Med nettverk skal landet bygge

Statssekretær Jens Revolds tale til den årlig konferanse i regi av Studiesenteret.no  - ”Med nettverk skal landet bygges”, 18. september 2008 på Ullevål Stadion i Oslo.

Takk for invitasjonen til å komme hit på deres årlige konferanse!

Utdanning for alle er et sentralt utdanningspolitisk mål i Norge. De siste tiårene har vi opplevd en overgang fra eliteuniversitet til masseuniversitet. Hver tredje i alderen 25 til 64 år har utdanning på universitets- og høyskolenivå. Voksne som for en tid tilbake bare kunne drømme om høyere utdanning, har nå mulighet for dette. Undersøkelser (NIBR- Norsk institutt for by- og regionforskning) viser at utbyggingen av høyere utdanning og forskning i Norge har vært et av de mest vellykkede tiltakene sett i et regionalt perspektiv.  Universitet i Tromsø er i så måte et veldig godt eksempel, på linje med alle regionale høyskolen vi har.  

Fleksible utdanningstilbud, som fjernundervisning og desentralisert undervisning, gir tilbud til  grupper av mennesker som ellers ikke ville hatt mulighet til å utdanne seg. Fleksible utdanningstilbud hadde tidligere et marginalt fokus ved de høyere utdanningsinstitusjonene, men er i dag særdeles viktig i utdanningspolitikken.  

Jeg vil trekke opp noen aspekter ved én type fleksibel utdanning, nemlig desentralisert utdanning. Så vil jeg si noe om Regjeringens satsning på dette som en del av kunnskapspolitikken. Det er et mål for regjeringen at høyere utdanning skal nå ut til så mange som mulig, og at iallfall deltilbud skal kunne finnes over hele landet. Det er med andre ord ingen tvil om målet, det kan være mer spørsmål om hvordan. 

Definisjonen jeg legger til grunn av desentralisert utdanning er ”utdanning gitt, eller på oppdrag av, en institusjon utenfor lærestedets hovedsete for den aktuelle utdanningen”.  

Antall registrerte studenter (Kilde: DBH)	2006	2007	2008
Private høyskoler	195	168	213
Statlige høyskoler	4 292	7 156	7 177
Universiteter	314	631	692
Totalt	4 801	7 955	8 082

 

 

 

 

 

Det skal være mulig for alle som er kvalifiserte og som ønsker det, å ta høyere utdanning. Et av virkemidlene for å øke kompetansen i regionene er desentralisert og fleksibel utdanning (St.meld. nr. 16 (2006-2007)). Dessuten er det viktig for distriktene at det satses på desentralisert utdanning. Studiested kan bidra på en avgjørende måte til utvikling av arbeids- og næringsliv i regionen. Samarbeid med regionalt samfunns- og arbeidsliv er lovfestet som en av universitetenes og høyskolenes oppgaver. Universitetene og høyskolene skal møte behovene i samfunnet. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal, i samarbeid med lokale aktører som næringsliv, kommuner og fylkeskommuner, vurdere hvilket behov den enkelte region har. Det ser ut til at institusjonene er flinke til å følge opp dette. Det viser det store antallet desentraliserte studietilbud, og ikke minst det store antallet studenter som benytter seg av dette.  

Nesten alle de statlige høyskolene og de fleste universitetene og noen private høyskoler tilbyr desentralisert utdanning. De siste årene har det vært en solid økning i antall studenter som benytter seg av desentraliserte studietilbud. Våren 2008 var totalt 8 082 studenter registrert med desentralisert undervisning ved universitetene, samt de statlige og private høyskolene. Dette utgjør 4,6 pst. av totalt antall studenter registrert ved institusjonene i 2008. (Den markante økningen i antall desentraliserte studenter fra 2006 til 2007 henger blant annet sammen med etter- og videreutdanningen av lærere i forbindelse med Kunnskapsløftet. Dette viser at institusjonene har kapasitet til å følge opp etterspørselen).  

Det er et bredt spekter av utdanninger eller deler av utdanninger som i dag tilbys desentralisert. Antallet er i overkant av 20 utdanninger (DBH).  Eksempler på utdanninger som tilbys desentralisert, er mange (tall i parantes er antall studenter i 2008):  

•Lærerutdanninger (430)

•Barnevernspedagogikk (135)

•Helsefag (531)

•Historisk-filosofiske fag (245)

•Journalist-fotoutdanning (11)

•Maritim utdanning (18)

•Matematisk-naturvitenskapelige fag (275)

•Pedagogiske fag (1 346)

•PPU (70)

•Reseptarutdanning (35)

•Samfunnsvitenskap (2 234)

•Sosionomutdanning (142)

•Sykepleierutdanning (360)

•Vernepleierutdanning (421)

•Økonomisk-administrativ utdanning (36)

•+ noen flere

I tillegg til dette kommer en hel serie med kurs.

Det er mange aktører i markedet for desentraliserte studieopplegg. Markedet for desentraliserte utdanningstilbud fremstår som stort og lite oversiktelig og med mange aktører både på tilbudssiden og etterspørselssiden. Av tilbydere vil jeg her trekke frem universiteter og høyskoler, studiesentre og kommunene. Alle disse aktørene spiller en vesentlig rolle i desentraliseringen av norsk høyere utdanning.  

Dagens universitets- og høyskolestruktur er i seg selv forholdsvis desentralisert ettersom en rekke institusjoner tilbyr studieprogram på desentraliserte studiesteder. Disse studiestedene er en viktig del av utdanningstilbudet i distriktene. For mange statlige høyskoler utgjør slike desentraliserte studiesteder et rekrutteringspotensiale av stor betydning. Institusjonene har således en klar egeninteresse i å tilby desentralisert og fleksibel utdanning.  

I noen tilfeller organiserer uh-institusjonene selv det praktiske opplegget. I andre tilfeller overtas hele eller deler av det praktiske av eksterne aktører. Institusjonene kan selv velge å samarbeide med lokale studiesentre eller lignende ved gjennomføringen av tilbudet. Institusjonene har ansvaret for faglig kvalitet, undervisning og eksamen. 

Det finnes 40-50 studiesentre spredt i landet. De fleste av disse er med i nettverket Studiesenteret.no. Studiesentrene er ofte eid av kommuner og tilbyr studier med ulike høyere utdanningsinstitusjoner som innholdsleverandører. Et studiesenter kan også eies av universitetet eller høyskolen selv, alene eller sammen med andre. Ved slike sentre kan studietilbudet tilpasses behovet til enhver tid, og ulike innholdsleverandører kan trekkes inn, slik at tilbudet faktisk kan bli større.  

Vi ser altså en organisering av det desentrale tilbudet delvis ”nedenfra” eller i periferien, eller ”ovenfra” eller fra den sentrale institusjonen. Det interessante spørsmålet blir om vi på den ene eller andre  måten kan hente ut en etterspørselsreserve som ikke kommer til uttrykk dersom vi bare skulle ha de sentrale tilbudene.   

Noen studiesentre er det flere kommuner som samarbeider om. Det er liten tvil om at det satses på utdanning i distriktene og at  kommunenes innsats er viktig for å bygge opp sentre /infrastrukturer med ulike bruksområder, som blant annet undervisning. Denne oppbyggingen av infrastruktur nedenfra er svært viktig.   

Kunnskapsdepartementet ønsker at desentraliserte studieopplegg skal være en integrert del av aktiviteten ved høyere utdanningsinstitusjoner.  

For å stimulere til utvikling og levering av fleksible studieopplegg  har Kunnskapsdepartementet i hovedsak to tiltak rettet mot universitets- og høyskoleinstitusjonene. Det ene er støtte til å dekke merkostnader til levering av desentraliserte utdanningstilbud, og det andre er støtte til utvikling av fleksible studieopplegg.  

Desentralisert utdanning kan innebære betydelige kostnader for institusjonene. Departementet har derfor kompensert uh-institusjonene for merkostnader slike tiltak medfører ved å legge midler i budsjettrammene til institusjonene. Ser vi på de siste årene, ble budsjettrammene til institusjonene i 2007 styrket med en særskilt bevilgning på i underkant av 17 mill. kroner til desentraliserte utdanningstilbud. Midlene ble fordelt til høyskoler og universiteter som har et desentralisert tilbud innenfor prioriterte utdanninger. Noen år tidligere ble det lagt nesten 8 mill. kroner inn i budsjettrammen til statlige høyskoler i Nord-Norge for å dekke merkostnader til desentraliserte studietilbud. Til sammen snakker vi her om 25 mill. kroner. 

Bakgrunnen for at departementet ønsker at finansieringen bør foregå gjennom de etablerte uh-institusjonene er at det skal bidra til å utvikle en dynamisk struktur.  Den enkelte institusjon, i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner, kan vurdere behovene den enkelte region står overfor. Det er universitetene og høyskolene som er faglig og organisatorisk ansvarlige for studietilbudene. Dersom utdanningsinstitusjonene ønsker at lokale eller regionale aktører skal ta over eller samarbeide om det organisatoriske, er dette gjenstand for samtaler mellom institusjonen og de lokale/regionale aktørene. Tilsvarende gjelder dersom initiativet kommer fra lokale aktører.  Ofte vil vi her kunne se en forhandling mellom høyskolene og de lokale aktørene.  

Midler til utvikling av fleksibel høyere utdanning blir gitt gjennom Norgesuniversitetet, som er et nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet. 

Norgesuniversitetet har eksistert fra 1. januar 2004, da det tidligere Norgesuniversitetet og Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) ble slått sammen til dagens organisasjon med navnet Norgesuniversitetet eller NUV. Organet skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høyere utdanning. Norgesuniversitetet virker innenfor tre aktivitetsområder. Det er kunnskapsforvaltning, som innebærer å utvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom evalueringer, analyse og utredninger innenfor IKT-støttet utdanning og livslang læring. Det er finansiering av utviklingsprosjekter, dvs. å tildele prosjektmidler til universiteter og høyskoler til utvikling av fleksible utdanningstilbud. I 2007 bevilget NUV i overkant av 11 mill. kroner til 31 utviklingsprosjekter. Ellers er det informasjon og samarbeid, der NUV skal bidra til økt kunnskapsspredning innenfor IKT-støttet utdanning og livslang læring. I 2008 bevilget departementet i overkant av 19 mill. kroner til NUV. Av disse skulle omtrent 11 mill. kroner gå til å ”støtte til utvikling av fleksible utdanningstilbud” ved universiteter og høyskoler.  

Når vi så summerer opp kommer de tidligere nevnte 25 mill. Kroner innen rammen til høyskolene i tillegg til disse 19 – totalt mao. Rundt 44 mill. Kroner. I tillegg til det kommer satsingen i kommunene som raskt kan anslås til rundt 30-40 mill kroner. Så kommer  noe inn via studieforbundene som folkeuniversitetet selv om det meste av utdanningen her er på skolenivå. 

Det er noen utfordringer knyttet til organisering av desentralisert utdanning og statlig finansiering av denne.  

Som jeg har vært inne på, ønsker departementet at desentralisert utdanningstilbud ved institusjonene skal være midlertidige og flyttes etter behov.  

Det å gi direkte tilskudd til selvstendige aktører har konkurransemessige utfordringer. Studiesentere og kunnskapsparker er i utgangspunktet ikke faglige aktører, men fasilitatorer som legger til rette med teknologi og annen infrastruktur. Slike tjenester kan også andre aktører tilby og det kan hevdes at det finnes i det åpne markedet. Institusjonene kan være best egnet til å vurdere hvilke aktører de vil samarbeide med, og det kan være problematisk om sentrale myndigheter skal velge aktører de går inn med direkte støtte til.   Vi har smertelig erfart at det å tildele midler til noe som kan ligne et aksjeselskap skal man være ytterst forsiktig med, andre tilbydere kan komme opp og klage en tildeling inn for ESA. Da vil en god sak kunne stanse for år.  

Tilgjengelighet for etterspørrere er et viktig aspekt ved desentralisert utdanning. Men det kan være vanskelig å oppnå kvalitet som tåler internasjonal sammenligning når utdanningene tilbys spredt og med  mange små miljøer. Det er rimelig å anta at større miljøer under ellers like forhold generelt har flere faglige impulser, rikere faglige diskusjoner blant de ansatte og bedre bibliotekstilbud til studenter og ansatte. Større miljøer har som regel også større økonomisk handlingsrom på grunn av stordriftsfordeler. Mange permanente studiesteder kan ut fra et kvalitets- og ressursperspektiv være problematisk. Et relevant spørsmål er derfor: Hvor går balansepunktet mellom et desentralisert og tilgjengelig utdanningstilbud og tilstrekkelig store fagmiljøer? Dette er på   sett og vis et kjernespørsmål. 

I høst vil Kunnskapsdepartementet sette i gang en analyse av markedet for desentraliserte studietilbud og en evaluering av Norgesuniversitetet. En gjennomgang av dette markedet vil fange opp behovet for bedre oversikt over feltet. I denne sammenhengen ønsker departementet dessuten å få evaluert Norgesuniversitetet ettersom det nå har eksistert i over fire år. 

Et mål med kartleggingen av markedet for desentralisert utdanning er å få et godt oversiktsbilde over blant annet aktører, finansieringskilder, finansieringsmåter og organisasjonsmodeller. Det vil også være et fokus på ytre faktorer som påvirker markedet, samt uh-institusjonenes mål, motivasjon og utfordringer for å satse på desentralisert utdanning.  

I kartleggingen av Norgesuniversitetet vil det legges særskilt vekt på Norgesuniversitetets rolle i finansieringen av utviklingen av IKT-støttede utdanningstilbud, om Norgesuniversitetet oppfyller mandatet og uh-institusjonenes vurdering av Norgesuniversitetets arbeid.  

En felles rapport fra både analysen og evalueringen er ventet våren 2009.    

Desentralisert høyere utdanning involverer og engasjerer bredt i Norge, både på tilbudssiden og etterspørselssiden. Flere involverte – og jeg regner med også engasjerte – er her i dag. Vi er mange som kommer til følge dette feltet fremover. 

Lykke til videre med konferansen! Takk for meg!