mot tre viktige felt, som jeg velger å betegne som pilarer.

Første pilar: Globale utfordringer, klima og nordområder
Norge har naturressurser, kompetansemiljøer, bedrifter og samfunnsmessige forutsetninger for å bidra vesentlig til å løse kunnskapsutfordringene knyttet til det globale, til klima og til nordområdene. Vår regjering satser blant annet mye på forskning og teknologiutvikling som kan bidra til å løse klimautfordringene. Dette er en tverrfaglig satsing hvor alt fra teknologer til samfunnsvitere deltar.

Klimaforliket.  Det skal settes av 70 mill. kroner ekstra allerede i år, og i 2009 blir det en økt satsing på totalt 300 mill. kroner til klimaforskning. Innen 2010 skal de samlede offentlige bidragene til forskning på fornybar energi og CO2-håndtering være på minimum 600 mill. kroner. Vi ser for oss fire til fem – kanskje flere sentre for klimaforskning. Vi har jo allerede til sammen 44 slike FoU-sentre av forskjellig type og har gode erfaringer med slik organisering.

Regjeringen har prioritert norsk deltakelse i Det internasjonale polaråret,  IPY høyt. Den forskningsinnsatsen og kunnskapsinnhentingen som vi får til gjennom denne ekstraordinære internasjonale innsatsen vil bidra til å øke vår forståelse av polarområdene og klimaet.

Innsatsen fra minst 50.000 forskere og teknikere fra minst 60 land gjør Polaråret til det største koordinerte globale forskningsprogrammet på femti år. Regjeringen bevilger 320 mill. kroner over fire år til dette formålet. Akkurat denne satsingen er vi svært stolte over, det bringer Norge helt fram i tet – nærmere bestemt som nr 3 innen det arktiske forskningsområdet. Det er viktig å understreke at alle relevante miljø i landet kan delta i denne satsingen.
I  2010 vil Norge også være vert for avslutningskonferansen. Mange har pekt på at dette er det viktigste IPY-arrangementet siden man vil stake ut den videre kursen her og legge grunnlaget for videre oppfølging.

Andre pilar: Helse og velferd
Medisin og helse er et stort og svært viktig felt i så vel internasjonal som norsk forskning. Utviklingen på dette området går stadig raskere internasjonalt og her må Norge følge med.

Det forskes for mer enn 3 milliarder kroner innen medisinsk forskning i Norge hvert år, og da er FoU-arbeid som utføres i industrien ikke tatt med.  Det offentlige bidrar med om lag 85 prosent av dette (resten er bidrag fra næringsliv, organisasjoner, fond og gaver).

Det er viktig for oss at helseforskningen angår alle, også de grupper i samfunnet som ikke så lett får sin stemme hørt. Forskning på levekårene til brukerne av pleie- og omsorgstjenestene har vært for lavt prioritert.

Siden vi er på Gjøvik vil jeg gjerne trekke frem de fem regionale sentrene for omsorgsforskning som regjeringen har etablert.
Sentrene skal bidra til å styrke praksisnær forskning og utvikling på omsorgsfeltet.

Vi har lite kunnskap om omsorgstjenesten sammenliknet med andre sektorer, både sett i forhold til dets størrelse, kompleksitet og nødvendighet.

Senter for omsorgsforskning på Gjøvik kom først, ble etablert høsten 2006 og skal ha et nasjonalt koordineringsansvar for sentrene. Senteret kan vise til gode resultater. Det har allerede bidratt til kompetanseheving i kommunene.

Senteret har også laget en plan for en mastergrad i aldringskunnskap som Høgskolen i Gjøvik nå søker om godkjenning for. Denne fagutviklingen skjer i samarbeid nordiske og andre europeiske universiteter, og vil bli den første utdanningen i sitt slag i Norge.

Tredje pilar: Forskning for verdiskaping
Det er gjennom vår evne til innovasjon og bruk av kunnskap at vi i Norge kan bidra og hevde oss internasjonalt. Ikke på lave kostnader eller lavt skattenivå.

På sikt må vi utvikle et enda mer kunnskapsbasert næringsliv i Norge. Derfor er det helt nødvendig å styrke den næringsrelevante forskningen og stimulere til at næringslivet øker sin innovasjonsaktivitet.

Det er også viktig å legge til rette for at nytt næringsliv kan vokse frem. Dette gjør vi gjennom aktivt å gi støtte til kommersialisering av forskningsresultater ved våre universiteter og høyskoler. Vi har også etablert et nytt investeringsfond på 2.2 mrd. kroner.

Senere i år legger vi frem en stortingsmelding om innovasjon. I den meldingen vil vi si noe om hvordan vi vil styrke vårt arbeid for å legge til rette for mer forskning i næringslivet. I meldingen vil vi også si noe om behovet for økt samspill og samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Sammen med Næringsdepartementet har vi allerede lansert en ordning for nærings-ph.d. Vi har store forhåpninger til at denne vil øke mobiliteten og kunnskapsspredningen mellom næringsliv og akademia. Det nye ved nærings-phd-ordningen er at den kan samle slike stipendiater og koordinere på tvers av ulike miljøer og programmer. Erfaringene med en tilsvarende ordning, ”ervervs-phd”-ordningen i Danmark, er meget gode.

Internasjonalt samarbeid
Det er gjort beregninger som viser at mer enn 99 prosent av verdiskapingen i Norge skriver seg fra kunnskap og teknologi som er utviklet i andre land. Nesten all forskning i verden foregår utenfor våre grenser, og vi må sette oss i stand til å kunne utnytte denne kunnskapen.  Forskningen er ikke det eneste området; bare tenk på hvordan vi bygget opp våre kunnskaper innen olje/gass og for eksempel havbrukssatsingen.  Går vi til idretten ser vi internasjonalt rekrutterte trenere både innen skøyter og hoppsporten. Hva blir det neste? Får Åge Hareide avløsning?

At andre land øker sine investeringer bør ikke være noen sovepute for oss. For å kunne forstå og ta i bruk andres kunnskap, er vi nødt til å ha egen kompetanse. Vi må vi ha et utdanningssystem som utdanner mennesker med relevant kompetanse, og vi må forske selv. Det hjelper oss lite at kunnskapen finnes hvis vi ikke vet hva vi skal gjøre med den.

Heldigvis ser vi tydelig at vi henger godt med. I Norge har de offentlige forskningsbevilgningene gjennomsnittelig økt med ca 4 prosent årlig i perioden 2000-2006. Vi er også en økende veksttakt de siste 7 årene når den forrige regjeringens innsats sammenlignes med de rødgrønnes!

Også når det gjelder hva som kommer ut av investeringene ser vi at det går riktig vei. For eksempel:
2007 var det første året at det ble gjennomført mer enn 1000 (1030) doktordisputaser. Norge hadde den største økningen i avlagte doktorgrader per innbygger av de nordiske landene.

Også i antall publiserte artikler per innbygger har Norge en kraftigere vekst enn våre nordiske naboer. Over halvparten av alle artikler som norske forskere publiserer i internasjonale tidsskrift er nå forfattet sammen med en utenlandsk forsker. I 1985 var det internasjonalt samforfatterskap i bare 23 prosent av artiklene.

Jeg er opptatt av at vi må legge til rette for gode strukturer for at norske forskere kan samarbeide med sine beste kolleger i utlandet. Norge er avhengig av godt samarbeid med andre land for å kunne henge med i kunnskapsfronten.

Internasjonalisering av forskning ikke noe nytt fenomen, men skjer raskere og sprer seg til stadig flere land og foregår i mer organiserte former.

Utviklingen drives av at nye land og regioner sterkere integreres i den globale økonomien Ikke minst av de multinasjonale selskapene som gjennom åpne innovasjonsprosesser knytter seg til de beste kunnskapsmiljøene over hele verden. Det kan selvsagt sies mye om dette, men det bevirker i allfall spredning.

Kunnskapsinvesteringene i verden akselererer og vi ser at nye aktører gjør seg gjeldende. Regjeringen har derfor også lagt stor vekt på bilateralt samarbeid med utvalgte land eks. USA, Japan, India, Latin Amerika og ikke minst Kina som er det landet med hurtigst voksende FoU-investeringer.

I  2006 brukte Kina 144 mrd. USD på FoU. Det er mer enn Japan og omtrent halvparten av hva som brukes i hele EU-området. Kina har ambisiøse mål og vil fortsette å øke sine investeringer i kunnskap og forskning. Vi arbeider med å få i stand en bilateral forskningsavtale med kineserne. På et OECD-kart fra 2002 som representerer forskningsbevilgningene synes Kina å kunne ha rundt 1/3 av innsatsen av Japan – i dag er bildet altså helt snudd. Kina bruker mer i forhold til en av de tradisjonelt sett sterkeste økonomiene i verden.

Hovedprioriteringen vår er det multilaterale samarbeidet gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for forskning. Dette bruker vi store ressurser på fordi vi tror at vår deltakelse er avgjørende for internasjonaliseringen og kvaliteten i norsk forskning. Selv om mange  av oss er EU-skeptikere i tråd med flertallsmeningen i folket – så er dette et område vi definitivt må delta på.

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er verdens største forskningssamarbeid og har med 7. rammeprogram (7RP) vokst seg enda større. Det totale budsjettet for det 7. RP er på 50,5 milliarder €, eller over 400 milliarder kroner. Vi deltar altså nå med rundt 1 mrd kroner i gjennomsnitt per år.

7RP omfatter de fleste FoU-områder, og gir også adgang til samarbeid med en rekke ikke-europeiske land.
 
Det er et betydelig sammenfall mellom norske forskningspolitiske prioriteringer og prioriteringene som ligger til grunn for EUs syvende rammeprogram.

Vi er attraktive samarbeidspartnere
På enkelte områder er vi en verdensledende nasjon – også kunnskapsmessig. Dette gjelder så vel miljøer på universiteter og høyskoler som i forskningsinstitutter og i næringslivet. Dette kan jeg gi mange eksempler på innen en rekke forskjellige fagfelt og sektorer.

En indikator på kvaliteten i norsk forskning er deltakelsen i EUs rammeprogrammer for forskning. Innvilgelsesprosenten for søknader med norsk deltakelse i det 6. rammeprogrammet lå langt over gjennomsnittet (rundt 27 for de med norsk deltakelse mot ca. 20). Dette viser enten at norske miljøer er veldig gode, eller at de er gode til å samarbeide med de beste, eller begge deler. Uansett så er det positivt. Vi har lykkes best innenfor områdene miljø, transport, samfunnsfaglige områder, matvarer og energi.

Det er viktig for kvaliteten i norsk forskning at vi fortsatt evner å hente ut midler fra EU-samarbeidet. Mitt departement har derfor nylig lagt frem en strategi for Norges samarbeid med EU om forskning og utvikling. som skal bidra til god norsk deltakelse i det 7. rammeprogrammet og godt kunnskaps- og innovasjonsutbytte av deltakelsen. Det å delta i det 7. rammeprogram blir like fullt en uttelling – vi får nå en skarpere konkurranse enn innen det 6.

I de senere årene har det blitt satset på tiltak for å fremme kvaliteten i forskningen. Det er for eksempel opprettet sentra for fremragende forskning (21), sentra for forskningsdrevet innovasjon (14) og Norwegian Centres of Expertise (NCE) (9). Disse gir attraktive rammebetingelser for våre beste miljøer. NCE på Raufoss er ett eksempel på et slikt miljø.  Denne regjeringen har stått som sentral strategi å ”spisse” satsingen på denne måten.

Disse tiltakene mener jeg har hatt en positiv effekt. Regjeringen ønsker å føre en politikk som kan bidra til at norske verdensledende miljøer holder seg i verdenstoppen og samtidig bidra til at nye miljøer kommer til. For å få til dette må vi derfor satse både i spiss og på å bygge kompetanse i bredden.

Vi må bygge på våre fortrinn
Vi har mange næringsmiljø som er tuftet på at vi har bygget på våre fortrinn og at vi har evnet å utvikle den beste kunnskapen. Nærliggende eksempler er den norske petroleumsnæringen og havbruksnæringen som er vokst frem i tett samspill mellom offentlige myndigheter og næringslivet. I disse næringene har næringslivet sammen  med offentlige utdanningsinstitusjoner og forskningsinstitutter frembrakt verdensledende kompetanse og teknologi. Denne etterspørres nå fra utlandet og har stor eksportverdi. Denne posisjonen er bygget opp fra et nærmest nullpunkt på relativt få år. Jeg vet litt om havbrukssatsingen for jeg har evaluert hele innsatsen i en tidligere fase. Produksjonskostnadene i norsk havbruk er lave pga systematisk kunnskapsoppbygging og forskning, det er altså ikke  snakk om kunstig lave priser for å stjele markedsandeler!

I denne regionen har dere også tradisjoner for å hevde dere internasjonalt. Mustad her på Gjøvik var etter det jeg har hørt Norges første multinasjonale bedrift med produksjon i en rekke land og markeds- og salgsnett over hele verden.

Universitetene og ikke minst høyskolene må være relevante samarbeidsaktører for samfunns- og næringslivet i sitt omland, og mitt inntrykk er at det lykkes Høyskolen i Gjøvik godt med. Jeg er glad for å se at høyskolen er en så sentral aktør i flere av satsingsområdene her i regionen

Informasjonssikkerhetsmiljøet er et godt eksempel på at man gjennom samarbeid mellom forsknings- og kompetansemiljøer og bedrifter har klart å bygge opp et kraftfullt miljø her på Gjøvik. Regjeringen har også støttet opp om dette og har bevilget en halv million kroner til kompetanse- og utviklingsprogrammet Security Valley for inneværende år.

Jeg har selvfølgelig merket meg at høyskolens søknad om en PhD-grad i Information Security har passert akkrediteringsorganet NOKUTs styre med en godkjenning. Det kan dere være stolte av, så får den videre behandlingen vise om det blir doktorgradsutdanning her på Gjøvik.

Jeg har tidligere nevnt NCE Raufoss. Industriklyngen på Raufoss er et levende bevis på at man gjennom å bygge på eksistere kompetanse om materialer og automatisering har klart å videreutvikle et industrimiljø som er internasjonalt konkurransedyktig.

Jeg er spesielt glad for å se det tette samarbeidet mellom høyskolen og industrimiljøet som eksisterer her. Jeg tror at den praksisnære masterutdanningen i samarbeid med industrien kan være et eksempel til etterfølgelse også for andre .

Gjennom min dialog med næringslivet hører jeg ofte at det fremste hinderet for innovasjon i bedriftene er mangel på kompetent arbeidskraft. Modellen her på Gjøvik bidrar til å holde liv i innovasjonskraften i regionen.

Utfordringer/muligheter
Men, det er også indikasjoner på at dere har innovasjonsutfordringer i regionen.
Skattefunn er en rettighetsbasert skattefradragsordning for alle bedrifter, innen alle bransjer, i hele landet. Forskningsrådet har nylig publisert årsmeldingen for ordningen for 2007. Skattefunn-tallene er interessante fordi de sier noe om FoU-intensitet i forskjellige regioner og bransjer, og noe om etterveksten i norsk næringsliv. Porteføljen av Skattefunnprosjekter er dominert av forholdsvis små bedrifter. Nesten halvparten av prosjektene gjennomføres av bedrifter med under 10 ansatte. Gjennom Skattefunn får bedriftene ofte sin første kontakt med virkemiddelapparat og med forskningsinstitusjoner. Det er dermed en viktig mobiliserende ordning.

Den fylkesvise fordelingen av antall prosjekter i Skattefunn viser at Hedmark og Oppland ligger blant de fire laveste fylkene målt i såvel

• totalt antall prosjekter
• antall prosjekter i forhold til innbyggertall 
• og antall prosjekter per 1000 foretak 

Det kan være mange grunner til at der er sånn, og næringsstrukturen er nok en.  Men, det kan likevel være grunn til å spørre seg om hva dette sier om utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv i regionen fremover. Er man fornøyd med dette?  Eller er det sånn at næringslivet her i regionen bør ta mål av seg til utnytte dette virkemiddelet bedre? Har man regionale fortrinn man kan utnytte enda bedre? Dette er åpenbart dere mer skikket enn meg til å svare på.

Jeg tror det ligger ytterligere muligheter til å hevde seg innenfor kunnskapsbaserte næringer i denne regionen. Dette også innenfor områder som ligger tett opptil de nasjonale satsingsområdene i forskningspolitikken.

Det gjenspeiles også i programmet for denne konferansen med fokuset på klima og miljø. Norge er rikt på fornybare energiressurser som vann, vind, sol og biomasse. Alle fagmiljø i landet er aktuelle! Dette er ressurser vi må ta i bruk i større grad hvis vi skal nå målene om utbygging av fornybar energi. Som dere kanskje er kjent med har regjeringen akkurat lagt frem en strategi for økt utbygging av bioenergi. Bioenergi vil jeg tro er et område hvor denne regionen bør gjøre seg gjeldende. 

Jeg er også glad for å se at det fokuseres på bioteknologi. I denne regionen finnes det mye kompetanse spesielt om avl og genetikk knyttet til husdyr. I Norge har vi bygget opp biobanker som er nærmest unike i verdenssammenheng. Disse kan vi utnytte bedre både til forskning og til kommersiell virksomhet.
 
Til slutt vil jeg gi honnør til arrangørene som gjennom å arrangere denne konferansen setter søkelyset på mulighetene for næringsliv og utvikling i regionen.  Vi trenger denne typen møteplasser. Her finnes det topp kompetanse, utdanningsinstitusjoner og et allerede godt funksjonerende næringsliv, en kombinasjon som jeg ikke kan skjønne kan føre til noe annet enn suksess for Innlandet!

Jeg takker så mye for oppmerksomheten!