Nasjonale strategier for en bedre videregående opplæring

Statssekretær Lisbet Rugtvedts tale ved NHO Finnmarks regionkonferanse, Rica Alta Hotell, fredag 8. februar 2008.

Kjære konferansedeltakere.

Takk for invitasjonen! I Soria Moria-erklæringen setter regjeringen nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. Bakgrunnen for dette er selvsagt alle mulighetene som ligger i nord. Nordområdene står foran en spennende tid, ikke minst på grunn av utviklingen i fiskeriene og  energi- og petroleumsindustrien, men også på grunn av utviklingen på felt som fiskeoppdrett og marin bioprospektering. Det er ikke for ingenting at kunnskap er beskrevet som selve navet i regjeringens nordområdestrategi. Kunnskap har direkte forgreininger til miljøforvaltning, ressursutnyttelse og verdiskaping. Vi trenger økt kunnskap og kompetanse for å utnytte mulighetene og møte utfordringene i nord. Det gir mange oppgaver også til videregående opplæring, men på hvilken måte er forsamlingen her mer kompetent enn meg og det ville være spennende å høre fra dere hvilke tanker dere har omkring de lokale utfordringene.

Tittelen på mitt innlegg handler om videregående opplæring, men en vesentlig del av vår nasjonale strategi handler om ”tidlig innsats for livslang læring” – en helthetlig tilnærming som sier at om norske elever skal lykkes i videregående og høyere opplæring, må vi starte tidlig og sørge for god kvalitet gjennom hele opplæringsløpet. Derfor vil også innlegget mitt her handle en del om andre deler av utdanningen enn videregående.
Men la meg starte med et par inntrykk fra egne ”feltstudier” som sier noe om hva slags kompetanse vårt arbeidsliv er ute etter:

For en stund siden besøkte jeg besøkte lokal mekanisk industri og den lokale yrkesfaglige videregående på Osterøy utenfor Bergen. Her finnes på et lite området flere framtidsretta bedrifter som hevder seg i internasjonalt innen flere produkter. Suksessfaktoren synes å avansert teknologi og høy kompetanse. Utfordring til skole og skoleeier blir hvordan kan en skaffe dyktige folk til å holde dette høye nivået for framtida? Hvordan kan skolen henge med i teknologiutviklingen? Hvordan kan en rekruttere faglig sterke ungdommer til å ta utdanning innen yrkesfag som den lokale industrien trenger? Ny avansert robotteknologi f.eks krever større grad av for eksempel matematikkferdigheter enn hva yrkeselevene tidligere trengte.  Samspillet mellom arbeidslivet og skolen var viktig her både for at skolen skulle kjenne behovene til det lokale arbeidslivet, og fordi kontakten med bedriftene motiverer elevene til å jobbe når de ser relevansen av opplæringen og de lokale jobbmulighetene .

”Felteksempel 2”: Denne uka var jeg på Strømmen videregående hvor hovedtema fra frafall fra videregående, og blant hva vi kan gjøre for den gruppa av elever som ikke vil kunne gjennomføre et ordinært videregående løp. La meg understreke at det er et viktig mål at flest mulig skal gjøre det, men en andel av elevene som ellers ville falt fra uten noen formell avsluttet utdanning vil kunne ha nytte av å ta det som vi framover vil kalle ”grunnkompetanse” og som nå heter kompetanse på lavere nivå. Denne skolen har undersøkt med lokale bedrifter hva de vil legge vekt på hos elevene som kommer ut av skolen.

Budskapet fra Osterøy og Strømmen er altså at vi både trenger yrkesfaglig videregående opplæring som gir høy kompetanse til et stadig mer kunnskapsintensivt arbeidsliv, og at vi videregående opplæring av elevene i grunnleggende sosial kompetanse som er nødvendig for å fungere i arbeidslivet.

Hovedbildet som jeg antar dere vil være enige i er at antallet jobber hvor det ikke krevet spesiell kompetanse forsvinner i høyt tempo, men det er likevel muligheter i arbeidslivet for ungdom som har fullført grunnkompetanse. De som vil få det vanskelig er den gruppen av ungdom som faller ut av videregående uten noen avsluttet kompetanse og som også sliter med dårlige sosiale ferdigheter.
Det å få flest mulig til å fullføre, og legge til rette for at flere kan fullføre grunnkompetanse er derfor viktige overordnede mål for videregående opplæring. Jeg skal komme tilbake til utfordringene innen videregående, men la meg først gå litt inn i den aktuelle skoledebatten.

Den aktuelle skoledebatten
Grunnlaget for fullføring i videregående og for gode elevprestasjoner her legges i grunnskolen, og til og med i førskolealder. Det bringer meg inn på den til dels hete skoledebatten vi har hatt siden PISA og PIRLS-undersøkelsene ble lagt fram litt før jul.

– PIRLS tester lesing 4. og 5.trinn i 2006
– Norske resultater for 4.trinn på gjennomsnittet, men dårligst av OECD-land som er med.
– Ingen endring fra 2001, litt mindre spredning
– Dokumenterer sosial skjevhet
– Viser positiv betydning av barnehage

– PISA tester 15 åringer hvert 3.år, først gang i år 2000
– i lesing, matematikk og naturfag 2006
– Norske elever skårer lavere enn OECD-gjennomsnittet.
– Større nedgang enn i OECD-området for øvrig
– Tilbakegang fra 2000 i alle tre emner
– Stor spredning og store kjønnsforskjeller
– Lite variasjon mellom skoler, men stor variasjon mellom elever innen hver skole

Dette er nedslående nyheter – først og fremst fordi trenden går feil vei, og fordi det bekrefter et bilde av at mange elever går ut av norsk skole med svake ferdigheter.

Hva vet vi om årsakene? 
• Mye tid går bort til annet enn læring
• Nye arbeidsformer uheldig for en del elever. Ansvar for egen læring fungerer ikke for alle.
• Svakt læringstrykk, lave forventninger, lite veiledning i problemløsning, uklare læringsmål
• Svak vurderingskultur
• For svak kompetanse blant lærere: få lærere i grunnskolen har skolering i lesestrategier/leseforståelse, matematikk og naturfag
• For lite leseopplæring etter 4.trinn

Kvalitetsutfordringene i skolen – hva må gjøres?
Hvis vi skal snu utviklingen trengs fastere grep om utviklingen:  

- Fra nasjonalt hold vil vi legge fram tiltak i en stortingsmelding om kvalitet i vår og en stortingsmelding om lærerrollen og lærerutdanningen til høsten.

- Vi trenger skoleeiere som følger tettere opp de faglige resultatene på sine skoler. I dag er det mange som bare styrer budsjettrammer og ellers lar det stå til. De nasjonale prøvene er viktige verktøy.

- Skolene trenger en tydeligere ledelse. Skolelederrollen må tydeliggjøres og profesjonaliseres. Her vil vi vurdere nye formelle krav.

- Læreren må ha et fastere grep i klasserommet. Vi trenger tydelig ledelse også der, og vi trenger mer struktur og oppfølging av elevene.

En hovedtilnærming fra vår regjeringen overfor utfordringene i skolen – er tidlig innsats: Mer satsing på kvalitet og innhold i barnehagen, sterkere vekt på språkstimulering tidlig. Slutt på ”vente og se”: Sette inn mer støtte til elevene tidlig.

Helt avgjørende for å møte kvalitetsutfordringene er å styrke lærernes kompetanse og deres rolle. Vi trenger dessuten å heve deres status og prestisje for å sikre at vi får rekruttert flinke folk til å bli lærere.

Her vil jeg nevne tre hovedtilnærminger:
- Nye kompetansekrav for tilsetting
- Etter- og videreutdanning
- Ny lærerutdanning med økt vekt på profesjonsfag og forberedelse til praksis.

IKT
Vi trenger en skole som kan gi elevene variert undervisning og som kan pirre nyssgjerrigheten hos unge mennesker. Jeg er overbevist om at god og bevisst teknologibruk, og det å ta barn og unges teknologibruk på alvor kan bidra sterkt her.
I debatten om kvalitetsutfordringene i norsk skole den siste tiden har vi hørt noen røster som mener at PC-ene bør ut av klasserommet. Det mener jeg er en søkt problemstilling. Kunnskapsministeren sa også tydelig i Aftenposten sist søndag at det er viktig at elevene tilegner seg digital kompetanse og at PC-en er kommet for å bli.

Tiden er etter min mening forbi der vi trenger å spørre om IKT har en rolle å spille i skolen. Tiden er etter min mening inne til å spørre hvordan bruk av digitale medier påvirker læringsprosessen. På dette området må vi styrke kunnskapen vår.

Sosial ulikhet
I tillegg til for svake elevprestasjoner er det alvorlig for norsk skole at vi har omfattende sosial skjevhet. Det er en systematisk sammenheng mellom svake prestasjoner og hjemmebakgrunn. Elever fra familier med lav økonomisk og sosiokulturell status har er mer utsatt for å forlate skolen med svake grunnleggende ferdigheter og dårlige karakterer, og med økt sannsynlighet for å avbryte videregående opplæring. Det kan vi ikke være bekjent av, særlig ikke når vi ser at det er andre som lykkes bedre enn oss i å motvirke sosiale forskjeller.

I Stortingsmelding nr 16 (2005 – 2006)…og ingen sto igjen, beskriver vi hvordan en negativ utvikling kan snues, og hvordan vi kan skape en situasjon som motiverer elevene til å snu erfarte nederlag til mestring og pågangsmot.

La meg gå over til å snakke mer konkret om utfordringene innen videregående opplæring.

Utdanningsvalg og karriereveiledning
Vi nærmer oss nå fristen for årets opptak til videregående. Det pågår mange viktige diskusjoner rundt kjøkkenbordene. Dagens ungdom skal inn i et arbeidsliv som ser annerledes ut enn foreldregenerasjons, og ikke minst et utdanningsmarked som ser helt annerledes ut.
 
Antall valgmuligheter på utdanningsmarkedet og i det ”nye” arbeidslivet har økt betraktelig bare de siste ti årene. Riktige valg er viktig for fullføring i videregående, og vi er derfor opptatt av å styrke og profesjonalisere karriereveiledningen og rådgivningstjenesten. Dette er også viktig i et sosialt utjevningsperspektiv, og det er viktig i forhold til å dekke de behovene samfunnet har for kompetanse. I fjor så vi en tydelig nedgang i søkningen til yrkesfag. Det er bekymringsfullt. Samtidig ser vi at vi har behov for å styrke rekrutteringen til språkfag og realfag innen studiespesialiserende program.

Studieforberedende utdanningsprogrammer
For dagens unge er det viktig å søke mot yrker som en oppfatter som meningsfylt og hvor en kan få realisert seg selv. Særlig viktig ser dette ut til å være for jentene. Det skaper problemer for rekruttering til en del yrker - Det er ser for eksempel ut til å være få som ønsker å realisere seg selv som for eksempel realfagslærere….

Vi har lenge hatt en situasjon der etterspørselen etter utdanning på mange områder har vært større enn tilbudet, med det resultat at det har vært konkurranse om elevplasser i videregående opplæring og studieplasser i høyere utdanning. Denne situasjonen er i ferd med å endre seg. Vi står en overfor en situasjon der tallet på unge går ned. Dette er i ferd med å skape en ny situasjon for ungdom. Nedgangen i tallet på barn og unge påvirker den enkeltes muligheter i livet. Det vil bli mindre konkurranse blant de unge om utdanning (både elev- og lærlingplasser i videregående opplæring og adgang til utdanning), arbeid, bolig og andre goder. Sammenligner en dagens 35-åringer med 20-åringene, har det skjedd en reduksjon på  18 000, eller ca. 25 prosent. I stedet for konkurranse med jevnaldrende vil ungdommen i stadig større grad oppleve at de er blitt mangelvare. De kommer til å bli etterspurt på en måte som ingen generasjoner har opplevd tidligere.

Et av de områdene dette er tydeligst på er som nevnt språkfagene. Elevene velger bort språk til fordel for andre fag. Denne utviklingen bekymrer oss. Som et lite samfunn i en stadig mer globalisert verden er vi avhengige av at vårt arbeidsliv har tilgang på tilstrekkelig fremmedspråklig kompetanse. Et tiltak for å søke å få bedret rekrutteringen for språkfag, er å slå sammen programområdet for språkfag og programområdet for samfunnsfag og økonomi i videregående opplæring. Sammenslåingen vil være gjeldende fra skoleåret 2008-2009, og det nye programområdet vil hete Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi.

Det er bare ca 5,5 % av elevkullet som velger å ta realfag med full fordypning i videregående opplæring. Det er ca 2,5 % jenter som velger dette og vi har derfor et spesielt fokus på rekruttering av jenter, og støtter i disse dager en kampanje for å forsøke å rette dette opp. Rekrutteringen er alarmerende når man samtidig vet at det er mange, bla. både ingeniører og lærere,  som i løpet av de nærmeste årene går av med alderspensjon.

Av elever som tar studieforberedende program er det ga 16% som velger realfag, og det er ca 5 % jenter.

For å flere elever til å velge realfag i videregående opplæring må vi også arbeide sammen for å få styrket interessen for fagene i grunnskolen.  Vi har sett av PISA resultatene at det er mye igjen før vi når den standarden vi ønsker i matematikk og naturfag.

 Samtidig er økt kvalitet på alle ledd i opplæringen nødvendig for å skape interesse og holde motivasjonen oppe. Det er i perioden 2005 -2008 blitt bevilget 1,4 milliarder kroner til etter- og videreutdanning av lærere fra statens side. Sammen med styrkning av etter - og videreutdanning vurderer vi lærerutdanningens innhold. Det er av stor betydning med fagutdannet lærerkorps spesielt i realfagene.

Karlsen-utvalget
I den politiske debatten får fag- og yrkesopplæringen ufortjent lite oppmerksomhet i forhold til den store betydningen denne har for arbeidslivet vårt. Vi ser også at vi har store utfordringer knyttet til frafall fra fag- og yrkesopplæringen, og vi er avhengig av at vi er framsynte når det gjelder å utvikle denne delen av utdanningssystemet slik at vi treffer framtidas behov. For å bidra til å endre dette har vi nedsatt et eget utvalg som skal vurdere hvordan fag- og yrkesopplæringen skal møte framtidas utfordringer. En del av bakteppet her er at de første lærlingene som har fulgt læreplanene i Kunnskapsløftet skal ut i lærebedriftene til høsten, og de vil være ferdige i 2010.

Utvalgets skal blant annet analysere endringer i arbeidsmarkedet og vurdere hvordan disse utfordringene best kan møtes i fag- og yrkesopplæringen.

Videre skal utvalget
• Vurdere tiltak som kan ivareta eventuelle økte kompetansekrav og økt spesialisering innenfor de enkelte fag, herunder overganger til fagskole- og universitets- og høyskolenivå, uten å vurdere struktur og inndeling i fagskolene og utdanninger innen universitets- og høyskolesektoren.
• Vurdere tiltak for å skaffe flere læreplasser, herunder utrede muligheten for lovfesting av rett til lærlingeplass.
• Utrede og foreslå tiltak knyttet til fremtidige kompetansebehov og rekruttering innen offentlig tjenesteyting, herunder helse- og omsorg.
• Vurdere hvorvidt dagens samarbeid mellom de ulike aktørene i fag- og yrkesopplæringen også fremtiden vil bidra til å sikre en fag- og yrkesopplæring som har høy kvalitet og relevans og eventuell fremme forslag til endringer.

En hovedutfordring for det norske arbeidsmarkedet de neste 20-30 årene er at både privat og offentlig sektor vil mangle kompetente folk.  Arbeidskraftbehovene i helse- og omsorgssektoren øker kraftig på grunn av eldrebølgen. Vi har utfordringer innen nær sagt alle deler av arbeidlivet, og vi vet at om Norge skak hevde seg internasjonalt har vi ingen mulighet til å konkurrere med billig arbeidskraft, vi kan bare konkurrere om vi har den mest kompetente arbeidskraften.
 Samfunnsdebatten er det ofte fokus på høyere utdanning når vi snakker om disse utfordringene, men det er problemstillinger som i høyeste grad også er aktuelle i videregående.

Fag- og yrkesopplæring: Bedriftene som opplæringsarena
Som nevnt innledningsvis – godt samspill mellom skole og arbeidsliv er viktig. Innen yrkesopplæringen spiller bedriftene dessuten en helt direkte rolle i opplæringen gjennom ansvaret for lærlinger. De videregående skolene kan gi de unge grunnopplæring – et solid grunnlag for en yrkesutdanning i et arbeidsliv som er i stadig endring. Men avsluttende fagopplæring er bedriftene best egnet for å gi! Bedriftene har fagarbeidere som til enhver tid er oppdatert i forhold til nye krav i arbeidslivet, og bedriftene har maskiner og utstyr som skolene ikke har. Og bedriftene tilbyr et læringsmiljø som bidrar til en god overgang fra skole til arbeidsliv. Denne modellen er vi sikre på at vil gi oss de beste fagarbeidere i framtida.

Lærlingordningen har vært i kontinuerlig utvikling. Gjennom læreplasser sikres faglært arbeidskraft for fremtiden, samtidig som arbeidsgivere har en unik mulighet for rekruttering. Norge får internasjonal oppmerksomhet for samarbeidet med partene i arbeidslivet.

Nye kompetanseplattformer, læreplaner for de yrkesfaglige utdanningsprogram og læreplaner for opplæring i bedrift er utformet i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette sikrer samsvar med behov og kompetansekrav i arbeids- og næringslivet.

Vi er nå midt i gjennomføringa av Kunnskapsløftet innenfor fag- og yrkesopplæringa. Partene i arbeidslivet har også en viktig rolle i denne gjennomføringen.

Framover er det også viktig for oss å sikre samarbeid med det lokale arbeidslivet for å skape en mer motiverende skolegang og bedre utdanningsvalg (særlig gjennom Programfag til valg, Prosjekt til fordyping og elevbedrifter - gjennom Strategi for entreprenørskap, gjennom styrking av rådgivingstjenesten). Vi håper dette vil redusere frafallet i fag- og yrkesopplæringa.

Rundt halvparten av elevene fra ungdomstrinnet velger yrkesfaglige utdanningsprogram. Opplæringen for såpass mange elever og lærlinger må være av høy kvalitet, den må være motiverende og ikke minst relevant ut fra behovene i arbeidslivet.

Fleksibilitet i læreplanene: Programfag til valg og Prosjekt til fordyping
En av de viktige kvalitetene i læreplanene i Kunnskapsløftet er at læreplanene gir stor fleksibilitet. Gjennom Kunnskapsløftet innførte vi fagene Programfag til valg og Prosjekt til fordyping. Disse fagene vil bidra til å åpne skolen mot lokalsamfunnet og det lokale næringsliv og til at elevene tidlig kan bli kjent med områder av spesiell interesse og de lokale arbeidsgivere.

Det vil være aktuelt for ungdomsskoler å søke samarbeid med videregående skoler, lokalt næringsliv og lokale/regionale utviklingsmiljø for å gjennomføre Programfag til valg. Flere fylkeskommuner rapporterer om et utmerket samarbeid med det lokale næringsliv gjennom faget Prosjekt til fordyping. Flere bransjer bruker muligheten som ligger i prosjekt til fordypning til å rekruttere elever for fremtidig lærekontrakt.

Fagene kan hjelpe både lærere og elever med å knytte nødvendig nettverk med potensielle lærebedrifter. Vi har stor tro på at en nær kontakt mellom skole og næringsliv vil virke motiverende på mange elever. Dette vil gi elevene økt motivasjon, økt gjennomføring og bedre læringsutbytte.

Praksisbrev
Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring. Utgangspunkt for oppdraget var et betydelig og vedvarende frafall i videregående opplæring og hvor gjennomføringen er særlig lav på yrkesfaglige retninger.
Opplæring til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring som skal komme de elevene til gode som ikke vil ha forutsetninger for å fullføre et ordinært videregående løp. Ordningen innebærer en særlig tilrettelegging av opplæringen med utgangspunkt i gjeldende læreplaner. Det spesielle med ordningen er at den tilrettelegger opplæringen med vekt på praktisk opplæring de første årene og gir en mulighet til å avlegge en prøve etter to års opplæring. Etter disse to årene skal kandidaten kunne oppnå og få dokumentert en yrkeskompetanse som arbeidslivet vil kunne nyttegjøre seg. Kandidaten skal etter denne prøven kunne fortsette opplæringen og oppnå full kompetanse innen faget i løpet av ordinær opplæringstid i videregående opplæring. Ordningen er i utgangspunktet åpen for alle, men er særlig rettet mot de som etter avsluttet grunnskole ønsker en mer praktisk opplæring og vil kunne ha nytte av å arbeide mot et nærmere mål enn fagbrev etter fire års opplæring.

(For å prøve ut ordningen er det etablert et forsøksprosjekt innenfor anleggsgartnerfaget, industriell matproduksjonsfaget og tømrerfaget.  Forsøksprosjektet starter opp i disse tre fagene i Oslo, Rogaland og Vestfold fra høsten 2007. Fra høsten 2008 vil det være mulig å legge til rette for opplæringen i tråd med forsøket også i andre fylkeskommuner og i andre fag.)

La meg avslutte mitt innlegg med tre refleksjoner:
1. Læreplanene i Kunnskapsløftet har kun virket i halvannet år. Det er viktig at vi nå beholder roen og lar læreplanene få virke, og at vi kan ta ut de gevinster som ligger i læreplanene. Læreplanene gir mange muligheter, som jeg har vært inne på i innlegget mitt. Det er opp til oss å utnytte disse mulighetene.
2. Norsk skole har dokumenterte kvalitetsutfordringer. Vi inviterer dere alle til å ta del i debatten om hvordan vi kan gjøre norsk skole bedre og hvordan vi kan ta vare på de gode sidene ved skolen vår.
3. Dialogen mellom skole og arbeidsliv er helt sentral for å få til en god fag- og yrkesopplæring.

Mange svever i den tro at Norge er et så rikt land fordi vi har store naturressurser. Olje- og gassreservene utgjør omtrent 12 prosent av nasjonalformuen vår, mens humankapitalen utgjør omtrent tre fjerdedeler. Våre menneskelige ressurser er altså vår viktigste formueskomponent. Hva betyr så det? Jo, dagens og morgendagens økonomiske avkasting sitter i hodene og hendene våre.

Takk for oppmerksomheten. Lykke til med resten av konferansen!