Stø kurs – Regjeringens strategi for maritime næringer

Statssekretær Jens Revolds tale ved arrangementet Etablering av samarbeidsforum for maritim utdanning i regi av Nordland fylkeskommune m.fl. 17. januar 2008, Bodø.

Det er godt å være hjemme igjen – for kort å presentere meg selv har jeg fire års farstid fra politisk ledelse i Tromsø kommune – som leder av Planutvalget og gruppeleder for SV.

I  det ”sivile” er jeg tilknyttet Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø med ansvar for internasjonalt arbeide. Jeg har nå vært statssekretær i rundt 3 måneder for forskings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, og jeg kan love at det er mye ta tak i. Sist uke hadde vi den store avklaringen rundt veterinærtjenestene, byggesaker i Trondheim og Bergen. Tirsdag var jeg i Bergen og fredag på Lillehammer i Gjøvik. Av og til oppleves det som om det er svært langt til Nord-Norge fra Oslo, når dere et ute i media osv. med innlegg osv. så husk også på nasjonale media. Mye av det som skrives også fra nord tas med og legges merke til, men det kan være en fordel av ting uttrykkes i riksmedia.  

Tittelen på foredraget er: Stø kurs –Regjeringens strategi for maritime næringer 

Strategien ble presentert av statsråd Dag Terje Andersen 3.10.07 og har følgende hovedpunkter:

• Globalisering og rammevilkår
• Miljøvennlige maritime  næringer
• Nærskipsfart

Og for dette møtet spesielt

• Maritim forskning og innovasjon
• Maritim kompetanse 

Regjeringens mål er at Norge skal være verdensledende på maritim kompetanse. 

Ambisjonen for de norske maritime næringer stiller krav til utdanning, utvikling av kompetanse og rekruttering. Dette sees på som avgjørende for å opprettholde og utvikle kvalitet og innovasjonsevne i de norske maritime næringer. Næringen og utdanningssystemet må samarbeide for å framskaffe den kompetansen som de maritime næringer har behov for i framtiden. 

Jeg skal i det etterfølgende si litt om rekruttering, samarbeid, kompetanse, forskningsinnsats og internasjonalisering. 

Rekruttering

På lang sikt er et godt nasjonalt og internasjonalt omdømme den viktigste suksessfaktoren for rekruttering til næringen. Å utvikle næringens omdømme må næringen selv ta ansvar for. Ungdom er sultne på kunnskap om utdannings- og yrkesvalg. Ikke alle har en klar drøm om ”hva de skal bli når de blir store”. Ser vi på hva næringslivet har behov for oppgir nok litt for mange at de vil bli veterinær, arkitekt, fotomodell, frisør, designer, kokk eller noe annet de har sett i en realitysåpe på TV. Kanskje deres fremtidsdrøm like godt kan være å seile av sted? Gjennom at utdanningsinstitusjonene er åpne for samarbeid og samhandling med næringen, får unge en mulighet til å bli bedre kjent med hva næringen har å by på.  

På en oljekonferanse for næringslivet som jeg deltok på i 2006 hørtes mange av de samme beklagelsene som sikkert kommer fra den maritime næringen; det er for få rekrutter og ungdommen synes mer interesserte i idol og andre tema enn real- og ingeniørfag. Hva skal vi gjøre? Det er svært viktig at bransjene er flinke til å presentere seg, så å si ”selge seg inn” hos ungdommen slik at oppmerksomhet og interesse kan fanges.  

Skipsfart har i Norge tradisjonelt sett  hatt en høy status sammenlignet med situasjonen i mange andre land, men idag framstår ikke næringen som attraktiv nok for ungdom. Det er derfor viktig å profilere de maritime næringer slik at den blir spennende og tiltrekker seg denne gruppen. Her er det dog veldig viktig å huske på at innholdet må stå til forventningene. Næringen må ikke fremstille seg som noe den ikke er! Dette var også utgangspunkt når Maritimt forum og næringen i fjor lanserte nettkampanjen ”ikke for alle[1]”, og jeg vil gi næringen skryt for å være på riktig spor her. 

Når dere nå er i ferd med å ta samarbeidet et skritt videre, håper jeg dere merker dere Regjeringen synspunkt på de utfordringene næringen har.  

Samarbeid og samordning

Skipsfartsmeldingen som kom i 2004 ga en del signaler om ønske om samordning av maritim utdanning: ”På denne bakgrunn mener Regjeringen at antall læresteder bør reduseres fra dagens nivå. Regjeringen ønsker et tettere samspill mellom høyskolene og tekniske fagskoler enn hva tilfellet er i dag. En samordning av maritim sertifikatgivende utdanning vil kunne bidra til å styrke fagnivået i teknisk fagskole.Et helhetlig maritimt opplæringssenter vil også kunne styrke det maritime næringsmiljøet i Norge. Regjeringen ønsker en konsentrasjon om noen få maritime opplæringssentra. Slike samlokaliserte maritime utdanningssentra vil imidlertid kunne forutsette en felles satsing mellom stat, fylkeskommune og næringen selv.”   

Meldingen ga med andre ord klare signaler til utdanningssektoren om hvilken utvikling en ønsket framover. Den ble imidlertid i liten grad blitt fulgt opp i sektoren, med unntak av det maritime miljøet i Vestfold. Fra høsten 2006 foretok Høyskolen i Vestfold og Fagskolen i og Vestfold maritime fagskole en samordning av sertifikatfagene. Utdanningstilbudene er nå samlokalisert, og det legges felles timeplaner. Selve sertifikatene tas ved fagskolen, mens bachelorstudiene, forskning og et framtidig masterstudium ligger på høgskolen. Utdanningsinstitusjonen har også fått med seg lokalt samfunns- og næringsliv sterkt inn i prosjektet.  

Utenom Høgskolen i Vestfold har ingen av de øvrige høyere utdanningsinstitusjonene som tilbyr maritim utdanning gått like langt i samarbeidet. Samarbeidstiltak er i stor grad fortsatt begrenset til lokale aktiviteter; etter- og videreutdanningstilbud, lærerutveksling og avtale om felles bruk av simulatorer. Flere har samarbeidsavtaler med fagskolen, dog noen har opprettet typer maritime utdanningssenter for kursvirksomhet, sambruk av utstyr og lignende.  

Kunnskapsdepartementet er derfor meget tilfreds med at utdanningsmiljøene i den nordlige landsdelen nå er kommet så langt at dere tar initiativ til å formalisere og strukturere samarbeidet for hele landsdelen. 

Samarbeidsavtalen dere nå diskuterer vil altså bli underskrevet av de fire nordligste fylkeskommunene, av Marint forum nord, Høgskolen i Tromsø og av Opplæringskontoret for Forsvaret. Avtalen dekker forhold som yrkesorientering, læreplasser, rekruttering, formidling, kvalitet og relevans –så vidt jeg kan se det aller viktigste i et slikt samarbeide. Det er veldig gledelig at dere har kommet så langt!

Kompetanse

Et av kjerneområdene i strategien er som nevnt satsing på kompetanseutvikling. 

Kompetanse er svært viktig for utviklingen av de maritime næringers konkurransekraft og verdiskapingsevne. Veksten i verdensøkonomien og utviklingen innen offshorevirksomheten har gitt gode tider for de maritime næringer, og med dette følger et stort rekrutteringsbehov. Behovet for arbeidskraft vil øke i årene som kommer. Det er vanskelig å anslå det nøyaktige behovet, men tenketanken Mandagmorgen har anbefalt[2] at de maritime næringer bør planlegge ut fra et årlig rekrutteringsbehov på minst 5 000 personer. Dette er en tøff utfordring, når vi vet at det ved norske maritime utdanninger kun er like i overkant av tusen studenter og elever. Regjeringen arbeider derfor for å gjøre det enklere å hente arbeidskraft fra utlandet.  

På den andre siden det jo klart at vi også må få flere dyktige kandidater til å gjennomføre maritim utdanning her i landet. Derfor har Regjeringen satt inn store ressurser på tiltak, både for å øke rekrutteringen og for å styrke kvaliteten på utdanningstilbudene. 

Jeg håper derfor at et styrket samarbeid vil bidra til å utvikle gode opplegg når studentene og elevene skal ut i praksis- og læreopphold. 

Behovet for kompetanse gjelder i hovedsak økt rekruttering av sivilingeniører, ingeniører, siviløkonomer, jurister, og fagutdannede innen maritime fag.

Foruten gradsutdanninger innen høyere utdanning er det en rekke aktiviteter som krever maritime sertifikater, og mange bedrifter ønsker arbeidstakere med maritime sertifikater. 

I likhet med flere bransjer innen norsk industri rammes de maritime næringer av mangel på ingeniører, sivilingeniører og kandidater med teknisk-naturvitenskapelig utdanning. Regjeringens satsing på realfag vil derfor også komme de maritime næringer til gode, og søknadstallene til realfaglige utdanninger har økt siden realfagsstrategien ble lansert i 2006. Fra og med høsten 2009 vil realfagene stå enda sterkere ved utgangen av videregående skole, for dette året tas nemlig ordningen med såkalte bonus- og fordypningspoeng bort, realfagspoeng vil da være det eneste insitamentet som kan legges inn i tillegg til karakterene. Forhåpentlig vil dette gi effekt også for den maritime næringen. 

Regjeringen ønsker økt satsing på å utvikle maritim kompetanse og bevilget i statsbudsjettet for 2008 i underkant av 40 millioner kroner ekstra til kompetansefremmende tiltak. 

Midlene er fordelt slik:

•       10 mill. kr. til utstyr

•       8,5 mill. kr. til kompetansetiltak for lærere

•       5 mill. kr. til Norsk Maritime Utdanningssenter (Vestfold)

•       5 mill. kr. til skoleskipet GANN

•       5 mill. kr. til professor II-/lektor II-stillinger 

Samlet ble det avsatt for 2008 252 mk til forskning, innovasjon og kompetansetiltak innen dette området, ca 100 mk over nivået fra 2007.  

Som dere er kjent med har Kunnskapsdepartementet utlyst midler til kompetansehevingstiltak, og vil i februar begynne å se på disse. Vi har også registrert at det er kommet søknader fra flere utdanningsinstitusjoner i den nordlige landsdelen –men det er selvsagt for tidlig å si hvorvidt disse vil få tilslag.[3] 

Forskning og innovasjon

Ser en nærmere på strategien så vil en registrere flere viktige satsingsområder. Disse kan nevnes:

• Maritim utvikling under Innovasjon Norge
• Maroff – program under forskningsrådet
• Marinteks grunnbevilgning under forskningsrådet
• Strategisk næringsrettet forskning innen maritim teknologi under forskningsrådet
• Miljøprosjekter i de maritime næringer og utvikling av nærskipsfartsflåten under Innovasjon Norge 

Sist men ikke minst må vi nevne følgende to viktig tiltak:

• Centre for Ships and Offshore structures under forskningsrådet
• NCE Maritime Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA 

Jeg har fire kommentarer eller spørsmål til akkurat denne delen: 

1. Bransjen har altså et Centre of expertise og et Senter for fremragende forskning. Det første ligger ved NTNU og de andre på Møre. Mao. er det ikke slik at alt må ligge i Oslogryta eller på østlandet.
2. Brenselscelleprogrammet Fellowship er særlig spennende med tanke på sterkt reduserte utslipp fra skipsfarten i årene framover. Miljø vil bli mer og mer viktig og snakker en for eksempel om et O L i Tromsø, vet vi at sjøtransport over sundet vil være en mulighet. Da er det viktig at transporten skjer med laveste mulige utslipp.
3. Samlete bevilgninger har økt sterkt - fra 70 mk i 2005 til 212 mk i 2008 eller årlig med rundt 65 %. Svært sterkt dersom en sammenligner med det samlede forsknings- og innovasjonsbevilgningene. NB! sjekkes at er riktig – tatt fra strategien s. 35.
4. Hva er Nord-Norges andel av dette? Jeg vet ikke og håper på noen svar under konferansen her.

Internasjonalt

De maritime næringer er globale og rekrutterer en stor del av arbeidskraften utenfor Norge. Dette gjelder i første rekke sjøfolk, men også personell til den landbaserte industrien. Kombinasjonen av en meget sterk internasjonal orientering og høyt kompetansenivå gjør at tilrettelegging for økt mobilitet av personell er. Næringene er avhengig av at norsk personell og kompetanse kan benyttes utenfor Norge, og motsatt at utenlandsk personell og kompetanse kan engasjeres i Norge uten at de administrative konsekvensene er for store. Men, sikkerheten må stå sentralt i dette, så god språkopplæring må følge bruken av mer internasjonal arbeidskraft. 

Som jeg også nevnte innledningsvis vil det for den maritime næringen ikke være ønskelig og tilstrekkelig å rekruttere norsk ungdom alene. De maritime næringer har vært internasjonalt over lang tid, men det internasjonale arbeidsmiljøet gjenspeiles i liten grad i utdanningssystemet. Kvaliteten på maritim utdanning i Norge bør være så god at vi kan tiltrekke oss utenlandske studenter og forskere. Regjeringen ønsker å bidra med stipendordninger for å rekruttere utenlandske studenter til maritim utdanning, og har bevilget 2 millioner kroner til dette. 

I løpet av 2008 får vi en melding om internasjonalisering av høyere utdanning, og noe av det som omtales her vil nok kunne bli en del av meldingen. Mye av det vi snakker om her har også å gjøre med regjeringens nordområdesatsing selv om mye av det jeg har referert over ikke rapporteres i UDs oversikt i siste budsjettdokument. Selv om vi ikke rubriserer maritim satsing under nordområdestrategien så er alle tiltak i nord i prinsippet en del av dette. Spesielt kunne vi da nevne: Seiling i arktiske strøk, særlig i farvannene rundet Svalbard, operasjoner i følsomme havområder, tanktrafikken langs kysten (Russland til USA og Europa), ny transportkanal Narvik –Kina og skipstrafikken i tilknytning til dette, og sist, men ikke minst – den nordlige sjøruten.  Alt dette har å gjøre med maritime utfordringer. Statsråden har gitt meg i oppgave spesielt å følge arbeidet mer internasjonaliseringsmeldingen og nordområdesatsingen.

Jeg skal nå spent følge med og ta med meg lærdom fra dette seminaret.
Lykke til og takk for oppmerksomheten!