Historisk arkiv

Ny, felles plattform for forskningsinstituttene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

I et innlegg i Klassekampen 24.9 og tidligere i Adresseavisen samt BT, tar Bente Aina Ingebrigtsen ved NTNU Samfunnsforskning AS og Jan Erik Askildsen ved Rokkansenteret opp at ikke alle forskningsinstitutter omfattes av den statlige basisfinansieringsordningen. Jeg vil kort kommentere regjeringens arbeid med ny instituttfinansiering.

I et innlegg i Klassekampen 24.9 og tidligere i Adresseavisen samt BT,  tar Bente Aina Ingebrigtsen ved NTNU Samfunnsforskning AS og Jan Erik Askildsen ved Rokkansenteret opp at ikke alle forskningsinstitutter omfattes av den statlige basisfinansieringsordningen. Jeg vil kort kommentere regjeringens arbeid med ny instituttfinansiering. 

Statssekretær Jens Revold, Kunnskapsdepartementet

I statsbudsjettet for 2009, som legges fram 7. oktober, vil regjeringen foreslå et nytt basisfinansieringssystem for forskningsinstituttene. For første gang etableres et felles system for den statlige finansieringen i en viktig del av det norske forskningssystemet. Ved oppstarten i 2009 vil systemet omfatte de fleste instituttene i Norge. Ut fra faglig innretning og brukergrupper blir disse instituttene fordelt på arena for miljøinstitutt, primærnæringsinstitutt, samfunnsvitenskaplige institutt og teknisk- industrielle institutt.

I det nye systemet vil instituttene i større grad kunne premieres gjennom økning i bevilgningen ut fra dokumenterte resultater som forskningsmessig kvalitet og relevans for brukerne. Med dette etableres helt nye forutsetninger for å føre en aktiv og helhetlig instituttpolitikk i årene framover. Vi er svært glade for at vi nå får et mer forutsigbart system på plass og derved foretar en ”opprydning” som har vært etterspurt i mange år. 

Fortsatt står noen forskningsinstitutter utenfor ordningen. Regjeringen har derfor lagt betydelig vekt på at det nye systemet skal være så robust at alle institutter som er kvalifisert på sikt skal kunne tas opp i systemet. Ordningen kan likevel ikke være rettighetsbasert og, som Askildsen og Ingebrigtsen er inne på, så forutsettes det at det stilles en ”inngangsbillett” til rådighet. Norges forskningsråd har vurdert fire institutter, som per i dag ikke mottar basisfinansiering, som faglig kvalifiserte til å kunne delta. I tillegg til Rokkansenteret og NTNU Samfunnsforskning, dreier det seg om Nansen senter for miljø og fjernmåling og Frisch-senteret. Regjeringen har i denne runden prioritert å få på plass et godt og forutsigbart finansieringssystem for de institutt som alt mottar basisbevilgning. 

Askildsen og Ingebrigtsen etterlyser satsing på sterke forskningsmiljøer også utenfor Oslo. Regjeringen mener den gjør det, ikke minst er det god geografisk spredning på de instituttene som blir omfattet av nytt basisfinansieringssystem. Disse får fra 2009 ta del i et felles system som skal stimulere til økt kvalitet, samarbeid, internasjonalisering og brukerorientering. I så måte kan det nevnes at CMI og SNF med base i Bergen (tils. 80 ansatte), og Norsk senter for bygdeforskning og SINTEF Teknologi og Samfunn (tils. 250 ansatte), alle er del av arenaen samfunnsvitenskapelige institutt med basisfinansiering.  Av 51 institutt som i dag har basisfinansiering har 15 hovedkontor eller avdeling i Bergen eller Trondheim, 9  i Trondheim og 4  i Bergen, to har avdelinger begge steder. 15 er også tallet for institutt som har sitt ene eller hovedkontor i Oslo. 

Dette,  sammen med økte private og regionale midler i form av ordinære FoU-bevilgninger  og såkornfond de senere år, gjør meg trygg på at de rødgrønne løfter hele dette området i betydelig grad i forhold til forrige regjering.