Utdanningskvalitetsprisen 2008

Statssekretær Jens Revolds tale ved tildelingen av Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet - Utdanningskvalitetsprisen 2008,   på NOKUT-konferansen 29. - 30. april 2008 på Hamar.

 

Kjære venner! Godtfolk!

Det er spennende å være til stede ved denne anledningen. For mitt vedkommende er det første gang. Så vidt jeg forstår er dette den sjette konferansen, og åttende gang Utdanningskvalitetsprisen er utdelt. Thank you so much as well Professor Barr for your inspiring and interesting presentation, even though I believe general student fee is not and will not be an agenda of this government. 

Jeg må legge til at dette vel er en første opptreden for meg her på Hamar, selv om jeg har hatt anledning til å besøke både høgskolen på Lillehammer og på Gjøvik. 

NOKUT. Elsket? Fryktet? Eller bare verdt et skuldertrekk? Det som er sikkert er at NOKUT krever, og NOKUT gir muligheter. Historien har vist at er det noe NOKUT ikke har blitt møtt med, så har det vært skuldertrekk. Om det da ikke har blitt et skulderløft til ørene, for at nervøsiteten for å ikke være ”god nok” ikke skulle bli for påtagelig! Men det er vel slik det skal være for at vi skal prestere godt når det gjelder.  

For to år siden ble det på NOKUT-konferansen fremlagt flere scenarier for hva slags rolle NOKUT har innen norsk utdanning.

1. Det ene var NOKUT som departementets forlengede arm. Det ligger i den tolkningen at det er statsråden og byråkratiet i KD som egentlig er de som trekker i trådene: Det ”strenge” og ”styrende” NOKUT.
2. Det andre var NOKUT som akademias beste venn: Den mer ”koselige” varianten.
3. Det tredje scenariet var NOKUT som mekler: Skulle vi si ”fredsmekleren”?

Vi kan alle se hva som ligger til grunn for de ulike tolkningene.  

NOKUT har også vært gjenstand for en evaluering.

Det betyr at beskrivelsene av NOKUTs rolle, på godt og vondt, er blitt mer nyansert og faglig vurdert. En gruppe på fem anerkjente forskere har lest rapporter, gjennomført undersøkelser og intervjuer og gjort et dypdykk i flere utvalgte institusjoner.

Et stort arbeide er utført, hele to rapporter med til sammen rundt 90 sider: en orientert mot det internasjonale kvalitetsrammeverket, den andre mot de mer nasjonale forholdene. La oss takke for innsatsen!

Først og fremst kan vi gratulere NOKUT med å få tommel opp i spørsmålet om de møter kravene til medlemskap i det europeiske organisasjonen for kvalitetssikringsorgan ENQA .Disse kravene er sammenfallende med ’Standards and Guidelines’ som ble vedtatt under Bologna-møtet i Bergen i 2005.  

For departementet er det videre særlig to gjennomgående vurderinger som er spesielt interessante:

• Komiteen bemerker at NOKUTs handlingsrom i lov og forskrift er ikke stort nok. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av det oppdraget NOKUT har, og hvordan liknende organ er styrt i resten av Europa.
• På den annen side kommenterer komiteen at NOKUT ikke bruker det armslaget de faktisk har.  

Dette er noe departementet og NOKUT vil ta fatt i, for å finne ut hva som er den gode balanse mellom fastlagte rammer i form av lov og forskrift og NOKUTs handlingsrom for egenutvikling.  

Et annet  punkt omhandler utvikling av kvalitet i forhold til kontroll av kvalitet. Dette er et viktig og utfordrende punkt.  

Utvikling og kontroll
I NOKUT har vi både plassert kontrollfunksjonen for at det virkelig er god kvalitet i utdanningen, og oppgaven å hjelpe til å videreutvikle kvaliteten.  

Det er en krevende øvelse, og det er alltid en fare for at de harde virkemidlene får for mye plass i forhold til dialogen og utvikling. Forholdet mellom kontroll og utvikling er et tema det er særlig viktig at sektoren, NOKUT og departementet har en videre dialog om. 

Ny godkjenningsforskrift for fagskoleutdanning er nå fastsatt av departementet. Det betyr at det åpnes for at tilbydere innenfor avgrensede områder kan selv kan opprette fagskoleutdanning.  NOKUT har ansvaret for å utforme regelverket i detalj. Det blir en stor utfordring, men vi håper at regelendringen på sikt kan bidra til å øke fleksibiliteten i fagskolesektoren. 

Fra departementets side vil oppfølgingen av evalueringen av NOKUT foreløpig bestå av to tiltak:

 

• Den ene er at det vil avholdes en høring om evalueringen 5. juni. Der er alle berørte parter invitert til å komme med sine vurderinger om evalueringen og gi synspunkter på hvordan det norske systemet for å sikre og utvikle kvalitet i utdanningen fungerer. Invitasjon til høringen blir sendt ut i disse dager. Innspillene vil departementet ta med videre i vurderingen av hvilke endringer det eventuelt er behov for i lov og forskrift.
• Det andre tiltaket er å opprette en ressursgruppe for arbeidet med kvalitet i utdanningen. KD ønsker å ta sitt ansvar for en overordnet kvalitetsutvikling i utdanningssektoren på alvor. Gjennom å legge til rette for at alle aktører innen fagskoleutdanning og høyere utdanning kan snakke bedre sammen, tror vi at vi kan legge grunnlaget for stadig bedre utdanninger, og det er jo det som er hele hensikten. Invitasjon til ressursgruppen vil departementet sende ut i nærmeste framtid. 

Gjennom flere av de siste evalueringene og reakkrediteringene som NOKUT har gjennomført, har det særlig vært oppmerksomhet omkring hvordan praksis i utdanningene er organisert og faglig forankret. Dette er viktig: vi ser at flere av profesjonsutdanningene har utfordringer med å sikre at kvaliteten på praksisutdanningen er god.

Det er i praksis studentene får omgjort teoretisk kunnskap til et verktøy, enten det er for å gjøre folk friske eller å hjelpe elevene til å forstå mer av den verden de lever i.  

For å stimulere til økt arbeid med kvalitetsutvikling i høyere utdanning opprettet departementet for noen år siden utdanningskvalitetsprisen. Tilfanget av søknader viser at det arbeides godt rundt omkring i landet, og at prisen trolig har stimulert institusjoner og fagmiljø til å gjøre en enda mer overbevisende innsats.  

Årets priskomité har særlig vektlagt relevansaspektet i utdanningen i sine vurderinger. Det er viktig at det studentene lærer, kan anvendes i arbeidslivet. Ikke minst er det viktig at de lærer hvordan de skal bruke kunnskapen de tilegner seg. Praksis har her en hel sentral rolle.  

Før jeg leser opp juryens begrunnelse, vil jeg på vegne av departementet takke juryens for godt utført arbeid. 

Jeg vil også takke alle institusjonene som har sendt inn bidrag. Det er mye god kvalitetsarbeid som foregår rundt omkring i landet vårt utover dem som i år er de utvalgte til å premieres.
Vi kommer da til selve prisutdelingen. Dette blir jo spennende, som selveste Spelemannsprisen! Jeg må bare innrømme at jeg ikke har gjort dette før, så vi får bare la det stå til. 

Årets komité består av:

Studiesjef Øystein Lund, Det teologiske Menighetsfakultet, Oslo (komitéleder)
Programdirektør Dóra S. Sigurdardóttir, Handelshøyskolen BI, Oslo
Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer
Student Kjetil A. Clementsen, Universitetet i Stavanger.

Administrator i NOKUT: Rådgiver Katrine Nesje

Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris utdeles i år for åttende gang. Prisen har til hensikt å stimulere institusjonene innenfor høyere utdanning til å arbeide systematisk med å fremme og å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger.

Innen søknadsfristen var det kommet inn elleve søknader fra syv institusjoner, åtte fra universiteter, to fra statlige høgskoler, samt en fra en privat høgskole.

Prisens omfang er på én million kroner. Den kan tildeles ett eller flere fagmiljøer ved én eller flere institusjoner: Minste prisbeløp er i følge statuttene kr. 200 000.

Komiteen har vurdert søknadene i henhold til kriteriene for utdanningskvalitetsprisen, der det blant annet uttrykkes at tiltaket i tråd med kvalitetsreformens hensikt ”utføres i et aktivt samarbeid mellom studenter og fagpersonale og andre aktuelle aktører”. I år har komiteen særlig lagt vekt på å premiere kandidater som har arbeidet med studienes kvalitet når det gjelder relevans. Komiteen er kommet fram til at den i år vil anbefale å tildele tre priser: én førstepris og én andrepris og én tredjepris.

Komiteen uttrykker:

3. pris og kr. 200.000 går til: Universitetet for miljø- og biovitenskap, for prosjektet IKT som brobygger i praktisk-pedagogisk utdanning  

Seksjon for læring og lærerutdanning har siden 1999 benyttet IKT som et sentralt element i den praktisk-pedagogiske utdanningen, og tatt sikte på å gjøre IKT til en integrert del av den didaktiske hverdagen for studenter, enten de er på studiestedet eller i praktiske øvinger i skolen.

Prosjektet er et langvarig arbeid med å lage en didaktisk ramme for læring, som i over nær ti år har resultert i en sterk kollektiv innsats av en hel seksjon for å utvikle IKT-bruken på fagdidak­tiske premisser. Den bærende ideen er å søke arbeidsformer der teori og praksis kan knyttes nærmere sammen – som er et nøkkelproblem i all profesjonsfaglig læring. Teknologien benyttes for å bygge broer mellom studiestedets teoretiske basis og praksisskolenes og lærer­studentens praktiske hverdag. Visualiseringer, kommunikasjons­former og formidling i lærings­prosessen knytter studie og praksis sammen til en samhandlingsarena som kan løse opp i de klare skillene mellom teoretisk læring og praktisk erfaring. Lærerstudentene får sin utdannelse i et digitalt miljø som utdanner til den digital kompetansen skoleverket fordrer av sine lærere. 

Seksjonen har i løpet av perioden lykkes med planmessig og konsistent arbeid med de didaktiske ideene gjennom skiftende teknologier og rammebetingelser. De har lykkes med rullerende revisjoner og tilpasset opplegget ut fra erfaringer. De har argumentert overbevisende og fått økonomisk støtte fra SOFF (nå Norgesuniversitetet), departement og andre eksterne og interne aktører, ikke minst sammen med skoleeierne, slik at tiltro og tillit mellom prosjekt og omverden har steget i takt med kvaliteten. Ikke minst har arbeidet resultert i en imponerende produksjon av digitalt undervisningsmateriale og teknologiske løsninger som ligger i fremste rekke. Materialet, teknologien og metodene er også anvendt innad i organisasjonen for å utvikle andre studier og samhandlingsarenaer ved UMB, og med andre institusjoner (HiO, NTNU) og undervisningsmaterialet gjøres tilgjengelig som såkalte ”åpne ressurser”.  

Studieutviklingen har vært ledsaget av vedvarende evalueringer på emnenivå, og arbeidet er rapportert i en lang rekke forskningspublikasjoner. For tiden er en av seksjonens ansatte i ferd med å utvikle en doktoravhandling rundt veiledningstemaet innen prosjektet. 

Praktisk pedagogisk utdanning er en kompleks utdanning som fordrer samarbeid mellom mange nivå og aktører. UMB har her lykkes å bygge gode relasjoner mellom en fagseksjon og studiesteder, tatt i bruk ny teknologi og bygd en organisasjon som videreutvikler ideer om hvordan høy studiekvalitet skapes. Utdanningen er relevant og realitetsorientert. Den er modellskapende for andre praktisk pedagogiske utdanninger, og bidrar til praktisk og teoretisk utvikling på området.   

2. pris og kr. 300.000 går til:

Humanistisk fakultet, Universitetet i Oslo, for Arbeidsrelevansprosjektet innen studier og utdanning.  

Arbeidsrelevansprosjektet innen studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo har hatt som mål å skape økt interesse for studienes arbeidslivsrelevans i det akademiske miljø. Prosjektet har vært et stort satsningsområde i 3 år, og har oppnådd tydelige resultater.

 Det humanistiske fakultet har på en fremragende måte tatt tak i en utfordring som har vært særlig stor ved dette fakultetet, nemlig å i større grad å koble akademiske studier opp mot arbeidslivet som møter kandidatene etter endt utdanning.

På tross av at mange av fakultetets studier tilbyr allmenne og ikke profesjonsorienterte utdanninger, har fakultetet lykkes i å sette økt fokus på hva slags arbeid og hvilke yrker programmene kvalifiserer til. I dette har det også ligget et ønske om tydeligere å kommunisere overfor omverdenen hva studentene lærer ved fakultetet.  

Humanistisk Fakultet har utført et fremragende arbeid på dette feltet, og tiltakene inkluderer blant annet:

• ­         ulike undersøkelser (ferdige kandidater, arbeidsgivere, aktive programstudenter, informasjon fra generelle arbeidsmarkedsundersøkelser)
• ­         en rekke stimuleringsordninger for å fremme flere arbeidslivsorienterte tilbud ved fakultetet
• ­         en godt utbygd karriereveiledningstjeneste for studenter
• ­         en rekke nettverkstiltak overfor potensielle arbeidsgivere  

Humanistisk fakultet har lagt stor vekt på å fremskaffe faktabasert informasjon, samt å evaluere tiltakene på en god måte. Prosjektet har oppnådd å øke motivasjonen for å være opptatt av arbeidslivsrelevans i fagmiljøene, blant administrativt ansatte og hos studentene selv. Gjennom prosjektet har fakultetet også i økende grad maktet å presentere de ferdige kandidatenes kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere. 

Priskomiteen har vektlagt at prosjektet virker svært godt planlagt, at prosjektet er gjennomført på en grundig og gjennomtenkt måte, samt at prosjektet har gitt gode resultater både for studentene og de invol­verte lærerne. Komiteen har særlig vært opptatt av den tette sammenhengen mellom bruken av gode undersøkelser (spesielt kandidatundersøkelsen og arbeidsgiverundersøkelsen) og de konkrete tiltak som er blitt iverksatt.

Prosjektet vil kunne gi nyttige impulser til andre fakulteter og høyskoler som er opptatt av sammenhengen mellom gode faglige studier og relevans for senere yrkesliv. 

1. pris og kr. 500.000 går til:  

Høgskolen i Telemark for prosjektet Y-vei, Yrkesfaglig vei til ingeniør. 

Høgskolen i Telemark startet høsten 2002 med et prøveopptak til ingeniørstudier hvor yrkesfaglige kandidater med fagbrev ble innvilget opptak innen elektrorelaterte fag uten å ha gjennomført forkurs.

Bakgrunnen for prosjektet er en nedgang i søking til ingeniørstudiet, kombinert med økt andel ”svake” søkere fra allmenn videregående skole. Bransjen har fulgt utviklingen og uttrykt sin bekymring.

 

En tverrfaglig prosjektgruppe sørget for ukentlig oppfølging i starten. Igjennom kontinuerlige tilbakemeldinger fra studentkullene og gjennom effektiv kvalitetssikring ble det foretatt justeringer underveis i studiet. Det ble lagt vekt på korrektive tiltak og fra og med 2004 var de fleste korrigeringer iverksatt.

En styringsgruppe har bidratt til å beskrive behovet for ingeniørkompetanse i arbeidslivet. Igjennom hele prosjektet har det vært en god dialog mellom studenter og lærere og ledelse, er en av tilbakemelingene prosjektet får.  

Høgskolen i Telemark kan dokumentere resultater hvor fagbrevkandidatene gjør det signifikant bedre enn ordinære studenter i sammenliknbare teoretiske fag. I tillegg er gjennomføringsgraden betydelig bedre. Høgskolen i Telemark har hatt et godt samarbeid med bransjeorganisasjonene i opprettelsen av studiet og arbeidslivet har tatt godt i mot kandidatene. 

Komiteen har lagt vekt på at Høgskolen i Telemark har hatt et godt samspill med næringslivet, studentene underveis og fagmiljøet for å skape et vellykket utdanningsløp for studenter med yrkesfaglig bakgrunn. Høgskolen har igjennom prosjektet gjennomført en vellykket prøveordning som førte til endring i regelverket for opptak til studier. Ordningen er nå permanent for ingeniørutdanningen.

I tillegg fremheves det at prosjektet kan ha god overføringsverdi til andre studier og høyskoler. Det er nyskapende at kandidater med yrkesfaglig bakgrunn blir faglig likestilt med kandidater med allmennfaglig utdanning og fagplanen for kandidatene skreddersys uten at dette går ut over kvaliteten på ingeniørutdanningen.