Forskning på dagsorden

På seminaret ”Forskning på dagsorden” i forrige uke argumenterte jeg for at alle som er venner av forskningen må ta felles ansvar for å få forskningen høyere på den politiske agendaen. Jeg ba ingen om å ringe Jens Stoltenberg eller Kristin Halvorsen, og jeg ba ingen om å delta i regjeringens budsjettkamper. Det klarer jeg utmerket selv (leder i Dagbladet 24/8), og jeg har ikke noe ønske om å skyve det ansvaret over på noen andre slik Helge Hveem hevder i Dagbladet 23/8.  

Det er aktive forskere som best er i stand til å trekke fram eksemplene som demonstrerer hvor viktig forskning er for å møte globale utfordringer, for å videreutvikle velferdsstaten og for å legge grunnlaget for verdiskapingen. Eksempelvis ville Snøhvit-feltet aldri vært mulig uten forskning utført på SINTEF og NTNU på 80-tallet. Tilsvarende har kreftforskning bidratt til at sjansen for å overleve kreft i dag er nesten dobbelt så høy som for femti år siden.  

At investering i forskning og utdanning er den beste pengebruken for å få til en god samfunnsutvikling, reflekteres dessverre ikke i tilstrekkelig grad i den offentlige debatten. Jeg står hver dag på for å bedre forskningens kår, og i samarbeid skal vi kjempe for å gi kunnskapspolitikken den plass den fortjener.