Norges idrettshøgskole 40-års jubileum

Kjære rektor, tilsatte, studenter og venner av Norges idrettshøgskole. Det er en glede å kunne være tilstede her ved 40-årsjubileet og immatrikuleringen. Skal hilse fra statsråd Tora Aasland, når regjeringen kaller må hun dit – og da er det jeg som får oppgaven. 

I 1968 fikk landet en egen akademisk utdanningsinstitusjon for idrett, da Statens gymnastikkskole ble ”oppgradert” til Norges idrettshøyskole. At forsvaret var en av fadderne for NIH og tilbeordrer sitt befal, kan overraske noen. 

Utdanning av gymnastikklærere var fortsatt en hovedoppgave, men institusjonen siktet videre. Vedtaket om å etablere en idrettshøyskole har vist seg vært viktig for både idretten og folkehelsen i vid forstand.  

Det ble en spennende, men ikke en helt enkel start; både faglig og organisasjons-messig var det uavklarte spørsmål. Historien forteller[1] at det var  en vanskelig periode, men at med et meget engasjert og sterkt styre fikk NIH etter hvert staket ut kursen.  

En av utfordringene fra oppstarten, som i ettertid er spennende å se tilbake på, var den fagpolitiske dragkampen om graden av akademisering. Hvor akademisk og hvor praktisk-orientert skulle utdanningene ved høyskolen være? Dette er et tidløst dilemma innen høyere utdanning.  

På førti år har institusjonen utviklet seg betydelig –både i størrelse og faglig bredde og spiss. Eksempel fra studieplan  i oppstartåret for gymnastikklærerutdanningen: kvinnelige studenter og mannlige studenter hadde ulik studieplan. Kvinner  fikk ikke  undervisning i fotball, og menn fikk mindre undervisning i rytmikk. Kvinner hadde også undervisning i holdningsgymnastikk – menn ikke. 

1968 har i ettertid en egen klang – av mange grunner. Vi skal ikke drøfte om NIH er en ekte seksti-åtter. Ekte sekstiåttere drev neppe toppidrett. Men 1968 var et godt idrettsår for Norge; Norge ble beste nasjon i OL i Grenoble. (6 gull, 6 sølv og 2 bronse. Første OL hvor det ble foretatt dopingtest). ”Jentut’n” satte kvinneidretten på idrettskartet med stafettgull. Men det var den gang kvinner bare konkurrerte på kortere distanser. Siden har kvinneidrett virkelig befestet seg, gjennom kvinner som har utmerket seg og sprengt grenser, nye grener og også i virkelig fysisk tøffe idretter. Maraton for kvinner stod ikke på datidens OL-program! 

Og akkurat nå: Så spilles en avgjørende kamp innen kvinnehåndball mot ”erkerivalen” Sør-Korea. Det er sikkert en del som oppdaterer her ute i salen – jeg synes det er helt greit!

Norges Idrettshøgskole er helt avgjørende for de gode resultatene vi ser i toppidretten. Vi kan kanskje sammenligne med Gastronomisk Institutt, Kokkelandslaget og langt bedre kvalitet ved mange norske restaurantkjøkken. Videre kan vi også nevne Norges Musikkhøgskole og de gode representantene vi alle kjenner – et eksempel fikk vi jo her ved innledningen.  

NIH ble opprettet i en tid da vi fikk egne høgskoler for spesifiserte formål: Arkitekthøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole. Disse har senere fått status som vitenskapelige høgskoler. 

Stjernø-utvalget leverte i år sin innstilling om framtidens høyere utdanning. Utvalget foreslår en strukturreform som vil innebære at de vitenskapelige høgskolene skulle vurderes samorganisert med nærliggende universitet og andre høgskoler.

Til grunn for forslaget lå bekymringen for at de enkelte fagmiljøer er for små. Institusjonene er for lite robuste, det vil kunne  skje en faglig styrking både for undervisning og forskning dersom fagfolk på beslektede områder ble organisert sammen. 

Statsråd Aasland har besluttet ikke å følge opp dette forslaget om å organisere en omfattende strukturreform for norsk høyere utdanning i strid med hva et flertall av universiteter og høgskoler ønsker. Den gode dialogen vi har med universitets- og høgskolesektoren har formet dette standpunktet. 

Det betyr imidlertid ikke at vi kan bagatellisere den bekymringen Stjernø-utvalget hadde. Derfor er det grunn til å understreke behovet for faglig samarbeid og for å bygge nettverk. Ikke minst gjelder det en høgskole som denne. Dere   bygger på kompetanse i et bredt spekter av fagmiljøer ved andre institusjoner  og forener dette selv  i  idrettsfaglig utdanning og forskning. 

Som kjerneinstitusjon for idrettsfaglig kompetanse er det også avgjørende at høgskolen samarbeider med andre institusjoner som tilbyr studier i idrett, kroppsøving og idrettsrelaterte fag. Det er viktig at dere raust deler kunnskaper og erfaring, slik at det kommer hele landet til nytte. Vi sier nøyaktig det samme til NTNU angående teknologifagene.

Så til studentene

For de aller fleste av dere nye studentene som immatrikuleres her i dag, er dette deres første møte med NIH. Søkertallene viser tydelig at høyskolen har et godt rykte –også blant studenter. Dere har antakeligvis høye forventninger til hvordan studietiden ved Norges idrettshøgskole vil bli?  

De faglige utfordringene skal selv sagt stå i sentrum. Men et studieløp bør være mer enn en flerårig treningsplan med en bachelorgrad eller mastergrad ventende ved målstreken. Som idrettsutøvere vet dere at toppresultater ikke bare avhenger av harde treningsøkter, men også av dyktige trenere, riktig kosthold, et positivt treningsmiljø, god psyke og tilstrekkelig restitusjon. Disse faktorene vil også være viktige for om studietiden blir en god og minnerik tid, og vil også være med på å forme dere som personer.

Oppfordringen til studentene i dag er derfor å være bevisst på hva dere bruker studietiden på. Studér mulighetene som finnes utenom pensumlistene, og engasjer dere!  For eksempel ved ekstra engasjement til det faglige, som studentassistent og forskningsassistent. Eller ved å bidra til bedre studiekvalitet som studenttillitsvalgt. Eller i sportslige –og mindre sportslige kveldsaktiviteter.

Hva enn dere velger å bruke tiden på, husk at ”det som er verdt å gjøre, er verdt å gjøre godt!”

Uansett tror jeg dere vil få mye igjen for investere tid ved å studere ved Norges idrettshøyskole. Det er ikke bare blant studenter at NIH er en vel anerkjent institusjon… La oss bruke idrettsterminologi: 

For det første - NiH framstår som en usedvanlig sprek 40-åring. Vi vet fra toppidretten at 40 år ikke lenger er noen øvre grense for toppytelse. Det er ikke lenger slik at det  bare går nedover fra da av. Derfor kan vi gratulere 40-årsjubilanten i trygg forvissning om at dere som institusjon fortsatt kan yte på topp. NIH’s vanskelige kursvalg for 40 år ser ut til å ha gitt grunnlag for en god utvikling. NIH har i dag en bred og spennende studieportefølje, med god forening av teori og praksis.

For det andre - NiH er spenstig; satser friskt på nye områder, som fitness-instruktører. Eksempelvis også et forskningsprosjekt med trening for eldre, hvor sytti-åttiåringer blir utsatt for tøff styrketrening for å se effekten det kan ha for deres helse.  

For det tredje - NIH viser utholdenhet; det stilles stadig tøffere krav til resultater og omstilling etter ”terrenget” i samfunnet og i utdanningssektoren. Her er utdanning for friluftsliv, i idrettsfysioterapi og for trenere. 

For det fjerde - NIH dokumenterer styrke: det er en robust og veldrevet institusjon som har styrket sin posisjon innen toppidrett, så vel som breddeidrett og folkehelseinnsats.  

Jeg vet at Kunnskapsdepartementets Universitets- og høgskoleavdeling  ikke bare fikk en orientering om, men også en smakebit så vel av aerobics som spinning ved et avdelingsbesøk før sommeren. Nå har de følt dere bokstavelig talt mer på pulsen enn før. Det er ikke lenger bare budsjettdokumenter, regnskap og etatsstyring som viser hva dere står for. Smakebiten har vist dem spennvidden i aktiviteten her! Håper dere kjørte dem skikkelig hardt! 

NiH har gjennom sine 40 år som forskning- og utdanningsinstitusjon odlet sine sterke sider. Det er en veldrevet institusjon – administrativt og faglig. Studentene er tilfredse, og de gjennomfører godt. De ansatte forsker og formidler, kanskje  i litt mindre utstrekning enn for noen år siden. Dere har en forskerutdanning som leverer, og som har gitt økt vitenskapelig innsikt i ulike sider ved idrett og kroppslig aktivitet. Men også her er det rom for ytterligere skjerping og forbedring. Kunne jo da nevne, for en ikke ekspert noe som synes som opplagt fornuftig og riktig – Drillos banebrytende teorier om at langpasninger mot mål må gi flere sjanser og derav uttelling i form av flere mål. Jeg synes det er logisk og godt – nesten klart som glass! Opplagt at dette måtte gi resultater! 

Departementet mener  at dere kan bli enda mer ambisiøse. Å appellere til konkurranseinstinktet er naturlig overfor en institusjon som NIH. Forskningspublisering og utallige formidlingsoppdrag og deltakelse i idrett- og helseprosjekter gjennom tidene viser at dere har lyktes med å bli en ledende utdanning- og forskningsinstitusjon. Dere bør ha eliteserien som mål, og hevde dere i verdensklasse på flere områder.  

Vi har i disse dager har sett og nytt verdens beste idrettutøvere og deres prestasjoner i ved O L  i Beijing. Vi har også gledet oss over norske prestasjoner. Vi vet at den aktiviteten dere driver legger det vitenskapelig grunnlaget for at norske toppidrettskvinner og menn kan nå opp internasjonalt. Og så må jeg som Tromsøværing jo da – og jeg understreker helt for egen regning – vise til suksessen på Lillehammer i 1994. Personlig håper jeg altså på en tilsvarende suksess i 2018, om enn i en helt annen form og annen del av landet. Behøver jeg å si mer? Igjen dette var verken et signal  eller lekkasje fra mitt parti eller regjeringen. Avgjørelsen faller i høst! Her er store muligheter for NiH i et slikt løp. Idrettsfaglig og annen kompetanse på høyere nivå vil til de grader være nødvendig! Men, idretten selv må ville dette. 

Vi er stolt over hva våre idrettsfaglige miljøer har bidratt til. Derfor håper vi at dere selv er stolte av institusjonen dere er med å forme, at dere trekker lasset sammen og bidrar til at NIH får utvikle ikke bare seg selv og  norsk idrett.   Mosjonsaktiviteter og friluftsliv  også viktige satsingsområder videre inn i  fremtiden. Begge disse elementene er en del av NIHs begrunnelse og berettigelse. 

Så vil jeg avslutte med å ønske dere til lykke videre og lykke til med doktorkreeringene! 

Takk for oppmerksomheten.