Semesteråpning ved Høgskolen i Nesna

Statssekretær Jens Revolds tale ved semesteråpning ved Høgskolen i Nesna 19. august 2008.

 

Kjære rektor, studenter, lærere, fylkesråd og ordførere!

 

”Vær hilset, I, Nordlands bebyggende Mænd

Fra Verten i Huset til trælende Svend,” 

Slik åpner Petter Dass Nordlands Trompet. Slik åpner jeg min tale her, med en takk til ”Verten i Huset”, rektor Helge O. Larsen, for invitasjonen, og en takk til ”trælende Svend”… som vel må være dere studenter.

Det er meg en glede å få være med på å markere åpningen av et nytt studieår her på Nesna.  

Høgskolens historie og rolle i regionen

Høyskolen i Nesna er 90 år i år. Det er en moden alder. Skolen har utviklet seg jevnt og trutt i årenes løp. Skolen startet så smått med 22 elever i 1918. Rett etter krigen kom antallet opp i rundt 120. På 50-årsdagen i 1968 hadde den knappe 300.  

I løpet av 70-årene skjedde flere viktige endringer med skolen. Skolen fikk årskurs i musikk i 1970, førskolelærerutdanning i 1973. I 1978 ble Nesna lærerskole til Nesna lærerhøgskole og elever ble til studenter.  

På 80-tallet kom flere fag til, med studier i idrett, informatikk og naturfag. Flere samlingsbaserte alternativer kom til.  

Den neste store forandringen skjedde i 1994. Nesna lærerhøgskole ble til Høgskolen i Nesna. Studenttallet var på over 600. 

I dag har Høgskolen i Nesna over 900 studenter. Selv ikke i norsk målestokk er dette en stor høyskole. Tvert imot. Høgskolen i Nesna er en liten høyskole. Faktisk vår nest minste. Men for Helgeland har den vist seg svært viktig.  

Uten Nesna hadde lærersituasjonen i Nordland vært helt annerledes. Avstandene er lange her mot nord. Det betyr at strukturen ikke kan være den samme her innen høyere utdanning som sørpå. Det er samme behov for tilbud om høyere utdanning på Helgelandskysten, som det er for resten av landet. Nesnas legitimitet hviler på rollen som regional kompetansearena. Institusjonens primære oppgave er å gi utdanning til Helgeland.  

Dette er en oppgave høyskolen har taklet på en god måte. På slutten av 90-tallet viste en undersøkelse at 70 % av lærerne i distriktskommunene på Helgeland har utdanning fra Nesna. Det viser med all tydelighet viktigheten av å opprettholde et utdanningstilbud som er tilgjengelig for folk fra landsdelen. 

Som noen av dere sikkert kjenner til, foreslo Stjernø-utvalget at det som ledd i en omfattende strukturreform skulle vurderes å legge ned høyskolen her. En av grunnene til forslaget er at høyskolen har betydelige utfordringer knyttet til rekruttering av studenter. Statsråd Tora Aasland har uttalt at hun ikke ønsker tvangssammenslåinger eller nedleggelser. Hun ønsker at institusjonene selv skal vurdere hvordan de gjennom eget arbeid, samarbeid og eventuelle frivillige sammenslåinger  kan styrke sin faglige virksomhet.

Dette utfordrer også Nesna! Jeg har hørt rektors anmodning om ”å  se til i nåde” og tar den med tilbake til statsråden.

Jeg vil understreke hvor viktig det er med samarbeid: Vi  er få folk her i dette landet - og særlig i nord. Vi er avhengige av hverandre, og det er helt nødvendig at institusjoner samarbeider konstruktivt: At man slår kreftene sammen der det er hensiktsmessig og finner en god arbeidsdeling ift fagområder og geografi. Søk samarbeid med de  gode skolene i regionen. Søk støtte i andre relevante fagmiljø i landet – nevner da UiT/NTNU/HIBO  - eller andre. 

Lærerutdanningsmeldingen

Som noen av dere sikkert er klar over foregår det for tiden et arbeid med å skrive en Stortingsmelding om lærerutdanningen. Det er få utdanninger og yrker som vekker så mye debatt og følelser som læreryrket:  ”alle”- har gått på skolen – og mange har barn i skolen. Det er ikke rart at de fleste føler seg meningsberettiget når dette yrket diskuteres.

Det er naturlig nok for tidlig å komme med konklusjoner fra arbeidet med lærerutdanningsmeldingen. Men det er flere ting som det vil være naturlig å ta opp og drøfte i meldingen, for eksempel:

• Lengden på utdanningen er en ting man er nødt til å se på: Er 4 år tilstrekkelig eller burde man gå for 5-årige løp?
• Skal vi beholde ordningen med allmennlærer, eller skal vi ha mer spesialisering etter trinn?
• Hva er kjennetegnene til den gode læreren? Hvor ligger den ideelle balansen mellom fagkunnskap og pedagogisk kompetanse? – og hvordan skal vi få til en bedre sammenheng mellom fag, pedagogikk og didaktikk så vi får til en mer helhetlig utdanning eller utdanninger. Jeg kunne jo her tenke meg å nevne en meget god lærer jeg hadde på Gymnaset i Narvik på sekstitallet – Arne Roll fra Ankenes. Historietimen om 9. april 1940 startet med at ingen lærer kom og elevene fikk beskjed om å sette seg. Plutselig smeller døra opp og inn stormer en tysk soldat i full feltuniform. Tre håndgranater i beltet og flammekaster over ryggen. Soldaten i lærerens skikkelse kaster seg ned bak kateteret og ”skyter” utover i klassen. Noen som våknet? Det kan jeg garantere – og jeg kan også garanter at de husket timen. Det andre eksemplet er hentet fra en av musikkpedagogen Jon-Roar Bjørkvolds bøker. Dette var om tysklæreren som øyensynlig aldri fikk det til. Han fikk lov å bruke et av sine andre sterke områder musikken – ta dette inn i tysktimene og dermed gjorde han faget tysk til skolens mest populære fag.

Alle kan ikke være så spesielle lærere, men jeg mener det ligger noe her som alle kan dra nytte av.

• Hvordan skal man klare å følge opp både de flinkeste og de svakeste elevene? (har det vært slik i Norge at det er OK å være god i idrett, mens barna som har vært flinke i for eksempel matematikk ikke har vært ivaretatt?). Ja vi gjør jo mye for de svakeste elevene og mer kan opplagt gjøres. La det være klart – Ingen mønsterplan eller sentral retningslinje forhindrer skolene i å gjøre gode ting for de flinkeste. Kunne her tenke meg å nevne Jørgen Vold Rennemo fra Lillehammer som nå for 4. år på rad har  vunnet Abelprisen for unge. I sommer tok han gullmedalje i den internasjonale mattematikkolympiaden. Vi utfordrer skolene og lærerne til  å komme opp med gode ideer og modeller for både de svakeste  og de flinkeste  elevene – selvsagt innenfor den offentlig fellesskolen.
• Statusen til læreryrket er sentralt. Lærere må kunne føle stolthet over yrket sitt og få respekt og bli verdsatt for den viktige jobben de gjør. Dette er avgjørende både for de som er i yrket og for den fremtidige rekrutteringen til yrket. Men hvordan skal vi få dette til? I Finland ser vi at lærerplassene i høyskolesystemet nesten er like etterspurte som medisinerplassene. Slik skulle vi gjerne sett det også i Norge. Ved siste opptak nå ser vi en svak økning dersom vi tar alle tallene for lærerutdanninger under ett, men det er selvsagt en stor geografisk spredning.  

Førskolelærerutdanningen er en viktig del av helheten. Vi må ikke glemme de tidligste og mest sårbare årene av et menneskeliv. Alle småbarn bør ha et tilbud om et trygt og pedagogisk stimulerende miljø. Nå er 96 prosent av alle barn innom barnehagen før skolestart, og det blir spennende å se fremover hvilke konsekvenser barnehagesatsingen får oppover i skolesystemet. Uansett er det maktpåliggende at barnehage og skole samspiller på en god måte og at de ulike lærerutdanningene ses i sammenheng.

Alt dette: Økte timetall, lærertetthet og radikalt mange flere barnehageplasser stiller oss overfor utfordringen: Vi må skaffe flere lærere! Lærerutdanningen blir viktig – enten vi vil eller ikke. 

Til studentene

Jeg er kanskje ikke fullt så forventningsfull, spent og glad som dere i dag. Mange av dere begynner jo på en ny epoke i livet. Men jeg må si jeg føler meg privilegert og glad jeg også. Jeg får æren av å ønske dere velkommen til en studietilværelse fylt av faglig utfordringer, mange nye venner og masse glede, kanskje noen tårer.  Først og fremst av hardt arbeid og tilegnelse av ny kunnskap og erfaring. Dere står foran kanskje noen av de beste årene i deres liv!  

Når dere nå har valgt Høgskolen i Nesna, er det helt sentrale yrker i samfunnet dere kvalifiserer dere til. Yrker vi er avhengige av for å få vårt velferdssamfunn til å fungere. Jeg tror mange av dere begynte å studere ut fra et genuint ønske om å bidra og å gjøre en forskjell, både for enkelt mennesker og samfunnet rundt dere. Høyere utdanning vil gi dere et unikt redskap til å kunne bidra til å gjøre livsbetingelsene bedre både for dere selv og for mennesker rundt dere.  

Dere er kommet til en liten høyskole. Men dere har valgt en høyskole med særpreg. Dere har valgt en høyskole som på tross av sin størrelse har et nokså bredt utvalg av studier. Dere har valgt en høyskole som er unik i sin naturskjønne lokalisering. Området her har jo havnet på UNESCOs verdensarvliste – for en mulighet – dere befinner dere jo midt i noe av det flotteste vi har å tilby i Norge! Hva med å benytte mer av dette inn mot reiselivsnæringa og det kultur- og næringsfaget som rektor har fortalt at det arbeides med! Dere har valgt en høyskole som tilbyr praksisnære utdanninger. Det vil si utdanninger der teori og praksisstudier er nært knyttet sammen. Dere har valgt en høyskole med et gode muligheter for en aktiv bruk av naturen. Men dette har nok mange av dere allerede tenkt på. Nå skal dere få oppleve det, erfare det.

Jeg vil si – Dere har gjort et klokt valg!

 

Fra i dag av er dere studenter. Dere står foran en spennende tid, enten dere har erfaring fra jobb og studier fra før - eller om dere er nybegynnere og spente på hva studiet og livet som student innebærer. I alle fall skal dere lære mye både i selve studiet og av hverandre – rett og slett lære om livet og om dere selv. Det er også en viktig del av det å være student!

 

Europarådet har definert fire fundamentale formål for høyere utdanning, som alle er like viktige:

• Forberedelse til arbeidslivet,
• Forberedelse til livet som aktive borgere i demokratiske samfunn,
• Personlig utvikling, og
• Utvikling og vedlikehold av en bred, avansert kunnskapsbase.

 

Når vi som myndighetsrepresentanter snakker om betydningen av høyere utdanning, har vi ofte en tendens til å konsentrere oss om den første og den siste av disse:  Arbeidslivets behov og kravene til faglig utvikling og styrke, men det betyr ikke at vi skal glemme de to i midten, om demokratisk medborgerskap og personlig utvikling.

 

Som statssekretær for Kunnskapsdepartementet synes jeg at jeg må oppfordre til å arbeide skikkelig med studiene. En del undersøkelser tyder på at studenter innenfor mange fagområder legger seg til studievaner med en innsats noe under arbeidslivets normaluke. Albert Einstein skal ha sagt at kjærlighet er en bedre lærer enn plikt.

Samtidig er det viktig at gleden over ny kunnskap og kjærlighet til faget må være styrende:  Så jeg vil jeg oppfordre dere som er nye studenter å vie dere til studium og fag, men også  å ta vare på dere selv og hverandre, nyt stedet, livet, og studenttilværelsen. Rektor Helge har vært inne på utfordringene. Han har sagt at Nesna-studentene ligger over gjennomsnittet i resultater. Vis at Nesna klarer dette! 

Avlutning

Da gjenstår det bare å takke for meg og ønske dere lykke til videre i studier og livet ellers. Det vil jeg gjøre med noen ord fra Nordlands Trompet, Helgelands Beskrivelse:

”Blant Nordlandske Provstier regnes du først,
I Skatte-Mandtallene vises du størst,
…
Hvis Navn og paa Globerne skrives:
Man haver ey heller et herliger' Vær
Blant alle de Flekker paa Helgeland er,
…
Nu far da mit Helgeland! far da, far vel!”

 

Lykke til videre! Takk for oppmerksomheten.