Kompetanse i nordområdene

Statssekretær Jens Revolds tale under arrangementet Kompetanse i, for og om nordområdene i regi av Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, 14. januar 2008, Tromsø. 

Ærede forsamling, mine damer og herrer!

Det er jo en stor glede for meg å være ”hjemme” – men en statssekretær skal dekke hele landet. I så måte var forrige uke hektisk - det var møter i Bergen tirsdag  og Lillehammer og Gjøvik fredag. Samtidig hadde vi omfattende byggsaker i Bergen og Trondheim på kartet – og som kjent foreslår nå regjeringen  flytting av veterinærinstitusjonene til Ås. Mye dreier seg om forhold i Sør-Norge – det er derfor overmåte viktig at den nordlige landsdel er på banen og prøver å delta i den nasjonale debatten!

• Regjeringen fastslår i Soria Moria-erklæringen at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Dette ble nok en gang understreket av utenriksminister Jonas Gahr Støre sist uke, da han besøkte Murmansk i anledning 15 års-markeringen av Barentssamarbeidet. Jeg kan bare slutte meg til Støre når han sier at for regjeringen har nordområdene fra første dag stått øverst på dagsorden. Jeg er derfor glad for at Fylkesmennene har tatt initiativet til denne konferansen om kompetanse.  

• Nordområdene og samarbeid med Russland har også fått økt prioritet i Kunnskapsdepartementet de seinere årene.

Dessverre har kontakten på politisk nivå innen utdanning og forskning med Russland lenge ikke vært så nær som vi har kunnet ønske, og det var derfor et gjennomslag da kunnskapsminister Djupedal sist oktober var på offisielt besøk i Moskva. Tro det eller ei, men da var det faktisk nærmere 30 år siden en norsk utdanningsminister sist offisielt besøkte Russland!

Vi arbeider nå med en konkret oppfølging av dette besøket, og vi håper dette er starten på et nærmere samarbeid også på sentralt myndighetsnivå. I så måte har vi mye å lære av dere som arbeider med utdanning og forskning her i nord; her er det nære og gode bånd over grensene.  

Nordområdestrategien, som ble fremlagt 1. desember 2006, er retningsgivende for regjeringens arbeid. Strategien viderefører hovedlinjene i norsk nordområdepolitikk. Dette sikrer gjenkjennelighet, forutsigbarhet og langsiktighet. Strategien legger også vekt på økt aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene for å ivareta norske interesser knyttet til

• regional stabilitet og internasjonalt samarbeid,
• bærekraftig ressursutnyttelse og verdiskaping,
• beskyttelse av naturmiljøet, og
• fremme av energiforsyningssikkerhet
• og her altså
• kunnskapsproduksjon og kompetansebygging.

For å utnytte mulighetene og møte utfordringene i nord kreves spesielt dette siste.  Styrket norsk forskningsinnsats gir positive effekter innen miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskaping. Derfor er kunnskap selve navet i nordområdestrategien.  

Vi har behov for mer kunnskap og kompetanse for fullt ut å kunne gripe de muligheter og møte de utfordringer vi står overfor i nord. Nordområdestrategien understreker at kunnskapssatsingen må være bred og langsiktig, men regjeringen har pekt på noen områder som vil være særlig viktige i utviklingen av nordområdene. Blant de konkrete temaene som forslås styrket er:

• kunnskapsgrunnlaget for en økosystembasert forvaltning av havområdene 
• klima- og polarforskning
• marin forskning
• petroleumsforskning
• samfunnsvitenskaplig, juridisk og humanistisk forskning om nordområdene
• folkehelsevitenskap og kunnskap om miljøgifters betydning for helse  

Svært bredt med andre ord!

Den første store satsingen gjelder nordområdestrategien der vi hadde en budsjettmessig økning for 2007 på 274 mk og for 2008 får vi 197 mk –etter to år til sammen 471 mk over det nivået vi hadde i 2006.

Det er viktig å merke seg at vi trenger forskning i og for nordområdene. Vi trenger forskning i nord blant annet for å få til et godt samspill og utveksling av kunnskap mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv. Vi kan imidlertid heller ikke utelukke kunnskap og kompetanse av relevans for nordområdene, som utvikles utenfor regionen. 

Det er viktig at vi har gode forskningsmiljøer her i Nord-Norge, som besitter kunnskap som er relevant for utviklingen av samfunns- og næringslivet i landsdelen. Derfor legger vi vekt på at næringslivsinnretningen i det nordnorske utdannings- og forskningssystemet må styrkes. Norges forskningsråd må sammen med institusjonene selv og resten av virkemiddelapparatet bidra til denne utviklingen.

Forskningsrådet har lagt ned et viktig arbeid for å realisere regjeringens nordområdesatsing på kunnskapsfeltet gjennom å utforme en egen forskningsstrategi for nordområdene, forskning.nord . Strategien er resultatet av en bred prosess hvor både forvaltning, næringsliv, organisasjoner og forskningsmiljøer har kommet med innspill. I 2007 er innsatsen gjennom Forskningsrådet på om lag 510  mill. kroner. Disse midlene er bevilget av en rekke ulike departementer, største bidragsyter er Olje og energidepartementet, deretter Fiskeri og kystdepartementet, Miløverndepartementet og så NHD og mitt departement.  

Forskningsrådets strategi legger opp til en bred og kraftfull satsing på forskning både i og for nord. Kunnskaps- og kompetansemiljøer i nord skal utnyttes og styrkes, samtidig som miljøer over hele landet skal mobiliseres til innsats innenfor nordområderelevante problemstillinger.  

Forskerrekruttering er et nøkkelord for å øke kunnskap og kompetansen i nordområdene. Flere stipendiatstillinger og bedre forskningsvilkår er virkemiddel for å øke forskningskapasiteten og kvalitetene i forskningen. Regjeringen har derfor opprettet 350 nye stipendiatstillinger i 2008. 36 av stillingene er fordelt til Universitetet i Tromsø og til høgskoler i nord, for på denne måten å styrke forskningen og rekrutteringen i nordområdene.  

Målet er selvsagt å øke forskningsinnsatsen i Norge. Økt forskningsinnsats medfører behov for flere forskere, og da må vi først utdanne dem. Institusjonene har fått tildelt mange stipendiatstillinger i 2008, og jeg forventer at nordområdesatsingen blir blant prioriteringene når stillingene utlyses. 2/3 av stillingene som ble fordelt til universitetene, skulle gå til matematisk, naturvitenskapelige og teknologiske fag (MNT).  

Stillinger som er fordelt til høgskolesektoren skal særlig styrke regional utvikling og støtte opp mot praksisrettet FoU i profesjonsutdanningene. Dette vil være med å støtte opp om nordområdesatsingen, fordi realfag er særlig relevant inn mot denne. Det samme gjelder også for regional utvikling. 

Barents 2020 representerer et nytt norsk virkemiddel i nordområdepolitikken, med sin vektlegging av kunnskap i og for nordområdene og internasjonalt samarbeid. For 2007 ble det bevilget 20 mill kroner til Barents 2020 over Utenriksdepartementets budsjett.  

Innenfor rammene av Barents 2020 er det etablert en ordning med Nordområdestipendier for studier ved læresteder i nord. I første omgang vil det bli avsatt 3 millioner kroner årlig i perioden 2007-2009.  Totalt snakker vi om rundt 50 stipend. Dette er et program for studenter fra Russland, Canada og USA, som tilbys stipend i inntil ett år for å studere nordområderelaterte emner ved våre 8 høyere læresteder i nord, inkludert UNIS. Halvparten av stipendmidlene er øremerket for russiske studenter.  

Den andre store satsingen er Det internasjonale polaråret (IPY), med klar betydning for nordområdene. Regjeringen har besluttet å bevilge om lag 320 mill. kroner over 4 år til dette formålet. Det internasjonale polaråret er en massiv internasjonal forskningsinnsats som strekker seg over to år fra mars 2007 til mars 2009. Under Polaråret vil det gjennomføres store forsknings- og kartleggingsprosjekter, som ikke kan realiseres av et enkelt land alene. Polaråret vil frembringe kunnskap som kan danne grunnlag for forskning i tiår fremover, og vil bl.a. bidra til bedre forståelse av klimasystemet og av klima- og miljøendringer. Samtidig er Polaråret en sentral arena for utstrakt internasjonalt samarbeid for norske forskningsmiljøer.  

Norge utgjør en av de største bidragsyterne til Polaråret, både med forskningsmidler og med en betydelig logistikkstøtte. Dette gjelder spesielt på Svalbard i form av forskningsplattformene i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og ved den utvidede kapasiteten ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).  

Klima og miljø i arktiske områder
I disse tider kan jeg ikke unnlate å vie litt ekstra oppmerksomhet omkring klima og miljø i arktiske områder. Klimaforskning i polarområdene gir oss viktig informasjon om utviklingen i miljø- og klimaendringer. Her har Norge et særlig ansvar som polarnasjon. Det er antatt at de største og første effektene av en global oppvarming vil komme i Arktis. En av utfordringene i årene fremover blir derfor å kunne forutsi effekten av klimaendringene i våre deler av Arktis. Regjeringen vil derfor styrke utviklingen av kunnskap om klimaendringer og hvilke utfordringer dette representerer i nordområdene.  

Arktisk råds klimarapport (ACIA) dokumenterer en alarmerende endring i det arktiske klimaet med en temperaturøkning som er dobbelt så rask som i andre deler av verden. Regjeringen vil gjennom det norske formannskap i Arktisk råd prioritere nær dialog med landene i rådet om klimaspørsmål og arbeide aktivt for å følge opp ACIA-rapporten. Fra norsk side vil vi bidra med en egen utredning om konsekvensene for miljøet og naturressursene i nord av menneskeskapte klimaendringer (NorACIA). Denne utredningen skal sluttføres i løpet av 2009.  

Jeg er glad for å kunne si at utgangspunktet for høyere utdanning i nord er godt. Et velutbygd utdanningssystem er viktig for en videre positiv utvikling av nordområdene. Spesielt spiller de høyere utdanningsinstitusjonene en betydelig rolle. Her i nord tilbyr lærestedene et variert utdanningstilbud. Med unntak av bl.a. utdanningene innen marin sektor og økonomifagene, er imidlertid en stor del av denne utdanningskapasiteten innrettet for å utdanne kandidater innenfor det offentlige systemet.  

Å utvikle mer nærings- og teknologirettede utdanninger er viktig for å øke omfanget av privat næringsutvikling. Slike miljøer finner vi i dag ved Universitetet i Tromsø (marine fag), Høgskolen i Narvik (teknologi) og Høgskolen i Bodø (bedriftsøkonomi). Høgskolen her i Tromsø har også sitt tilbud i bedriftsøkonomi. Vi ser behov for å bygge ut omfanget av slike utdanninger i nord, og vil stimulere til dette. De høyere utdanningsinstitusjonene har også selv et ansvar for å posisjonere seg og gjøre seg relevante i forhold til eksisterende næringsliv og til å bidra til innovasjon og utvikling av nytt næringsliv.

• Institusjonene må i større grad utnytte de relevante ordningene i Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og i SIVA for å få økt fokus på næringsutvikling. 

Det er viktig at man ikke sprer kompetansemiljøene for mye. På de fleste fagområder må vi derfor bygge på kompetansemiljøene vi har. Derfor ser vi meget positivt på det samarbeidet som nå er i ferd med å utvikles mellom flere universitet og høgskoler knyttet til Snøhvit-utbyggingen. Dette er også et eksempel på hvordan læresteder, forskningsmiljøer og næringsliv kan trekke sammen for å utvikle utdanningstilbud som det lokale næringslivet etterspør.  

Planene om EnergiCampus Nord er et annet godt eksempel på kreativ tenking på dette området. Det er fagmiljø ved seks universiteter og høgskoler (Universitetene i Tromsø, NTNU og Stavanger, høgskolene i Narvik, Finnmark og Tromsø), som sammen med Statoil, Finnmark fylkeskommune og Hammerfest kommune, skal etablere EnergiCampus Nord høsten 2008.  

EnergiCampus Nord skal gi energirelatert, skreddersydd høgre utdanning og etter- og videreutdanning, hvor de samarbeidende institusjonene hver for seg tar ansvar for «sine» fag på linje med ordinære studietilbud. Målet er at utdanningen skal bli ledende innen energiteknologi tilpasset arktiske forhold, og man ser for seg rekruttering av studenter fra hele det arktiske området. Forsknings- og høyere utdanningsministeren har tildelt 3 mill. kroner i 2008 til dette formålet.   

Stjernø-utvalget
Tilgjengelighet til utdanning er et gode. Samtidig må størrelse, spredning og kvalitet veies opp mot hverandre. Universitets- og høyskolestrukturen har stor sett ligget fast siden høyskolereformen i 1994. Siden da har det skjedd store endringer i samfunnet. Det er derfor viktigere enn noen gang at Norge har universiteter og høyskoler som er bevisst sin rolle og kan møte samfunnets behov for høyere utdanning og forskning. Dette er bakgrunnen for oppnevningen av Stjernø-utvalget som skal vurdere utviklingen og tiltak innenfor høyere utdanning i et 10-20-års perspektiv.  

Utfallet av utvalgets arbeid vil bli en NOU, som overleveres forsknings- og høyereutdanningsminister Tora Aasland 22. januar på en stor kontaktkonferanse mellom lederne på universitetene og høyskolene og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Jeg kan forsikre dere om, dersom dere skulle være i tvil, at vi i politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet vil vurdere nøye hvordan vi skal følge opp de råd som utvalget gir oss.  Det er en utredning – ikke noe vedtak eller forslag fra regjeringen. Jeg kan jo ta med her at jeg registrerer vedtaket om samarbeide mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet og de videre tankene en del har om et universitet i Nord-Norge. Alt dette er spennende og banebrytende ideer, men vil bli tatt standpunkt til i tur og orden. Det er klart at det også finnes motforestillinger.  

For å styrke kompetansenivået lengst i nord er det etablert en ordning med ettergivelse av lån fra Statens lånekasse for utdanning til personer som er bosatt og utøver et yrke i Finnmark og noen kommuner i Nord-Troms. I St. meld. nr 8 (2003-2004) fra Kommunal- og regionaldepartementet er ordningen angitt som en av de personrettede tiltak som har god effekt på rekrutteringen av unge og til å øke tilgangen på arbeidskraft med høyere utdanning i tiltakssonen.  

En god utnytting av ressursene i nordområdene forutsetter samarbeid over grensene. Ikke minst er samarbeid med Russland viktig i denne sammenhengen. Kvoteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning omfatter 1100 plasser per år, hvorav 300 fra Vest-Balkan og land i Øst-Europa og Sentral Asia, heri inkludert Russland. En stor andel av sistnevnte kvoteplasser benyttes til studenter fra Russland, og mange av dem studerer i Nord-Norge.   

Dessverre er det langt færre norske studenter i Russland enn russiske studenter i Norge. I sist tilgjengelige statistikk (for 2006-2007) er det oppgitt 8 norske gradsstudenter og 112 norske delstudenter i Russland. Vi kjenner ikke den konkrete årsaken til at det er så få som velger Russland, men språket kan kanskje oppleves som en barriere for mange.  Departementet ønsker at flere norske studenter skal lære seg russisk, og studere i Russland for kortere eller lengre tid. Russland har spisskompetanse på en rekke områder av interesse for oss, ikke minst innen realfag og naturvitenskap.  

Internasjonalt samarbeid
er helt sentralt for nordområdesatsningen. Som ledd i dette har regjeringen videreført Samarbeidsprogrammet med Russland innen forskning og høyere utdanning. Jeg konstaterer med entusiasme at flere av lærestedene i nord er aktive innenfor dette samarbeidet, bl.a. Høyskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø og Universitetsstudiene på Svalbard er inne med prosjekter innenfor henholdsvis økonomi, samfunnskunnskap og miljø.  

Som oppfølging av kunnskapsministerens reise til Moskva høsten 2007 skal det igangsettes et arbeid for å vurdere en felles avtale med det russiske utdannings- og forskningsdepartementet. Vi vil prioritere områder hvor vi har felles interesser og gode forutsetninger for samarbeid som fremmer kvalitet, og blir fruktbart for begge parter. Fiskeri, energi, polarforskning, meteorologi, sjøsikkerhet, oljevernberedskap, miljø og klima er eksempler på slike områder. Her er det allerede er etablert samarbeid, og vi har dermed et godt grunnlag å bygge videre på. 

I tillegg til Russland er andre relevante samarbeidspartnere i nordområdene andre nordiske land og Nordisk ministerråd, EU-landene og Nord-Amerika. Norge leder dessuten en arbeidsgruppe som skal styrke utdannings- og forskningssamarbeidet mellom de 8 arktiske landene. Det er også ønskelig å etablere tettere samarbeid med land som India og Kina.  

Arktisk Universitet er et nettverk av høyere læresteder fra de 8 arktiske landene rundt Nordpolen. I 2007 ble Arktisk Universitet tildelt ekstra midler for å videreutvikle mobilitetsaktiviteter, tematisk nettverk og felles utdanningsprogrammer på Master-nivå. 

Vi har lagt til rette for at aktivitetene for å øke samarbeidet mellom kunnskapsinstitusjoner i det sirkumpolære nord skal styrkes, bl.a. skal lærerutveksling og tematiske nettverk spille en sterkere rolle. Vi vil også bidra til å etablere samarbeid på mastergradsnivå. Derfor har vi økt vår tildeling til Arktisk universitet med kr. 500 000 både i 2007 og 2008.

Stortingsmeldinger
Som en avslutning på denne bolken har jeg lyst å nevne at det nå kommer en serie med stortingsmeldinger som adresserer viktige spørsmål også for nordområdene. Vi vil få en melding om forskerrekruttering, en om lærerutdanning, en om universitetsmuseene i 2008 og en melding i kjølvannet av Stjernøutvalget i 2009. Svært aktuelt blir en melding om internasjonalisering  av høyere utdanning og forskning der statsråden har bedt om at jeg leder det praktiske arbeidet. Denne meldinga skal også foreligge i 2008. Nordområdene får her en selvsagt plass! 

Skolens rolle 
Vår regjering har tydeliggjort at kunnskap er fag og ferdigheter, men også sosial og kulturell kompetanse. Vi legger et bredt kunnskapssyn til grunn for vårt arbeid framover, fordi vi tror at kunnskap og kompetanse er et resultat av erfaring og læring både i og utenfor skolen.   

For ikke så veldig mange år siden var det slik at de som ikke lykkes i skolen, fant seg alternativer i arbeidslivet. Slike muligheter blir det færre og færre av i arbeidslivet, også i nordområdene. Det moderne arbeidslivet krever utdanning, og det å lykkes i videregående opplæring er i stor grad en forutsetning for å få videre utdanning eller jobb. Ikke minst med tanke på de kompetansebehovene som utviklingen innenfor nordområdene skaper, er det uhyre viktig at flest mulig fullfører videregående opplæring.  

Vi trenger å rekruttere fagfolk fra hele nordområdet til høyere utdanning eller faglige jobber. Derfor står vi overfor en særlig utfordring, med tanke på det frafallet vi har i videregående opplæring i Norge, og særlig i Nord-Norge. 

Situasjonen er nå slik at over 40 % av dem som begynner på en yrkesfaglig utdanning, ikke fullfører denne. Frafallet innenfor videregående opplæring i Nord-Norge, og spesielt i Finmark, er større enn i resten av landet.  

Senter for økonomisk forskning ved NTNU har analysert frafall i videregående opplæring mer inngående. Noen hovedkonklusjoner:

• Nord-Norge skiller seg ut også når det kontrolleres for karakternivå og sosioøkonomisk bakgrunn. Elever i Nordland, Troms og Finmark har henholdsvis 9.4, 7.0 og 12.4 prosentpoeng høyere tilbøyelighet til å avvike fra normert progresjon enn referansefylket Østfold.  
• Det er også heterogenitet mellom elevgrupper i fylkeseffekten. Det større avviket fra normal progresjon i Nord-Norge i forhold til resten av landet gjelder spesielt for elever med karakternivå under gjennomsnittet, med foreldre med lav utdanning, og elever på yrkesfaglige studieretninger. 

Når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring ser vi at Nordland har like store problemer som Finmark. Under halvparten av elevene gjennomfører i løpet av fem år. Frafallsproblemene i nord særlig gjelder særlig yrkesfagene. Det ser ut for at disse i svært liten grad kan tilskrives at elevene i de nordligste fylkene for eksempel skulle ha en mindre gunstig hjemmebakgrunn enn elever i andre deler av landet.  

Er det særskilte problemer i utdanningssektoren i nordområdene som nødvendiggjør en spesiell innsats? Vi mangler i dag kunnskap om årsaker til og virkninger av frafall og svake skoleprestasjoner i Nord-Norge. I st.meld. 16 ”…og ingen sto igjen” varsler departementet at man skal sette i gang forskning for å avdekke årsakene til det høye frafallet på yrkesfagene i Nord-Norge.

Det er imidlertid ikke sikkert at svakheter i det norske utdanningssystemet og deres årsaker og virkninger er så særnorske som en i utgangspunktet kan tro. For eksempel kan det tenkes at samene, som oppholder seg i flere land, opplever samme type vansker uavhengig av hvor de oppholder seg. Årsakene i et slikt tilfelle kan være knyttet til språk eller andre kulturelle faktorer. Problemer kan også være knyttet til geografiske og klimatiske faktorer, eller til særskilte bosettings- og næringsmønstre som en finner i flere av landene i Arktis.  

Stilt overfor samme type problemer og kausalitet i ulike land, øker mulighetene for at en vil kunne dele ulike nasjonale erfaringer når det gjelder problemløsende tiltak. Gjennom et samarbeid med de øvrige land i Arktis om studier av like fenomener vil en kunne fremme gjensidig læring og styrke mulighetene for å finne funksjonelle løsninger på identifiserte problemer. Så vidt vi kjenner til, finnes i dag ingen komparative studier fra Arktis på utdanningsfeltet. 

En stor utfordring for oss er å kartlegge de faktorene som resulterer i at elever ikke fullfører, og finne ut hvordan skolen kan bidra til at flere lykkes. Og heldigvis er det mye vi kan gjøre for å bedre resultatene. For å nevne noe:  

• Vi trenger  læreplasser, både i privat og offentlig sektor. Det er oppløftende at tallet på dem som får læreplass, er stigende.
• Vi trenger en styrket rådgivingstjeneste, ved at en som hovedregel får en delt rådgivningstjeneste med vekt på både den sosialpedagogiske delen og utdannings- og yrkesveiledning. Vi vil også stille større krav til kompetanse.
• Vi trenger lærere som er dyktige fagfolk. Som er godt skodd faglig og metodisk, som er i stand til å formidle, forklare, veilede, stille krav, men også forstå.
• Vi trenger skoleledere som er beslutningsdyktige og handlingsorienterte. Som har klare mål for skolens arbeid og er i stand til å kommunisere disse til både lærere og elever. Dette bidrar til å skape læringskulturer preget av fellesskap og gjensidig høye forventninger.

Ikke minst trenger vi å se ut over våre egne grenser. I den forbindelse vil jeg særlig nevne det skolesamarbeidet som er etablert med Nordvest-Russland, og som dekker et bredt felt. Jeg tenker her på lærer- og elevutveksling, kultursamarbeid og faglig og pedagogisk samarbeid. Her ligger mange muligheter. 

En presentasjon av kompetanse i og for nordområdene ville ikke være fullstendig uten å vektlegge urfolksdimensjonen.  

Styrking av samisk opplæring og opplæring om samiske forhold i og utenfor det samiske forvaltningsområde er en konkretisering av regjeringens nordområdestrategi. Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene blant annet gjennom kunnskapsbygging.  

I Kunnskapsløftet vektlegges samisk innhold både i læreplanenes formål og kompetansemål. Alle norske elever skal lære om samiske emner. Dette er også forankret i opplæringslovens § 6-4 som sier at det skal gis opplæring om den samiske folkegruppen og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppen i tilknyting til de ulike fagområdene. I Kunnskapsløftet er samiske emner inkludert i de fleste fag og omfatter emner om samiske samfunnsforhold, språk og kultur og tradisjonskunnskap, som blant annet omhandler samenes kunnskap om tilpasning til klimaforhold og om naturen.  

Opplæring i det samiske innholdet  stiller nye krav til og er forpliktende for ulike nivåer i skole og utdanning, fra grunnopplæringen til lærerutdanningen. Kunnskapsdepartementet tok derfor initiativ til at det ble utviklet en egen veileder for lærere og andre interesserte om det samiske innholdet i Kunnskapsløftet. Veilederen Gánvos, som betyr ”funn” på lulesamisk, er sendt ut til alle landets skoler. I tillegg finnes det en nettbasert versjon av denne veilederen som vil bli oppdatert med nytt samisk innhold.  

Med innføringen av Kunnskapsløftet var det også første gang det ble utviklet et eget parallelt læreplanverk på samisk, kalt Kunnskapsløftet – Samisk. De parallelle likeverdige læreplaner for Kunnskapsløftet – Samisk er tilpasset samiske forhold med mer vekt på samisk innhold. I tillegg er det utviklet egne læreplaner for særskilte samiske fag, som samisk som første og andre språk og duodji. Kunnskapsløftet – Samisk skal bidra til kunnskapsbygging blant samer og til å styrke deres identitetsutvikling.  

Innen høyere utdanning vil regjeringen bidra til kapasitetsoppbygging ved samiske institusjoner. Kunnskapsdepartementet har i 2007 tildelt midler til å planlegge og bygge et vitenskapsbygg ved Samisk høyskole. Det forventes at dette felles vitenskapsbygget vil føre til tettere samarbeid mellom flere samiske institusjoner i Kautokeino. Her vil Samisk Høgskole og Nordisk samisk institutt samlokaliseres med bl.a. Sametingets avdeling for opplæring, språk og kultur, Samisk arkiv og Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Bygget forventes ferdigstilt i 2009.  

Regjeringen vil i april i år legge frem en Stortingsmelding om samepolitikken. Utdanning og opplæring vil være sentrale temaer som blir tatt opp i denne meldingen, som også har tiltak relatert til regjeringens nordområdestrategi.   

Kjære venner,

For 12-13 år siden hadde jeg redaktøransvaret for en rapport ved Roald Amundsens senter for arktisk forskning ved UiTø som het ”Kompetanseoppbygging i Barentsregionen”. Jeg tror vi fikk inn mange 100 forslag. Noen har blitt realisert, selv om vi ikke var fornøyde med den oppslutningen satsingen fikk. 

Alle vet vi at er det noe som kjennetegner landsdelens befolkning, så er det humor og optimisme,  – og la meg legge til kreativitet! Dette er et godt grunnlag for å utnytte de store mulighetene som finnes i nordområdene, og takle utfordringene som må overvinnes. Jeg er sikker på at dere deler pågangsmotet uttrykt av Arthur Arntzens Oluf når han sier ”Æ gjer meg ikkje!”

Alt tyder på at nå får vi en ny giv! Selv skal jeg ha et spesielt ansvar i Kunnskapsdepartementet for dette arbeidet – jeg hadde for eksempel et møte med statssekretær Walaas i U D i forrige uke angående nordområdesatsingen.

La oss ønske hverandre lykke til videre i arbeidet med å gjøre nordområdene til en region kjennetegnet av kunnskap og kompetanse, la oss gjøre nordområdene til eventyrlandet i nord! 

Takk for oppmerksomheten!