Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fusjonerer

Statssekretær Jens Revolds tale på pressekonferanse i forbindelse med fusjon Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø. Universitetet i Tromsø, 23. april 2008.

Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø fusjonerer

Kjære venner – det er svært, svært hyggelig å stå her – nesten som hjemme  i si egen stue så å si. Jeg kunne jo dessverre ikke være tilstede ved 40-årsjubileet, så vi tar det nå. Dette er jo en god anledning, vi skal nå se framover mot de årene som kommer og som vil være viktige år for Universitetet. 

Jeg kommer for å bringe en formell bekreftelse: Kunnskapsdepartementet gir sin prinsipielle tilslutning på at det skal skapes et nytt universitet i Tromsø ved at Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø fusjoneres.  

Universitetet i Tromsø ble vedtatt opprettet i 1968 som svar på samfunnsbehov i Nord-Norge. Høgskolen i Tromsø har røtter tilbake til Seminaret på Trondenes i 1826.  

Mange har pekt på at UiT antakelig er det beste regionalpolitiske virkemiddel vi har sett i Norge og kanskje i Norden. Men UiT har selvsagt også de ordinære universitetspolitiske nasjonale oppgavene som gjelder for de øvrige – sikre en god og relevant høyere utdanning og forskning!  Og jeg tar det med en gang – UiT har i dag den høyeste  vekst i søkertallene etter primærsøkere blant de 7 universitetene vi har i landet,  med 5.4 %. Det er bra! 

Vi har etter 1970 fått nye høgskoledannelser og sterkt utvidet studiekapasitet i alle de tre nordnorske fylkene. 7 av 26 statlige høgskoler befinner seg i Nord-Norge.

Utdanningsmulighetene har endret levekårene ikke bare for dem som har fått anledning til å ta utdanning, men også for dem som har nytte av høyt utdannet personell som gir dem kvalitativt gode tjenester. Nærvær av kompetansemiljøer gir vekst.  

Ikke før har universitetet feiret sitt 40-årsjubileum før det skal endres:

-          det blir større i antall studenter og ansatte

-          det blir faglig bredere

-          noen vil kunne si faglig romsligere

-          det blir en sterkere organisasjon 

Vi får nå et universitet med rundt 8000 studenter, et tall som gjør at vi er på linje med de øvrige mellomstore universitetene,  men det skal vektlegges at UiT på linje med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim har alle de sentrale fagområdene med i ”porteføljen”. 

Høgskolen i Tromsø har frivillig valgt en strategi som vil utslette den som egen institusjon. Kanskje mange vil si at det er den modigste beslutningen. Bak den ligger en overbevisning at det er til beste for de utdanninger høgskolen har ansvaret for; utdanninger som er av avgjørende betydning for å gi lokalsamfunnene i landsdelen kompetanse innen skole og barnehage, helse og velferd, økonomi og teknologi.

Mange er opptatte av høgskolenes rolle, det være seg profesjons- eller fagutdanning. Tyngde er  viktig, for eksempel kan det nevnes at Høgskolene i Oslo, Sør-Trøndelag og Bergen er større en dagens UiT. Sett fra mitt ståsted i Kunnskapsdepartementet ser jeg mange store og ”tunge”  institusjoner som har mye å tilby – også i forhold til de mer ”nordlige” problemstillingene.  

Det nye universitetet kan skapes fordi det ligger vilje hos begge parter om å gå sammen for ”mot rikare mål å trå.”[1]

Dette bunner i en felles erkjennelse av at det gagner landsdelen, fordi

-          det gir befolkningen det beste og bredeste studietilbudet

-          samtidig gjøres  målrettet satsing på spissområder innen forskning

-          det gir mulighet for faglig fornyelse

-          det gir styrke  i forhold til regionale, nasjonale og internasjonale oppgaver og Nord-områdesatsingen

-          det gir strategisk handlekraft 

Når det gjelder det internasjonale og Nordområdesatsingen har jeg lyst til å nevne to forhold:

Vi holder nå på med en stortingsmelding om internasjonalisering av høyere utdanning.  Her er miljøene i nord bedt om å spille inn. Vi setter videre vår klare lit til  institusjonene i nord når det gjelder innsatsen i og forholdet til Russland  gjennom  Barentssamarbeidet.  Det siste nye her er at UiT tar et ansvar for Barentsinstituttet i Kirkenes.  

Dere har i prosessen identifisert samarbeidsflater og felles fagmiljøer på fem hovedområder: helse, teknologi, økonomi, lærerutdanning og kunst og kultur. Bare for å kommentere det siste – vi ser at kulturen spiller en stadig større rolle i næringssammenheng og  i internasjonal satsing er kulturens betydning av svært stor betydning.

Dere forutsetter at fagmiljøene i tillegg til å styrke hverandre vil åpne for nye faglige bruspenn på tvers av fagområdene.

Å styrke næringslivsinnretningen i forskning og utdanning inngår i Regjeringens Nordområde-strategi. 

Jeg vil gratulere de to institusjonene med den prosessen dere har lagt bak dere.

Det har tatt tid fra dere nærmet dere hverandre første gang, via fasen Venner for livet. Så valgte dere fusjon – dette er intet tvangsekteskap. Det er  i alle fall et fornuftsekteskap. Dere har ivrig argumentert for det – bedt om det. Det synes også å være varme følelser til stede!

Det foregår en debatt om institusjonslandskap i kjølvannet av Stjernø-utvalgets innstilling. Kanskje kan prosessen i Tromsø synliggjøre et eksempel for andre høyere utdanningsinstitusjoner når de skal vurdere samarbeid med andre og sin egen plass i institusjonsmønsteret.  Igjen ”Tromsø går foran” – eller ”hva er det med denne byen? ” – er det ikke det de sier.

Det pågår en debatt om ny fakultetsstruktur ved den sammenslåtte institusjonen. Jeg skal vokte meg vel for å si for mye her, men jeg har forstått at det kan ende med tre fakultet ved institusjonen; et samfunnsvitenskapelig/humanistisk, et medisinsk og et naturvitenskapelig. Det går an å gjøre dette på mange måter – ved UC Berkeley møtte vi et College of Science der Humaniora, Sosiologi og Biologisk vitenskap befant seg innen en og samme institusjon! Derfor er det viktig å ta vare på sentrale institutt dere har i dag – det eventuelt å gi fra seg en avdeling eller et institutt med en nasjonal rolle bør en vurdere særdeles grundig.  

I tråd med en ny og god praksis vår statsråd har innført i departementet vil jeg slutte med å lese et dikt dere kjenner godt – nemlig Rolf Jacobsens dikt Nord:

Se oftere mot nord

Gå mot vinden, du får rødere kinn

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel, sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere. Det er langt dette landet.

Det meste er nord. 

Med dette vil jeg overrekke rektorene for de to institusjonene brevet fra statsråd Tora Aasland. I dette  gir departementet sin prinsipielle tilslutning til fusjonen. Videre framkommer det tydelig at det fortsatt er lokale prosesser som må gjennomføres innen formell beslutning fattes i statsråd. Avhengig av de lokale prosessene vil departementet kunne fremme forslag om kongelig resolusjon høsten 2008. Søknad om midler til finansiering av deler av prosessen vil bli behandlet i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen. 

Hjertelig takk for oppmerksomheten!