Pisa-undersøkelsen – bibliotekenes rolle

Kjære forsamling!

Jeg takker for invitasjonen hit til bibliotekseminaret under litteraturfestivalen på Lillehammer. Jeg synes alltid det er stas å snakke rundt temaet bibliotek og til bibliotekfolk. Det gir anledning til å mimre over gode minner fra mitt barndoms bibliotek, en lokal filial av Skien bibliotek med skolebibliotek i den ene enden av rommet og ”voksenbibliotek” i den andre. Det var en opplevelse av ren luksus å kunne nappe ut all verdens bøker fra hyllene og låne med seg hjem. Etter hvert kunne jeg ta bussen til hovedbiblioteket i byen. Stillheten der, raslingen i bøker og aviser, dempede samtaler om bøker og alle slags emner folk jaktet på…

Men jeg kan forsikre forsamlingen om at jeg ikke skal dvele lengre ved mimringen, men benytte anledningen til å understreke den klare rollen bibliotekene kan spille i å forbedre skoleprestasjonene til norske elever – ikke minst når det gjelder lesing.

La meg si to ord om utfordringene:
PIRLS (lesing) og PISA-undersøkelsen forteller oss at det er svake resultater i alle de tre fagområdene.

Det er en markert sammenheng mellom prestasjoner og hjemmebakgrunn (kulturell kapital). Det er verdt å merke seg at elever som har gått i barnehage skårer høyere når det gjelder lesing. Det er relativt små forskjeller mellom skolene, mens det er relativt store forskjeller innefor den enkelte skolen.

Vi skal være forsiktige med å trekke raske konklusjoner om årsakene, men forskerne peker på noen mulige forklaringer: Det er lavt læringstrykk i norske skoler. Det er lite systematisk leseopplæring etter 4. klasse. Det er mye aktivitet uten klare mål. Mye tid går bort til ikke-faglige sysler.

Vår tilnærming vil være å styrke ledelsen på alle nivå, styrke lærernes kompetanse og sette inn innsats tidligere. Vi arbeider på spreng med å få ferdig en stortingsmelding om blant annet dette.

Lesing er nøkkelen til mye av det som skjer i skolen og til læring i alle fag. Å få opp leseresultatene til elvene står derfor helt sentralt. Trolig ligger mye av kjønnsforskjellene når det gjelder læringsutbytte i ulikhet når det gjelder lesing – gutta leser litt dårligere enn jentene – det er en av de mest markante kjønnsforskjellene. Lykkes ikke elevene i å lære å lese vil problemer forplante seg til alle fag, og for manges vedkommende ende med at en dropper ut av skolen før videregående opplæring er fullført.

Leseopplæring handler om tilegnelse av ferdigheter, men for at dette skal skje, er det grunnleggende viktig at elevenes nysgjerrighet og lyst til å knekke lesekoden pirres. Elevene lærer i ulike hastigheter og sånn vil det alltid være, men vi vet nå mye om betydningen av tidlig læring og at dette er viktig for alle. Fra høsten 2006 begynner leseopplæringen i første klasse. Men allerede før dette kan barnehagen spille en viktig rolle i å stimulere språket og legge grunnlaget for leseopplæringen.

For å få lyst til å lære og fortsette å beholde lysten til å lære er opplevelser av mestring viktig. Tidlig innsats er viktig for å gi opplevelser med mestring og forebygge nederlag. Tidlig innsats bør også inkludere bibliotek. Godt samspill mellom barnehage og bibliotek vil være viktig om vi skal lykkes i å utnytte enda bedre det store potensialet som finnes for læring og stimulering av leselyst i barnehagen.

Den svenske journalisten og forfatteren Ragnar Rudolf Eklund (1895–1946) sa engang: «Enhver skaper selv den bok han leser.» Sitatet fanger inn den magiske opplevelsen det er for alle, men kanskje særlig for barn, å skape egne bilder og assosiasjoner på bakgrunn av en ukjent tekst. Det å erobre nye verdener er en helt spesiell mestringsfølelse.

Gode bibliotek med engasjert og kompetent personale kan bidra mye til barns leseglede og lyst til å lære. Det gjelder både folkebibliotek og skolebibliotek. Særlig viktig er biblioteket for barn som vokser opp i hjem der det ikke er mange bøker eller annen kulturell kapital.

Det har skjedd en hel del med bibliotekene siden mitt første møte med Kongerød filial av Skien bibliotek. Bibliotekene forholder seg i dag til mange ulike medier.

Bibliotekenes funksjon når det gjelder sosial utjevning i forhold til ulikhetene i kulturell kapital er ikke blitt mindre viktig i dagens medie- og informasjonsvirkelighet. Tvert imot kan bibliotekene i dag være med å hindre nye, digitale skiller.

Det er lenge siden bibliotek bare var bøker. Men det å være med å motivere for å lese er likevel helt sentralt. Dagens barn og unge vokser opp med bilder på alle kanter. Det ligger en stor pedagogisk oppgave å overbevise barn og ungdom om det fantastiske i å lese og selv produsere bilder på innsiden av hodet!

Vi har store oppgaver foran oss for å skape et så godt bibliotektilbud som vi bør ha – både for skoleelevene og befolkningen generelt. Norske elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og det har de. Men vi vet at kvalitet og innhold i dette tilbudet varierer. 

Det dere har satt på dagsorden i dag oppfatter jeg å være et klart ønske om en sterkere kobling mellom skole og bibliotek, og en bedre anerkjennelse av hva bibliotekene kan bidra med for å realisere målene om en skole med høyere kvalitet.

Bibliotekenes sammensatte tilbud bør kunne kobles bedre opp mot det som foregår i klasserommet.

Både KD og KKD har viktige prosesser på gang som har som mål å styrke bibliotekene. Det arbeides med to parallelle stortingsmeldinger, en om bibliotek og en om digitalisering innenfor området arkiv, bibliotek og museum. Dette arbeidet bygger på en rekke grunnlagsdokumenter, slik som for eksempel «Biblioteksreform 2014» (KKD –ABM /KD), «Skolebibliotek i Norge» (kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring), utført av Høyskolen i Volda og Møreforskning og «Skolebibliotek – læringsarena og kulturbærer i en kunnskapsbasert skole; utredning av et program for skolebibliotekutvikling».

Disse dokumentene sier noe om kursen, men det er for tidlig å være veldig konkret på hva stortingsmeldingene vil inneholde. Hovedsatsningene som er foreslått innenfor «Biblioteksreform 2014» ligger innenfor tre målområder:

• Bibliotekenes innhold og tjenester,
• Bibliotekenes deres struktur og organisering
• Biliotekenes kompetanse og forskning.

Innhold og tjenester
To hovedsatsinger er foreslått innenfor dette målområdet: For det første å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester. Målet er å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Gjennom samarbeid mellom bibliotekene og nasjonal koordinering og finansiering realiseres nasjonale tjenester som er fritt tilgjengelige for alle.

Den andre hovedsatsingen skal fremme bibliotekene som ressurser for læring og for kultur- og litteraturformidling. Bibliotekene skal også styrkes som bidragsytere til integrering og kulturelt mangfold. Bibliotekenes tjenester skal ha den nødvendige kvalitet og de skal gjøres lett tilgjengelige for hele befolkningen.

Struktur og organisering
Hovedsatsingen under dette målområdet er forslag om en reform av bibliotekstrukturen. Målet med reformen er å gi brukerne bedre bibliotektjenester, gjennom sterkere bibliotek og kompetansemiljøer som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester. Sterkere bibliotek oppnås gjennom samordning av flere bibliotek i et geografisk område til et nytt bibliotek. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres bedre kjent for innbyggerne. Strukturreformen må følges opp med et program for å videreutvikle det fysiske biblioteket. Her er målet at bibliotekene skal være attraktive møteplasser i lokalsamfunn og utdanningsmiljø.

Kompetanse og forskning
Hovedsatsingen i dette målområdet er å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekforskningen skal gi ny kunnskap til praksisfeltet, og det skal være et samspill mellom disse. Målet er at bibliotekene skal ha bred og oppdatert kompetanse og dermed kunne yte bedre bibliotektjenester.

I vårt departement arbeider vi med forslaget til et program for skolebibliotekutvikling. Det er utarbeidet er grundig og godt forslag, men i hva som kan realiseres er vi i stor grad avhenge av budsjetter framover. Her må de økonomiske rammene avklares noe mer før vi kan si noe om hva vi helt konkret kan få til og når.

Til grunn for denne satsingen ligger en rapporten fra Møreforskning som sier noe om ressursituasjonen i skolebibliotekene. Så å si alle skoler i landet har egne skolebibliotek. Situasjonen er best i videregående skole, der praktisk talt alle (95 prosent) har et eget bibliotek. Blant grunnskolene har 87 prosent eget bibliotek, mens elevene på hver tiende skole har en kombinasjonsløsning med folkebiblioteket. I 1997 hadde 40 prosent av grunnskolene biblioteket sitt i et rom som også ble benyttet til klasserom. Nå er denne prosenten redusert til 16. Det innebærer trolig en vesentlig bedring av forholdene.
Det er imidlertid et skarpt skille mellom grunnskolene og de videregående skolene i forhold til personalressurser, personalets fagkompetanse og åpningstider:
I den videregående skolen har bibliotekarene hovedsakelig ingen andre oppgaver enn å lede og drive biblioteket. Dette er situasjonen på 80 prosent av skolene. Bare 18 prosent av grunnskolene har så gunstige forhold. I videregående skole har om lag 60 prosent av bibliotekarene bibliotekfaglig utdanning på bachelornivå – enten alene (55 prosent) eller med pedagogisk tilleggsutdanning på topp (4 prosent).

Ikke mer enn 11 prosent av bibliotekarene i grunnskolen har bibliotekarutdanning på dette nivået. Men hver fjerde bibliotekansvarlig i grunnskolen har bibliotekfaglig tilleggsutdanning av minst ett halvt års lengde. Det gjør at mer enn hver tredje bibliotekansvarlig enten har lærerutdanning med minst et halvt års bibliotekfaglig utdanning eller full bibliotekutdanning. Det kan derfor se ut som det har vært en viss bedring  de senere år med hensyn grunnskolebibliotekarenes bibliotekfaglige utdanning.

Hovedinntrykket er likevel at grunnskolene kommer dårligere ut enn videregående og må klare seg med en svært liten personalressurs. Rapporten spør om denne ulikheten i bibliotektilbudet mellom grunnskolen og videregående skyldes ulike behov, men ender opp med å svare benektende på akkurat dette. En av de hovedutfordringer som denne undersøkelsen peker på, er nettopp å etablere et bibliotektilbud i grunnskolen på linje med videregående.

Et av de punktene i undersøkelsen som er svært interessante, er at bare 30 prosent av biblioteksansvarlige og skoleledere sa at de hadde har utarbeidet en egen plan for bruk av biblioteket i undervisningen grunnskolene.
Tilsvarende oppga bare 23 prosent av lærerne at de hadde en egen plan for anvendelsen av biblioteket i undervisningen. I alt 54 prosent oppga at skolebiblioteket var integrert i skolens planarbeid.

Her et det et utviklingspotensiale, og her kan det trenges en kompetansesatsing for lærerne og bedre tilgang til bibliotekfaglig kompetanse i skolen for å få til mer systematisk og planmessig utnytting av bibliotekene.

I de kvalitative intervjuene i rapporten pekte bibliotekarene i grunnskolen på at en alt for liten tidsressurs avgrenset deres muligheter til å ta del i planleggingsvirksomheten ved skolen. For de i opplæringssektoren som svarte at skolebiblioteket var integrert del av planarbeidet, svarte 71 prosent i grunnskolen og 84 prosent i videregående at skolebibliotekansvarlig deltok i planarbeidet som representant for biblioteket.

Disse smakebitene fra rapporten peker på faktorer som må tas med i det videre meldingsarbeidet.

«Program for skolebibliotekutvikling», bygger i tillegg til rapporten om ressurssituasjonen på erfaringer fra strategiplanen «Gi rom for lesing», og «Biblioteksreform 2014» og Møreforsknings rapport.

Den overordnende intensjonen i forslaget til program for skolebiblioteksutvikling er:
«Skolebiblioteket skal vær en læringsarena i alle fag og på tvers av fag. Det er en arena for formidling av litteratur og digitale læringsressurser. Skolebiblioteket skal bidra til å utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.»

Dette programmet er ment å bidra til å utjevne forskjellene mellom skoler og kommuner i skolebibliotektilbudet. Man vil utvikle gode modeller som skal gi grunnlag for erfaringsdeling med andre skoler og modeller for styrking av kompetansen i bruk av skolebibliotek i hele grunnopplæringen. Videre vil man styrke forankringen av skolebibliotek i nasjonale plandokumenter og regelverk.

Det har fra bibliotekshold vært hevdet at bibliotekenes rolle i for liten grad er synliggjort i «Kunnskapsløftet».
 
Men Kunnskapsløftet har overordnede planer og stor grad av metodefrihet, så vi bør trekke inn flere faktorer enn bare de kompetansemålene som omhandler bibliotek.

Kunnskapsløftet har fokus på grunnleggende ferdigheter: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy. En viktig del av de nye læreplanene er innføringen av grunnleggende ferdigheter som skal integreres i alle fag på alle nivå. Skolebibliotekene vil kunne ha stor betydning innenfor fire av de fem grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne uttrykke seg skriftlig og å kunne bruke digitale verktøy. Det kan dreie seg om tilgjengelig, variert og tilpasset faglitteratur, tidsskrifter, skjønnlitteratur, organisert og systematisk opplæring i å finne læringskilder og tekster på Internett.

Men skolens oppgave er ikke bare fag og ferdigheter. Det er også sosial og kulturell kompetanse. Det er å legge grunnlag for livslæring læring – å lære det å lære. Dagens unge skal ta seg fram i en i informasjonsjungel. Det er lett å tro at man egentlig ikke trenger å lære seg særlig annet enn å google.  Men det å sortere informasjon, å kunne skille skitt og kanel – å være kildekritisk – blir stadig viktigere. Her besitter bibliotekene og de ansatte kompetanse som er viktig, og jeg synes gjerne vi kan se nærmere på om dette er godt nok reflektert i Kunnskapsløftet.

Men det er en del direkte kompetansemål som handler om bibliotek direkte - la meg trekke fram noe fra læreplanen i norsk:

Læreplan i norsk: (6 kompetansemål)

• finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing
• finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett 
• bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte 
• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder 
• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider 
• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

I et kunnskaps- og informasjonssamfunn sier det seg selv at biblioteket kan spille en viktig rolle. Forutsatt at bibliotekene får muligheten til å fornye seg og ressurser til å utvikle tilbudet. Vår regjering ønsker et solidarisk kunnskapssamfunn. Vi må motvirke nye skiller mellom de som har tilgang til kunnskap og informasjon om de som ikke har det. Vi må motvirke nye kunnskapskløfter og digitale skiller. Biblioteket har en viktig sosialt utjevnende funksjon – men kan også bidra til at vi lykkes i å videreforedle vår humankapital, og bygge den kompetansen vi trenger for vårt framtidige arbeidsliv og som den enkelte trenger for å kunne delta i både arbeid og samfunnet for øvrig.

Når det kommer til de harde realitetene vil kvaliteten i bibliotektilbudet og muligheten for bibliotekene til å spille en rolle handle om budsjetter både lokalt og nasjonalt. Det er også et mer overordnet politisk spørsmål om vi skal fortsette å styrke fellesressursene eller om vi skal godta en utvikling mot økende forskjeller og nedbygging av fellesløsningene. Vår regjering er veldig tydelig i dette spørsmålet: Vi skal satse på fellesskapet og motvirke sosiale forskjeller.

Takk for meg!