Skolens og barnehagens ansvar for å avdekke/forebygge vold

Skolens og barnehagens ansvar for å avdekke/forebygge vold sett fra et utdannings/skoleperspektiv:

Takk for invitasjonen hit. Det er et alvorlig og viktig tema som er satt på dagsorden, og jeg setter pris på at dere utfordrer Kunnskapsdepartementets politiske ledelse til å delta.

Fellesskapets ansvar

Det er et mye brukt utsagn at det treng en landsby eller bygd til å oppdra et barn. Når vi snakker om barn som utsettes for vold, kan dette trekkes fram for å understreke fellesskapets ansvar for å ta vare på sårbare medlemmer av fellesskapet. Vi skal bry oss, vi skal se og vi skal reagere når vi ser tegn til at barn ikke har det bra. Og vi skal gjøre det som står i vår makt for å forebygge vold og overgrep.

Vi i Kunnskapsdepartementet har vært involvert i regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner. Vi har et klart medansvar på dette området.

Flertallet av barna de møter har en trygg oppvekst og som viser tillit i samspill med andre barn og voksne. Enkelte barn vil imidlertid være preget av en konfliktfylt oppvekst som vil kunne gjøre at de ikke behersker samspillet med andre like godt. I mange av landets klasserom og barnehageavdelinger sitter det barn som har det vanskelig hjemme. Noen ganger er det barn som er stillere enn de andre nettopp av denne grunn. I andre tilfeller er det disse barna som er urolige og lager bølger rundt seg. Både de stille barna og de som lager mye lyd kan være i den situasjonen at hjemmeforhold eller ettervirkninger av vold og overgrep kan stå i veien for læring.

Disse barna bli sett og møtt i den situasjonen de befinner seg.

Kompetansen til ansatte i skoler og barnehager

En annen innfallsvinkel til Kunnskapsdepartementets ansvar i denne situasjonen, er kompetansen til ansatte i skoler og barnehager. De som arbeider med barn må ha tilstrekkelig kunnskap til å fange opp tegn hos særlig utsatte barn og til å vite hva de skal gjøre om de avdekker problemer.

Skoler og barnehager har ansvar for å forholde seg til hele barnet eller ungdommen. Gode læringsbetingelser både for barn og voksne, krever at vi er trygge og blir ivaretatt med både fysiske og mentale behov. Det betyr at barn og unges helse og trivsel må ivaretas i barnehager og skoler, men også at forhold som gjelder hjemmemiljø må trekkes inn.  

Barn har rettigheter vi er forpliktet til å ivareta, og er særlig viktige for de barna som opplever at de nærmeste svikter i å ivareta dem:

I FNs barnekonvensjonen står det at:

·        Staten skal verne barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, vanstell eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner.

·        Barnet har rett til vern mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt

·        Staten har plikt til å verne barnet mot alle former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel

·        Det er staten som har ansvaret for å sette barnerettene ut i livet.

Disse forpliktelsene legger et stort ansvar på både barnehager og skoler for å beskytte barn mot overgrep.

Etter endt utdanning skal de nyutdannede lærerne og førskolelærerne ut i en sammensatt hverdag i barnehage eller skole. For alle voksne som møter barn i andre omgivelser enn i hjemmet er det en utfordring å kunne vurdere å gjenkjenne atferd som skyldes at barna har vært utsatt for overgrep. Det kan også være vanskelig for den voksne å vite hvordan han eller hun skal gå frem for å hjelpe barnet.  Uten slik kompetanse vil barnet i verste fall være helt overlatt til seg selv, og dessverre leser vi fra tid til annen om voksne som forteller at de gikk igjennom en vond barndom uten å bli sett og gitt hjelp. Heldigvis hører vi også mange bedre historier hvor folk forteller om hvor viktig de var at de involverte læreren sin i problemer i hjemmet og hvor viktig det var at en lærer eller en annen voksen  tok affære. 

Nyere forskning dokumenterer hvor alvorlige skader og hindre for utvikling som oppstår hos barn som er utsatt for vold eller på en annen måte opplever alvorlig utrygghet, ikke bare i forhold til psykiske reaksjoner, men også knyttet til læring og utvikling.

Evnen til å bygge relasjoner til andre og på mulighet til å få fullt utbytte av opplæringen kan bli forstyrret. De kan også komme til uttrykk på en slik måte at det ødelegger de andre barnas mulighet til positiv utvikling.  

Regjeringens forpliktelser

Gjennom Soria Moria-erklæringen har regjeringen en forpliktelse til en styrket innsats mot vold i nære relasjoner. Før jul ble handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008-2011 Vendepunkt lagt frem. Kunnskapsdepartementet har som sagt vært med i dette arbeidet.  

Denne handlingsplanen må også ses i sammenheng med flere andre handlingsplaner.

·        Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011)

·        Handlingsplan mot kjønnslemlestelse (2008-2011)

·        Opptrappingsplanen for rusfeltet som ble lagt frem som en del av St.prp. nr. 1 (2007-2008) for HOD

·        Strategi mor seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009)

I tillegg finnes det veiledere og aktuelle nettsider med ressurser innenfor dette temaet. Jeg vil komme tilbake til noen av disse litt senere. 

To rapporter fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) er også relevante her:

·        Forslag til felles opplæringstiltak for ansatte i relevante hjelpetjenester (Randi Saur)

·        Undervisning i vold ved universiteter og høgskoler (Hanne Sogn). Den siste rapporten som jeg nevnte er også utgangspunktet for tiltak 28 i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011).

Rapportene er utarbeidet på oppdrag fra Justisdepartementet som del av Regjeringens forrige handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2004-2007). 

Hvor mange barn og unge opplever vold

Vold og overgrep har mange uttrykk. Den digitale verden har åpnet for nye risikosituasjoner som mange voksne kanskje ikke er så godt kjent med. Jeg har merket meg at dette temaet blir satt på dagsorden dag. Også her har skolen en viktig oppgave i å være med å beskytte barn, ved å gi opplæring i nettvett og oppøve den kritiske sansen i forhold til hvordan man beveger seg på nettet.

Vold og erfaringer knyttet til vold angår langt flere enn vi tror. Rapporten Vold og overgrep mot barn og unge fra NOVA viser at hver tiende ungdom i undersøkelsen oppga at de hadde vitneerfaringer knyttet til vold i familien. Andelen som hadde vært utsatt for høyfrekvent vold er på to prosent. 80 prosent av ungdommene hadde aldri opplevd at en voksen hadde slått dem med vilje. Det store flertallet opplever  med andre ord ikke vold, men det er ikke så interessant i denne sammenhengen. Det viktige er at vold mot barn har et stort omfang, og at det uansett er alvorlig for det enkelte barnet som opplever vold og at vi har forpliktelser på individnivå til å se det enkelte barnet som har det vanskelig. Det i seg selv å oppleve at man skiller seg ut og utsettes for noe som ikke andre utsettes for er vanskelig for barn, som det er for voksne. 

Barnehagers og skolens rolle

Barnehager og skoler er institusjoner med store samfunnsoppgaver. Den pedagogiske rollen må alltid stå som det viktigste for personale i barnehager og skoler. Det er denne rollen de har kompetanse i gjennom utdannelsen. Men personale knyttet til disse institusjonene har også et medansvar for å fange opp og identifisere barn og unge som kan være utsatt for vold/overgrep eller annen omsorgssvikt. En annen viktig oppgave er å bidra til å forebygging at vold blir benyttet som et handlingsalternativ. 

Nettopp fordi førskolelærere og lærere kanskje er de voksne som treffer barna mest utenom hjemmet er det viktig med noe kompetanse til å kunne avdekke overgrep og til å kunne hjelpe et barn som trenger det. Jo tidligere et barn som er utsatt for overgrep får hjelp, jo bedre.  

Først litt om plikten til å avdekke: For å nå hjelpetrengende barn er barnevernet i stor grad avhengige av opplysninger fra noen som kjenner barnets situasjon. Det er derfor viktig at ansatte i skolen og barnehagen ser den enkelte elev. Men hva vil det si å se den enkelte elev i forhold til vold å overgrep? Kan vi forvente at pedagogisk personale skal ha kompetanse til dette? Pedagoger vil uansett være en form for amatører i dette feltet og vil være avhengig av at det finnes et hjelpeapparat de kan støtte seg til. Det vi imidlertid kan forvente er at de evner å være oppmerksom på tegn som kan tyde på at barnet er utsatt for vold/overgrep. Noen barn lever i familier som har en rekke risikofaktorer for både fysisk vold og vitenerfaringer: dårlig familieøkonomi, rusproblemer blant de voksne i familien og minoritetsbakgrunn (NOVA-rapport 20/07). Men det er likevel viktig at den voksne ser alle barna i barnehagen og skolen. Også de barna som ikke kommer fra risikofamilier kan være utsatt for overgrep. 

Opplysningsplikten er lovpålagt for alle som arbeider i skole og barnehage og er et personlig ansvar for den enkelte arbeidstaker. Opplysningsplikten etter barnevernloven går også foran taushetsplikten etter andre lover. 

(Brosjyre utarbeidet som tiltak i Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009). Opplysningsplikt til barnevernet og adgang til å gi opplysninger.) 

Skolen og barnehagen skal ikke drive behandling. Men det pedagogiske personale må være beredt til å gi særskilt støtte til barn og elever som av ulike grunner kan være i vanskelige livssituasjoner.

Jeg vil også påpeke at det er viktig at lærere har kjennskap til hvor man kan henvende seg for faglig assistanse og veiledning dersom de mistenker at en elev er utsatt for omsorgssvikt. I slike saker er det er lagt til rette for at godt samarbeid mellom skolen og lovpålagte kommunale tjenester i form av skolehelsetjeneste, barnevern og PPT.  Mange steder er samarbeidet formalisert gjennom faste tverrfaglige team som arbeider forebyggende og helsefremmende på system- og individnivå.

Så til forebygging

I del II i læreplanverket - Prinsipper for opplæringen er utvikling av sosial kompetanse særlig fremhevet. I det forebyggende og helsefremmende arbeidet kan skolen bidra til å bryte negative handlingsmønstre og bidra til konstruktiv konfliktløsing. Sosial kompetanse er også et viktig tema i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagen skal være en arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Det er en målsetting at barna skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlig og kulturell identitet.  

Å bidra til å skape et godt læringsmiljø er en av barnehagens og skolens mange viktige oppgaver. Et godt og trygt læringsmiljø skaper et godt grunnlag for god læring, men skal også bidra til åpenhet, inkludering og motvirke ensomhet og isolasjon. Det forebyggende perspektivet er særlig viktig i det helsefremmende arbeidet med barn og ungdom. Barnehagen og skolen er en viktig arena for å utvikle god psykisk helse.  

Vold i nære relasjoner er ikke et lett tema å bringe inn i undervisningen. Det krever at de voksne har kunnskap til temaet, om hvordan de skal samtale med barna om vanskelige tema, og ikke minst at de har kjennskap til hvordan de skal gå frem i en sak hvor de mistenker at barnet er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep. Og vi vet at mange lærer og førskolelærer opplever at de ikke har tilstrekkelig kompetanse på dette området Dette er en viktig problemstilling som Carolina Øverlien fra NKVTS vil fortelle mer om i morgen.  

Det er de voksnes oppgave å bringe temaet på banen. Det finnes en del materiale tilgjengelig som kan bidra til å bringe dette inn i skole og barnehage på en god måte:  

·        For eksempel på www.psykiskhelseiskolen.no. Nettsiden gir informasjon og tilbud om ulike programmer som skoler kan benytte seg av. Programmene er gratis og er en utarbeidet i samarbeid mellom Udir og Shdir. Målet med programmene er å gi elevene kunnskap om psykisk helse og vite om hvor de kan henvende seg dersom de selv eller andre har problemer.

·        Med støtte fra BLD er FNs rapport om vold mot barn og unge er oversatt til norsk og tilrettelagt for ungdom. I forbindelse med dette er det også utviklet et pedagogisk opplegg for ungdom. Her finnes det ideer til samtaler, rollespill, gruppearbeid osv.   

·        Som et ledd av tiltakene i den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner vil KD bidra til utvikling av et prøveprosjekt for videregående skole med fokus på familierelasjoner og konflikthåndtering og bevisstgjøring av egne reaksjonsmønstre i konfliktsituasjoner.

·        Det er også nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra BLD, KD, Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen som skal drøfte hvordan en kan øke barnehagens evne til å melde bekymring når det er relevant, ved et kvalitativt bedre samarbeid i kommunene.  

Oppsummering av barnehagens og skolens oppgaver:

·        Det er viktig at barnehagen og skolen arbeider godt og systematisk for et godt læringsmiljø.

·        Dersom det er mistanke om omsorgssvikt må barnehagen og skolen være godt kjent med opplysningsplikten til barnevernet.

·        Barnehage og skolen må i slike situasjoner bidra til et godt tverrfaglig samarbeid med aktuelle instanser og legge undervisningen til rette for den aktuelle eleven dersom det er behov for det.

·        Førskolelærere og lærere må ha kjennskap til hjelpe- og støtteapparatet og hvilke tiltak og materiell som finnes som skolen kan gjøre bruk av i sitt arbeid med helsefremmende og forbyggende tiltak i tilknytning til vold. 

Utdanning av pedagogisk personale

Som jeg har sagt tidligere er hovedoppgavene for lærere og førskolelærere det pedagogiske. I tillegg må lærerutdanningene forberede studentene på utfordringer knyttet til å løse konflikter og forbygge og bekjempe mobbing, vold og rasisme. I felleskapittelet for rammeplanene for alle lærerutdanningene, dvs. førskolelærer-, faglærer- og allmennlærer-, yrkesfaglærerutdanning og PPU, slås det fast at læreryrket krever sosial kompetanse, evne til samhandling og kommunikasjon. Det skal legges til rette for gode læringsmiljøer og at læreren kan vise omsorg. Læreryrket krever også yrkesetisk kompetanse. Læreren møter ofte barn i konflikt og krise - noe som kan føre til behov for etiske overveielser. Noen barn har en utrygg tilværelse preget av omsorgssvikt.

Rammeplanene slår med andre ord fast at studiene må forberede studentene på slike utfordringer og til å takle situasjoner der barna krever særskilt omsorg og tiltak fra lærerens side. Dette kan være nettopp situasjoner der barn kan være utsatte for vold/overgrep. 

NOKUT gjennomførte i 2006 en større evaluering av allmennlærerutdanningen. Det er pekt på flere områder som trenger endring både i forhold til innhold og kvalitet. Som en videreføring av evalueringsarbeidet, arbeides det nå med en Stortingsmelding om lærerutdanningen for grunnskolen som også vil omfatte forslag om endringer i dagens rammeplaner.  Meldingen vil beskrive de utfordringer grunnskolen og lærerne står overfor. Lærerprofesjonen og lærerrollen møter endrede krav i tråd med endringer i samfunnet og reformer i skole og barnehage. Dette gjør lærerrollen både kompleks og mangfoldig. Meldingen vil søke å identifisere hovedområdene det er viktig å rette særlig søkelys på.  

 Arbeidet med Stortingsmeldingen vil sluttføres i løpet av kalenderåret. Det er derfor på nåværende tidspunkt vanskelig å si noe om hvilke forslag som vil bli fremmet. 

Førskolelærerutdanningen er den neste lærerutdanningen som skal evalueres av NOKUT. Resultatet av dette arbeidet vil vise hvor utdanningen ikke holder de ønskede mål innholdsmessig, og gi føringer for om og i så fall i hvilken retning, denne rammeplanen skal endres. 

I rammeplanen for dagens førskolelærerutdanning (fra 2003) er barn med særskilte behov ett av temaene studentene skal møte i utdanningen.

Praksisopplæringen skal legges opp slik at studentene blant annet får innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov 

På tvers av fag/fagområder/temaer skal studentene bl.a. møte temaene

·        Samarbeid med foreldre/foresatte og ulike instanser med ansvar for barns oppvekstmiljø,

·        Tverrfaglige emner som mobbing og barn i krise (overgrep, omsorgssvikt, sorg, krigstraumer og liknende) og Barn med behov for særskilt hjelp og støtte

 

Gjennom pedagogikkfaget skal studentene blant annet opparbeide

·        kunnskap om førskolebarn med behov for særskilt hjelp og støtte og om deres familier, og vise innsikt i barnehagen som en del av det offentlige støtteapparatet

·        kunnskap om barn i ulike kriser og kunne bidra til å utvikle barnehagen som arena for forebygging og profesjonell hjelp 

Lærerutdanningene er starten på en profesjonskarriere med og blant barn. Utdanningene skal gi et grunnlag for videre læring gjennom utøving av yrket og gjennom etter- og videreutdanning i regi av arbeidsplass, barnehage- og skoleeier, utdanningsinstitusjoner eller andre.   

Ett av tiltakene i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner (2008-2011) Vendepunkt omhandler KDs innsats. I tillegg til det arbeidet vi står foran med revidering av rammeplanene, vil departementet støtte konferansetilbud for å bidra til kompetanseutvikling av lærerutdannere på dette området. Denne konferansen er resultat av en slik støtte. Jeg mener vi skal være åpne for at det må gjøres med ved førskolelærer- og lærerutdanningene for å styrke kompetanse til nyutdannede førskolelærere og lærere til å kunne se og hjelpe barn som utsettes for vold og overgrep. For å sikre at vi får den rette kompetansen er det viktig at vi får til en god dialog på tvers av de sektorene og institusjonene som arbeider med utsatte barn, for eksempel ved at det er et tett samspill mellom barnevern, barnehage og skole. Slik kan vi få avdekket hvilken kompetanse skoler og barnehager bør ha, og dermed kan vi arbeide bedre for å sikre at de ulike profesjonsutdanningene kan gi den rette opplæringen. 

I en tid hvor det settes et veldig sterkt flomlys på norske skoleelevers grunnleggende ferdigheter i fag, er det viktig at vi husker på skoleelevene som hele mennesker, og at det ikke er noen motsetning mellom å arbeide for bedre resultater i fag og det å arbeide for at elevene skal være trygge å ha det bra. Dette er to sider av samme sak. 

Lykke til med konferansen!