Hva kan vi oppnå med regionale forskningsfond sett i et forskningspolitisk lys?

Politisk rådgiver Kyrre Lekves tale på høringskonferanse om regionale forskningsfond. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er arrangører.  14. januar 2008.

Kjære konferansedeltakere!

Velkommen til konferanse om regionale forskningsfond! For meg er det spesielt hyggelig å ønske velkommen, både fordi regionale forskningsfond er et nytt tiltak og kan bli et viktig ledd i regjeringens arbeid for å styrke forskning og regional utvikling, og fordi det er første gang jeg har gleden av å møte deltakere som representerer både fylkene og de sentrale forsknings- og forskningspolitiske miljøene.  

Den norske forskningsinfrastrukturen er i dag godt utbygd og dekker hele landet i form av universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter, bedrifter med egen forskningsaktivitet, næringsliv og helseforetak. Utbyggingen av universitets- og høyskolesektoren har sikret geografisk bredde i studietilbudet. Utbyggingen av UoH-sektoren og instituttsektoren har etablert større og mindre forskningsmiljøer over hele landet. Politikken skal stimulere til faglig spissing og konsentrasjon i de forskningsmiljøene som har høyest kvalitet. Utfordringen er å styrke samspillet mellom FoU-institusjoner, nærings- og samfunnsliv for å styrke verdiskaping og regional utvikling. Det er ennå slik at samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljøene har et forbedringspotensial, ikke minst når det gjelder å utnytte og kople summen av ressurser i FoU-institusjoner og regionalt næringsliv for å fremme regional utvikling og verdiskaping.     

Bakgrunn for regionale forskningsfond
Som utgangspunkt for diskusjonen i dag, vil jeg trekke fram noen av de mest sentrale momenter som Regjering og Storting har lagt til grunn for forslaget om å opprette regionale forskningsfond.  

Forskningsmeldingen fra 2005, St.meld. nr. 20 (2004-2005) "Vilje til forskning", varslet at forskningsprogrammer og prosjekter rettet mot regionale FoU-miljøer skal videreføres og styrkes. Meldingen framhevet videre at å styrke de regionale kompetansemiljøene og deres forgreininger ut over regionen, vil være god innovasjonspolitikk og bygge opp under målet om økt verdiskaping. over hele landet. Meldingen signaliserte at Forskningsrådets finansielle virkemidler rettet mot de statlige høyskolenes og de regionale instituttenes Forskningsvirksomhet skal utformes slik at de stimulerer til økt samarbeid mellom dem - og til regional utvikling.  

Forslagene hadde bred tverrpolitisk støtte. Da Stortinget behandlet meldingen, sluttet stortingsflertallet (alle partier unntatt Framskrittspartiet) seg til regjeringens forslag.  

Forskningsrådet fulgte opp meldingen ved å etablere programmet "Virkemidler for regional FoU og innovasjon" (VRI), som er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. Programmet skal stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter, og knytte tette bånd til andre nasjonale og internasjonale virkemidler. I lys av Forvaltningsreformen vil VRI være et viktig virkemiddel som forberedelse til regionenes økte ansvar for FoU fra 2010.   

St. meld. nr. 12 (2006-2007) "Regionale fortrinn – regional framtid"
Meldingen om forvaltningsreformen understreket at regjeringen ønsker en tettere kobling mellom næringslivet, høyskolene, regionale forskningsaktiviteter og regionen. for å legge til rette for næringsutvikling og innovasjon. For å styrke regional forskning og samspillet mellom næringsliv, høyskoler og regionen tar regjeringen sikte på å opprette en ny ordning med regionale forskningsfond. Meldingen understreket at forvaltning av fondene skal skje i forståelse mellom regionene og Norges forskningsråd slik at det oppnås god kobling og samvirke mellom nasjonale og regionale virkemidler. Regjeringen understreket at de regionale forskningsfondene skal supplere de nasjonale FoU-virkemidlene.  

Stortingsflertallet (regjeringspartiene og Venstre) sluttet seg til forslaget. Flertallet hadde merknader som satte noen føringer for formål med og styring av fondene. Jeg gjengir Stortingets merknader: 

"Flertallet viser til forslaget om å opprette regionale forskningsfond. Fondene kan bli en viktig finansieringskilde for regional forskning. Flertallet mener det skal være ett fond for hver region. Fondene må opprettes med virkning fra 1. januar 2010. Flertallet mener at dersom antall regioner framover blir tilsvarende dagens antall fylkeskommuner, kan det være aktuelt at enkelte av de regionale fondene dekker mer enn en region, på samme måte som det er lagt til grunn for de regionale innovasjonsselskapene. Flertallet mener at styret i de regionale forskningsfondene skal bestå av representanter oppnevnt av regionene og representanter oppnevnt av staten. Flertallet ber om at regionene gis flertallet i styret, samt styreleder. Flertallet legger vekt på at fondene inngår i den nasjonale forskningspolitikken og forankres i regionale og nasjonale strategier. Det forutsettes et forpliktende samarbeid med Norges Forskningsråd."  

Det regionale forskningsfondet kan disponeres både til regional grunnforskning og til næringsretta forskning. De regionale FoU-prioriteringene må styres av regionenes fortrinn og Stortingets tematiske satsinger. 

På grunnlag av behandling i regjering og Storting ble Forskningsrådet bedt om å vurdere formål med fondene og forvaltning og organisering av de regionale fondene.

Departementene mottok utredningen 3. desember i fjor. 
La meg understreke at regjeringen ikke har tatt stilling til de konkrete anbefalinger og forslag i utredningen. Men jeg vil gjerne si at Forskningsrådets utredning framstår som et godt arbeid utført innen en kort tidsfrist. Saken befinner seg nå i en åpen høringsfase, og min kollega statssekretær Nordås i KRD og jeg ser fram til å høre forsamlingens synspunkter på både forslagene til Forskningsrådet og på andre spørsmål knyttet til regionale forskningsfond. Dette er første, men ikke siste eller eneste høringsmulighet. Utredningen vil bli sendt på høring til berørte aktører med samme høringsfrist som forvaltningsreformens høring.  

Finansiering
Og for å si det med en gang: Jeg har registrert at Forskningsrådet anbefaler at årlig avkastning (det vil si samlet størrelse på de regionale fondene) bør være 300-400 mill. kroner, og at fondene skal finansieres med friske midler. Alle spørsmål som gjelder finansiering – blant annet størrelse og fordeling mellom regioner – vil være et budsjettspørsmål som vi fra politisk side selvsagt ikke kan gå inn på nå.    

Regjeringen har ambisiøse forskningspolitiske og regionalpolitiske målsettinger. De forskningspolitiske målsettingene omhandler blant annet at forskningen skal ha høy kvalitet – i bredde, i spiss og innenfor prioriterte satsingsområder. Og for kvalitet finnes bare en målestokk: den internasjonale. Det gjelder også for midler tildelt gjennom avkastningen fra regionale forskningsfond. 

Internasjonaliseringen av norsk forskning innebærer at norske forskere må delta i internasjonalt forskningssamarbeid. Å få innpass i de beste internasjonale forskningsnettverkene krever at forskere og forskningsmiljøer kan vise til gode resultater. Målet om høy kvalitet er dermed både en forutsetning for og et resultat av internasjonaliseringen av norsk forskning.   

Forskningsrådet har utredet formål med de regionale forskningsfondene og vurdert hvordan fondene kan samordnes med andre nasjonale og regionale virkemidler for regional utvikling. Avveiningen mellom hensyn til enkelhet og oversikt for brukerne på den ene siden og på den andre side samfunnets krav til effektiv utnyttelse av summen av ressurser som stilles til disposisjon, vil alltid være vanskelig. Det er derfor en utfordring å lage et system for forvaltning av fondene som best mulig imøtekommer kravene til enkelthet, samordningsgevinst og kvalitetssikring fra utlysing til tildeling av midler.  

Forskningsrådet har foreslått en innretning av de forskningsfondene som inkluderer en meny av finansieringsordninger fondene kan velge blant – for å fremme forskning i og for regionene. Repertoaret av finansieringsordninger spenner fra ren mobiliseringsstøtte til langsiktig kompetansebygging og mulighet til å innlemme regionale problemstillinger i nasjonale forskningsprogrammer. Til sammen utgjør en fleksibel modell som gir regionene et sett av virkemidler tilpasset regionale behov og prioriteringer og med forvaltningsordninger som avspeiler balansen mellom enkelthet og effektiv ressursutnyttelse. 

 Jeg ser fram til å høre diskusjonen og reaksjonene på forslaget.